Av Jonas Iversen
Publisert: 14. januar 2022
1. Ukraina
Konflikten i Ukraina har i flere år vært stabilt fastlåst, men blusset på ny opp igjen i 2021. Våpenhvileavtalen som ble inngått etter Ukraina fikk ny president i 2019, falt sammen.
Russland plasserte over 100 000 soldater på grensen til Ukraina våren 2021. Mange av dem ble fjernet noen uker etterpå, som følge av samtaler mellom Putin og Biden. Men siden november har mange russiske styrker på ny blitt plassert i grenseområdet.
Ukraina-konflikten, som også er en konflikt mellom Russland og NATO, er nå mer spent enn noen gang, i hvert fall siden Russland tok Krimhalvøya med militærmakt i 2014.
2. Etiopia
Konflikten i Etiopia er fokusert i det nordlige Tigray-området. Statsminister Abiy Ahmed beskriver lederne i opprørsgrupen TPLF i Tigray som maktsøkende forkludrere, innbitt på å ødelegge hans moderniseringsplaner for landet. Tigray-lederne derimot hevder de kjemper i selvforsvar, og ser på Abiys reformplaner som et angrep på de lokale regionenes rett til selvstyre.
Ingen ser ut til å vinne militært med det første. Mer krig vil samtidig være katastrofalt. Krigføringen har allerede drept titusenvis av mennesker, og fordrevet millioner fra sine hjem. Alle partene i krigen anklages for krigsforbrytelser. Store deler av Tigray beveger seg mot en sultkatastrofe.
3. Afghanistan
Siden Taliban tok over makten i Afghanistan i august 2021, har landet beveget seg mot en humanitær katastrofe. FNs beregninger tilsier at millioner av barn kan stå i fare for å sulte i hjel. Vestlige ledere har mye av skylden.
Taliban-regjeringen har ikke penger til å betale de statsansatte. Økonomien har stoppet opp, og landet er i tillegg offer for en tørke. Selv om voldsnivået i landet har gått betydelig ned sammenlignet med for ett år siden, fortsetter maktkamp og krigføring mellom Taliban og terrorgruppen IS sin lokale gruppe i Afghanistan.
Vestlige ledere bærer mye av ansvaret for situasjonen som det afghanske folk er i nå. Den umiddelbare stansen i bistand har vært katastrofal. FN beregner at 23 millioner mennesker, over halvparten av befolkningen, vil lide av sult i løpet av vinteren. Fremskrittene som ble gjort de siste tjue årene innen helse og utdanning forvitrer.
FN og USA, som har lempet noe på sanksjonene for å tillate nødhjelp, burde tillate normal økonomisk aktivitet. Alternativet er å la afghanere dø, inkludert millioner av barn. Av alle tabbene Vesten har gjort i Afghanistan, vil dette være den som etterlater seg det styggeste inntrykket, ifølge International Crisis Group.
4. USA og Kina
USA ser på Kina som en motstander. Bidens strategi er å sørge for at USA forblir den dominerende makten i havområdene rundt Kina, parallelt med at den kinesiske militærstyrken vokser. USA ser på et sterkere Kina i regionen som en større trussel enn å føre en konfronterende Kina-politikk.
Kina derimot hadde håpet at konfrontasjonen med USA var over med Trump. De har nå blitt mer bekymret for USAs Kina-politikk under Biden enn de var under Trump, som de håpet representerte et avvik.
Marerittsenarioet – der Kina forsøker å ta over Taiwan med makt, og USA føler seg presset til å komme Taiwan til unnsetning – er ikke sannsynlig foreløpig. Likevel er den pågående konfrontasjonen mellom verdens mektigste land risikofylt, og påvirker samtidig andre viktige områder innen verdenspolitikken.
Kina er for eksempel mindre fristet til å samarbeide om å løse klimakrisen, så lenge USA snakker om forholdet deres som konkurrerende.
5. Iran mot USA og Israel
Da Joe Biden tok over som president, lovet han at USA skulle komme tilbake til atomavtalen med Iran, som hans forgjenger Donald Trump hadde forlatt i 2018. Biden-administrasjonen mistet mye tid med å få gjenopplivet atomavtalen, all den tid de krevde at Iran måtte endre sin politikk først, uten selv å vise noen tegn til å komme dem i møte.
I juni 2021 ble det klart at Ebrahim Raisi skulle bli Irans neste president. Han varslet en tøffere posisjon overfor USA enn hans forgjenger. Den tøffere tonen skulle vise seg å stemme i forhandlingene som fulgte noen måneder etter.
En kollaps i forhandlingene er en reell mulighet. Det ville vært en katastrofe. Da øker sannsynligheten for at USA godkjenner eller deltar i israelske angrep mot iranske atomreaktorer, som i sin tur øker faren for at Iran svarer med dødelige angrep flere steder i Midtøsten, ifølge International Crisis Group.
6. Jemen
Krigen i Jemen forsvant litt fra medienes overskrifter i 2021, men forblir katastrofal og kan bli verre.
Houthi-opprørerne har omringet og delvis inntatt det oljerike distriktet Marib. Marib har lenge vært et viktig holdepunkt for president Hadi, som fortsatt har makten der.
Skulle Hadi miste distriktet til houthiene, ville det vært et nytt vendepunkt i krigen. Det ville svekket hans legitimitet som landets president, blant annet siden Marib er Hadi-regjeringens siste bastion i nord.
Om houthiene skulle overta Marib og vinne kampen mot Hadi-regjeringen, vil ikke krigen bli avsluttet av den grunn. Anti-houthi-styrker i sør vil fortsette kampen. Houthiene vil sannsynligvis også fortsette krigføringen mot Saudi-Arabia, som grenser i nord.
7. Israel-Palestina
Det siste året var vitne til den fjerde og mest ødeleggende Israel-Gaza-krigen på over et tiår. Krigen viser på ny at den såkalte fredsprosessen er død, og at tostatsløsningen ser mindre sannsynlig ut enn noen gang.
Det som utløste krigen denne gang var hendelser i det okkuperte Øst-Jerusalem. Israel truet med å kaste ut palestinske beboere i nabolaget Sheikh Jarrah. Det førte til en elleve dager rakettutveksling mellom Israel og Hamas, mot og fra Gazastripen, der over 250 mennesker ble drept, nesten alle palestinere.
Det er måter å få roet konflikten på. Partene kan inngå en langsiktig våpenhvile, og Israel kan slutte å fordrive palestinere. Partene kan også returnere til de avtalene som lenge ble respektert rundt de religiøst viktige stedene i Jerusalem.
Men slike ordninger løser ikke den underliggende konflikten. Enda bedre vil være å få slutt på Israels straffefrihet for brudd på palestinernes rettigheter. At diplomater kun fortsetter å snakke om tostatsløsningen, når utviklingen på bakken tilsier noe annet, er bare med på å legitimere Israels faktiske annektering av Vestbredden.
Det er, med andre ord, på tide at omverden forholder seg til situasjonen slik den er på bakken, hevder International Crisis Group.
8. Haiti
Haiti har lenge lidd under politisk krise, naturkatastrofer, og krigføring utført av væpnede gjenger. I juli 2021 ble landets president, Jovenel Moïse, drept i sitt hjem. Et jordskjelv ødela mye av den sørlige delen av Haiti i august. Og gjenger stod bak en rekke kidnappinger i hovedstaden, som har gjort internasjonalt bistandsarbeid i landet ekstra vanskelig.
På toppen av det tok kriminelle over oljeforsyningen, som førte landet i full bråstopp i november. I tillegg ligger Haiti bak andre land i Latin-Amerika på utdeling av koronavaksiner.
2021 ble et spesielt krevende år for Haiti, som bidrar til at 2022 ikke ser noe mindre mørk ut. Det er behov for lov og orden, og internasjonal støtte.
Den haitiske befolkningen vegrer seg med tanken på å opprette en ny FNs fredsbevarende operasjon i landet, for ikke å snakke om en militær intervensjon fra USA. Men uten hjelp utenifra er det vanskelig å se hvordan Haiti skal komme seg ut av landets mange problemer, ifølge International Crisis Group.
9. Myanmar
Militæret tok ytterligere grep om makten i Myanmar da de gjennomførte et kupp i februar 2021. Siden da har militærregimet slått ned på fredelige protester, med flere hundre drept.
Hvis generalene håpet å gjenvinne kontrollen over den sivile politikken, har det vist seg å være en feilvurdering. Kuppet, og den påfølgende undertrykkingen av befolkingen, har ført til massiv motstand mot militærets innblanding i politikken. Motstanden tar form både som ikkevoldelig, sivil ulydighet, og som væpnet konfrontasjon mot militæret.
Etniske minoriteter har lenge blitt uglesett av majoriteten i Myanmar, og blitt beskyldt for en rekke av landets problemer. Militærregimets brutale fremferd mot både minoriteter og folk flest, har gjort at flertallsbefolkningen har blitt mer positive til de etniske minoritetenes krav om maktfordeling.
Situasjonen har ført til betydelig samarbeid mellom minoriteter og flertallet, ved at de har felles interesse i å stå opp mot militærregimet, som er i ferd med å styre landet utfor stupet.
Blant de etniske minoritetene som kjemper med ryggen mot veggen i Myanmar, er rohingyaene.
10. Militante islamister i Sahel
Siden 2017, da terrororganisasjonen Den islamske staten (IS) mistet sitt såkalte kalifat i Midtøsten, har flere land i Afrika slitt med noen av verdens verste kamper mellom stater og jihadister.
Store deler av Sahel er offer for slike blodige kamper. Slike konflikter rammer blant annet Mali, Niger og Burkina Faso.
Boko Haram har mistet kontrollen i de områdene i Nigeria som de en gang hadde. Terrorgruppen har blitt fragmentert, men utgjør fortsatt et stort sikkerhetsproblem i området rundt Tsjad-sjøen.
Øst i Afrika forblir al-Shabaab kontinentets lengstlevende islamistiske opprørsgruppe. Den har overlevd over 15 år med væpnet konflikt mot seg. Al-Shabaab har fortsatt maktsenteret sitt i Somalia, men angriper nabolandene jevnlig.
De islamistiske opprørsgruppene ser seg selv ofte som en del av terrornettverket til IS eller al-Qaida. De nyeste gruppene av denne typen på kontinentet finner sted nord i Mosambik og øst i DR Kongo.
Hvis den internasjonale støtten forsvinner, øker sannsynligheten for at de islamistiske opprørsgruppene i Afrika vinner frem. Men vektleggingen av å løse disse konfliktene med militære midler har ført til mer vold. For å finne varige løsninger må det legges til rette for å snakke med opprørslederne, hevder International Crisis Group.
Kilde: International Crisis Group