Av Iselin Danbolt
Publisert: 06. desember 2023
En kraftig økning i barnefattigdom ble registrert i 40 av verdens rikeste land mellom 2014 og 2021, ifølge en fersk rapport publisert av FNs barnefonds (UNICEF) globale forskningssenter, Innocenti.
De nye funnene fra UNICEFs forskningsfløy setter søkelys på medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og i Den europeiske union (EU), ifølge UN News.
Ved å analysere barnebidragspolitikken blant gruppen av rikere økonomier, finner rapporten at, til tross for en samlet nedgang i fattigdom på nesten åtte prosent i løpet av syvårsperioden, bor mer enn 69 millioner barn i husholdninger som tjente mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig nasjonalinntekt.
Blant de som klarer seg best i å håndtere barnefattigdom er Polen og Slovenia, etterfulgt av Latvia og Sør-Korea. Noen av de rikeste landene henger etter.
Norge nesten på bunn
Totalt sett ligger Norge på 20. plass i denne oversikten og scorer forholdsvis bra når det gjelder forekomst av barnefattigdom, men ligger nesten på bunnen (eller 35. plass) fordi landet har sett en av de mest drastiske økningene i barnefattigdom siden 2012-2014.
— Konsekvensene av fattigdom på barn er både vedvarende og skadelige, sa Innocentis direktør, Bo Viktor Nylund.
Som han forklarte, betyr dette for de fleste barn at de kan vokse opp uten nok næringsrik mat, klær, skolemateriell eller et varmt hjem. Det hindrer oppfyllelsen av rettigheter og kan føre til dårlig fysisk og psykisk helse.
Livstid med konsekvenser
Konsekvensene av fattigdom kan vare livet ut, advarer rapportens forfattere.
Barn som opplever fattigdom, har mindre sjanse til å fullføre skolen og får dermed lavere lønn som voksne. I noen land vil en person født i et utsatt område sannsynligvis leve åtte til ni år mindre enn en person født i et velstående område, avslører rapporten.
Det fremhever også store ulikheter. På tvers av 38 land med tilgjengelige data, har barn som bor i en enslig forsørgerfamilie over tre ganger så stor sannsynlighet for å leve i fattigdom som andre barn. Barn med nedsatt funksjonsevne og de kommer fra en etnisk eller rasemessig minoritetsbakgrunn har også høyere risiko enn gjennomsnittet.
Ifølge funnene så man stort sett stabil økonomisk vekst blant de undersøkte landene i 2012 til 2019, noe som gir en mulighet til å komme seg etter virkningene av resesjonen i 2008-10.
Overraskende forskjeller
Men mens flere land minsket barnefattigdom, så noen av de rikeste landene det stikk motsatte.
Rapporten viser også at land med nokså lik nasjonalinntekt, som Slovenia og Spania, opplevde store forskjeller i barnefattigdom – henholdsvis 10 prosent og 28 prosent.
Barns levekår kan forbedres uavhengig av et lands rikdom, bemerker rapporten. For eksempel har Polen, Slovenia, Latvia og Litauen – ikke blant de rikeste OECD- og EU-landene – oppnådd viktige reduksjoner i barnefattigdom: minus 38 prosent i Polen og minus 31 prosent i de andre landene.
I mellomtiden så fem høyere inntektsland – Storbritannia (+20 prosent) og Frankrike, Island, Norge og Sveits (alle rundt +10 prosent) – den største økningen i antall barn som bor i husholdninger som har hatt økonomiske vanskeligheter siden. 2014.
Kontantytelser kommer langt
For å utrydde barnefattigdom bør myndigheter og andre aktører raskt utvide sosial beskyttelse for barn, inkludert barnetrygd og familieytelser for å supplere familiens husholdningsinntekt, ifølge forfatterne.
Man burde sikre at alle barn har tilgang til grunnleggende høykvalitetstjenester – som barnepass og gratis utdanning – samtidig som man skaper jobb- og sysselsettingsmuligheter med bra nok lønn og familievennlig politikk. Tilpassede tiltak trengs for å møte de spesifikke behovene til minoritetsgrupper og husholdninger med en enslig forsørger.
— Kontantstøtte har en umiddelbar fattigdomslindrendeeffekt, understreker Nylund. Beslutningstakere kan støtte husholdninger ved å prioritere og øke barnetrygd og familietrygd, la han til, og inviterte regjeringer til å se nøye på politikken som har vist seg vellykket over tid, mener han.