Veien videre for FN-sambandet: Ny strategi vedtatt!

FN-sambandet har et viktig oppdrag i å styrke tilliten til internasjonale avtaler og samarbeid, og gi barn og unge – men også voksne – troen på at det finnes løsninger og muligheter for å endre verden.

FN-sambandets landsmøte, som fant sted 25. mai i Næringslivets hus, bekreftet at det er viktigere enn noensinne å snu negative trender, og skape en bedre fremtid. Som svar på disse utfordringene ble en ny strategi for perioden 2024-2027 vedtatt, og et nytt FN-sambandstyre – for de neste to årene – ble stemt inn. Fremover vil FN-sambandet derfor prioritere innsatsen som fremmer økt oppslutning om FN og tiltro til at FNs løsninger er svaret på de krisene verden nå står i.

Mer FN-engasjement trengs

Pandemi, krig, klimaendringer og inflasjon har ført til en økning i ulikheter, i antall fattige, flere som er drevet på flukt og flere som rammes av sult. Presset øker mot demokrati, menneskerettigheter og internasjonalt vedtatte normer, inkludert FN selv. Det høye antallet kriser og negative hendelser har ført til ustabilitet og usikkerhet i verden.

— Fra regjeringens side ønsker vi en sterk oppslutning rundt FN og internasjonalt samarbeid, sa statssekretær Erling Rimestad fra Utenriksdepartementet innledningsvis. 

Bak dette trenger vi mer FN-kunnskap her i Norge. FN-sambandet er avgjørende for å sikre engasjementet og spre kunnskap om hva multilateralt samarbeid innebærer, understreket han.

FN-sambandet har, siden 1946, hatt som hovedoppgave å informere om FN og FNs arbeid, med barn og unge, og skoleverket som hovedgruppe.

— Bare i 2022 traff vi over 120 000 personer gjennom arrangementer, rollespill og FN-filmer, fortalte Anne-Cecilie Kaltenborn, direktør i NHO Service og Handel og styreleder i FN-sambandet.

Den nye strategien, som gjelder for 2024 til 2027, satser på å fornye FN-sambandet innenfor tre hovedområder. Disse skal motivere og være førende for FN-sambandets prioriteringer og endringsprosesser i strategiperioden.

Barn og unge: Fortsatt vår viktigste målgruppe

Barn og unge trenger kunnskap og erfaringer som gir dem tro på at verdenssamfunnet kan finne løsninger sammen. FN-sambandets aktiviteter skal i perioden nå flere barn og unge, med et dynamisk og handlingsrettet innhold. I dag har FN-sambandet over 750 medlemsskoler, med undervisningsopplegg for lærere lett tilgjengelig på fn.no. I tillegg besøker organisasjonen flere hundre skoleklasser hvert år med FN-rollespill, film og foredrag. Gjennom utvikling av nye aktiviteter og samarbeid vil vi øke rekkevidden og styrke avtrykket vårt hos barn og unge i skolene. En viktig del av dette arbeidet vil bli å søke å nå barn og unge på andre arenaer enn i skolen.

Være synlige i samfunnsdebatten

FN-sambandets formål er «å formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale, fredelige, rettferdige og bærekraftige løsninger». Fremover vil FN-sambandet prioritere å gå i debatt med spisse og prioriterte budskap som underbygger internasjonalt samarbeid via FN som den beste veien i møte med kriser og andre negative, globale trender.

Sikre merverdi som medlemsorganisasjon

FN-sambandet har i dag over 50 medlemmer, som representerer et bredt spekter av den norske befolkningen. FNs bærekraftsmål 17 – samarbeid for å nå målene – er selve nøkkelen til å lykkes med bærekraftsagendaen, og det ligger i FN-sambandets navn at det skal være et nettverk og en møteplass.

De siste årene har medlemssamarbeid fungert bra, men posisjonen som et samband på en strategisk og bevisst måte har i liten grad vært utnyttet.

I perioden 2024-2027 vil strategiske samarbeid med våre medlemmer søkes. Ved å etablere tettere og mer systematiske samarbeid over tid og bygge allianser med organisasjonene i enkeltsaker, vil vi skape gjensidig nytteverdi, noe som vil gi FN-sambandet større rekkevidde både nasjonalt og lokalt.

Nytt styre stemt inn

FN-sambandets styre representerer en rekke organisasjoner, og sitter i to år. Det består av en styreleder, nestleder, og seks medlemmer i FN-sambandet. En representant for de ansatte møter i styret med fulle rettigheter. Sammensetningen av styret reflekterer – så langt som mulig – bredden av medlemsorganisasjonene som medvirker i FN-sambandet, og de spiller en viktig rolle i å vedta virksomhetsplaner og budsjett, og ha det overordnede ansvaret for FN-sambandets strategi, som grunnlaget for organisasjonens virksomhet.

Det nye styret ble valgt på landsmøtet. Anne-Cecilie Kaltenborn fortsetter som styreleder, og det samme gjelder styrenestleder Margrethe Bjørge Katanasho fra LNU. Nye medlemmer valgt inkluderer Ingunn Blauenfeldt Christiansen fra NHO, Øivind Landmark fra KFUK/KFUM, Jon Olav Bjergene fra UNIO og Lene Merete Bakkedal fra Skolenes landsforbund. Kristin Sæther fra LO, Ida Maria Evensen fra Tekna, fortsetter som styremedlemmer, og det samme gjelder FN-sambandets representant for de ansatte, Knut Straume.

Også på dagsordenen

Årets landsmøte hadde en rekke viktige punkter på dagsordenen, i tillegg til vedtaket av den nye strategien og valg av styret. Styreleder holdt Styrets beretninger, og redegjorde for regnskapet for 2021 og 2022. Medlemmene stemte på en ny valgkomité, og nye kontingentsatser.

FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu ledet også en panelsamtale om FNs utfordringer og styrker i møte med verdens kriser, som samlet Anne Poulsen, nordisk direktør i Verdens matvareprogram (WFP) i København, Arvinn Gadgil, direktør Oslo Governance Center, FNs utviklingsprogram (UNDP) i Norge, og Kim Gabrielli, administrerende direktør, UN Global Compact i Norge.

— Vi, som verdenssamfunn, må lykkes med å snu de negative trendene vi ser i dag, og skape en bedre framtid for framtidige generasjoner, understreket FN-sambandets generalsekretær. 

Et sterkt FN er en forutsetning for å møte krisene, og dette betyr en ny epoke for FN-sambandet, la hun til.