[[suggestion]]
ILO-erklæringer
ILO-erklæringer

Fra ILOs arbeidsdkonferanse 2018. Foto: Crozet / Pouteau

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet. I ILO møtes representanter fra medlemslandenes myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utforme internasjonale regler for arbeidslivet.

Hvert år holdes det en internasjonal arbeidskonferanse der partene diskuterer det globale arbeidslivet, og setter standarder for videre arbeid. En del av dette arbeidet viser seg gjennom erklæringer som konferansen vedtar. Hensikten med erklæringene er å skissere konteksten og retningen for ILOs arbeid, og understreker de politiske visjonene medlemslandene og partene i arbeidslivet deler.

Andre verktøy for å sette internasjonale standarder for arbeidslivet, er konvensjoner og anbefalinger som vedtas ved konferansen. Her finner du alle ILOs konvensjoner 

Erklæringer vedtatt på ILO-konferansen  

ILO-kongressens 100-årserklæring om framtidas arbeidsliv (2019)

Denne erklæringen ble vedtatt i forbindelse med ILOs 100-årsjubileum. Målet med erklæringen er å styrke trepartssamarbeidet og ILOs ledende rolle for sosial rettferdighet og anstendig arbeid.

Sentrale tema i erklæringen er:

  • bærekraft,
  • organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger,
  • rettferdige omstillinger til morgendagens arbeidsliv,
  • offentlig sektors betydning som arbeidsgiver og tjenesteyter.  

Erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering (2008) 

Sosial sikkerhet er et tema som får stadig mer relevans og høyere prioritet i ILO. I 2008-erklæringen settes full sysselsetting i sentrum av den økonomiske politikken, sammen med en aktiv sosialpolitikk og dialog mellom partene i arbeidslivet. Viktigheten av å respektere og beskytte arbeidstakernes grunnleggende rettigheter understrekes.  

Erklæringen om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter ILO (1998) 

I erklæringen er det utarbeidet spesialprosedyrer for å styrke gjennomføringen av ILOs menneskerettighetskonvensjoner. 

For å følge opp erklæringen skal ILOs medlemsland rapportere tilbake om oppfølgingen av ILOs mest sentrale MR-konvensjoner, de såkalte kjernekonvensjonene, ILOs kjernekonvensjoner, uavhengig av om de har ratifisert dem eller ikke. De statene som ikke har ratifisert konvensjonene må forklare hvorfor.  

Erklæring om likestilling mellom kjønnene (1975)

Denne erklæringen ble vedtatt av den internasjonale arbeidskonferansen i anledning FNs internasjonale kvinneår.

Erklæringen anerkjenner like muligheter og lik behandling av alle arbeidere uavhengig av kjønn. Den vil avskaffe alle former for diskriminering basert på kjønn. Senere har erklæringen blitt supplert ulike resolusjoner om kjønnslikestilling

Erklæring om apartheid-politikken i Sør-Afrika (1964) 

Erklæringen ble enstemmig vedtatt, sammen med et program for å avskaffe apartheid i arbeidslivssaker i Sør-Afrika.

I 1990 holdt senere president Nelson Mandela en tale hvor han takket ILO for denne støtten og for andre praktisk tiltak mot apartheid. Anti-Apartheid erklæringen fra 1964 ble oppdatert flere ganger og i 1994 ble den erstattet med en resolusjon om post-apartheid Sør-Afrika.  

Philadelphia-erklæringen (1944)

ILO vedtok Philadelphia-erklæringen under andre verdenskrig, 10. mai 1944. Erklæringen styrket ILOs opprinnelige sosiale mandat gjennom å bekrefte ILOs kjerneprinsipper, slik som:      

  • at arbeid ikke er en vare
  • at ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er essensielt for vedvarende utvikling
  • at fattigdom hvor som helst (anywhere) utgjør en trussel mot velstand overalt (everywhere).
  • at kampen mot fattigdom krever en pågående bestrebelse fra alle land, og kontinuerlig internasjonalt samarbeid gjennom sosial dialog og trepartssamarbeid.

Erklæringen gjentar også troen på at varig fred kun kan oppnås gjennom sosial rettferdighet. Det inkluderer prinsippet om at alle mennesker har rett til å søke velferd og utvikling under forhold som ivaretar deres frihet og verdighet, økonomisk sikkerhet og like muligheter.     

Kilde: ILO Declaration of Philadelphia

ILOs trepartserklæring om flernasjonale selskaper og sosialpolitikk 

I tillegg til de erklæringene som er vedtatt ved ILO-konferansen har styret i ILO vedtatt en erklæring som skal veilede hvordan man kan innføre internasjonale arbeidsstandarder. Denne ble vedtatt på et styremøte i 1977, og har blitt endret i 2000, 2006 og 2017.

«Prinsippene som er nedfelt i «Trepartserklæringen, også kalt MNE-erklæringen», skal veilede flernasjonale selskaper, regjeringer og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på områder som sysselsetting, opplæring, arbeids- og levevilkår samt forholdet mellom partene i arbeidslivet.

Veiledningen bygger i stor utstrekning på prinsipper i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner om arbeidsliv.

Til grunn for veiledningen ligger også ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av denne, som er allment anerkjent som avgjørende for å nå målet om anstendig arbeid for alle».

Flere ressurser

ILO-konvensjonene

Temaside om FN og arbeidsliv

Om ILO 

Oversikt over erklæringene på ILOs egne sider

Abonner på nyhetsbrev: