Avtalen om forbud mot atomvåpen
I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen.
-
Vedtatt
- 07.07.2017
-
Les mer på engelsk
- Treaty on the prohibition of nuclear weapons
Avtalen ble åpnet for at land kan skrive under fra 20. september 2017. Avtalen skulle tre i kraft 90 dager etter at 50 land hadde bundet seg juridisk til avtalen gjennom å ratifisere den. Det skjedde 24. oktober 2020, som betyr at avtalen trådte i kraft 22. januar 2021.
Per 24. mars 2022 er det 60 land som har sluttet seg til avtalen.
Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) mottok Nobels fredspris i 2017, blant annet for sitt arbeid med avtalen om forbud mot atomvåpen.
Norge og atomavtalen
Norge var ett av rundt 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen. Sverige stemte for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.
Begrunnelsen til den norske regjeringen for ikke å skrive under avtalen, er at avtalen ikke vil skape fremgang fordi den ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen. En annen begrunnelse var at det er uaktuelt for Norge å støtte et forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse.
Ifølge en rapport fra Folkerettsinstituttet ville en eventuell norsk tilslutning til avtalen om forbud mot atomvåpen være forenlig med Norges medlemskap i NATO, sett fra et juridisk perspektiv.