Avtalen om forbud mot atomvåpen
I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen.
-
Vedtatt
- 07.07.2017
-
Les mer på engelsk
- Treaty on the prohibition of nuclear weapons
Avtalen ble åpnet for at land kan skrive under fra 20. september 2017. Avtalen skulle tre i kraft 90 dager etter at 50 land hadde bundet seg juridisk til avtalen gjennom å ratifisere den. Det skjedde 24. oktober 2020, som betyr at avtalen trådte i kraft 22. januar 2021.
Per 20. september 2023 er det 69 land som har sluttet seg til avtalen.
Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) mottok Nobels fredspris i 2017, blant annet for sitt arbeid med avtalen om forbud mot atomvåpen.
Norge var ett av rundt 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen. Sverige stemte for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.
Hvorfor er ikke Norge medlem?
FN-sambandet kontaktet Utenriksdepartementet om hvorfor Norge ikke har ratifisert denne konvensjonen.
Her er Utenriksdepartementets svar (5. juni 2023):
"Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap. Ingen NATO-land har signert eller ratifisert avtalen, ei heller noen stater med kjernevåpen. Viser for øvrig til utredning om dette spørsmålet fra 2018, som hadde bred støtte i Stortinget: Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstraktaten) - regjeringen.no."
Ifølge en rapport fra Folkerettsinstituttet ville en eventuell norsk tilslutning til avtalen om forbud mot atomvåpen være forenlig med Norges medlemskap i NATO, sett fra et juridisk perspektiv.