Den internasjonale dagen mot matsvinn

Når en kaster mat i søpla, så er det ikke kun maten som går til spille. Også vannet, frøene og gjødselen kastes. Bondens arbeid går til spille. Til og med drivstoffet som er brukt for å frakte maten rundt, kastes bort. På denne måten er ikke dagens produksjon og konsum bærekraftig. Mer enn en tredel av all mat produsert går tapt eller kastes. Dette forekommer i alle deler av produksjons- og distribueringskjeden. Store deler går tapt på grunn av dårlige avlinger, strenge kvalitetskrav, feil oppbevaring, og dårlig planlegging under innkjøp.

Årets dag mot matsvinn tar for seg hvilken rolle Covid-pandemien har spilt i den globale utfordringen. Distribusjonskjedene har blitt forstyrret  på grunn av import- og eksportforbud, tilgang på mat har blitt begrenset på grunn av karantene og isolasjon, produksjonen har stoppet opp på grunn av permisjoner og tvangsstenging. På denne måten har Covid utfordret matsikkerheten ytterligere.

Det finnes mer enn nok mat til alle mennesker i verden. Likevel går mange sultne hver eneste dag. Å  hindre matsvinnet reduserer fattigdom og sult, og bekjemper klimaendringene.  

For å minske matsvinnet har FNs bærekraftsmål nummer tolv, «ansvarlig forbruk og produksjon», et helt konkret delmål som fokuserer på dette.

Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting

Historie

For å understreke hvor viktig arbeidet med å redusere matsvinn er for matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon, ble det i 2019 bestemt at problematikken skulle få en egen dag. Dermed er 29. september nå den Internasjonale dagen mot matsvinn.

Behovet for dagen ble begrunnet med en økende verdensbefolkning og uforutsigbare klimaendringer, samt et behov for bærekraftig jordbruk og distribusjonskjeder.

Les mer

FNs bærekraftsmål nummer 2

FNs bærekraftsmål nummer 12

 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Verdens matvareprogram (WFP)