Hva skjedde i Tsjernobyl?

Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor nummer fire ved atomkraftverket i Tsjernobyl, som den gang lå i Sovjetunionen. Store mengder radioaktive stoffer ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder.

Ukraina, Belarus og Russland ble særlig hardt rammet, men radioaktivt nedfall ble også registrert i andre deler av Europa.

Ifølge FN ble rundt 8,4 millioner mennesker i de tre hardest rammede landene utsatt for stråling etter ulykken. Flere hundre tusen mennesker måtte flytte fra forurensede områder, og mange deltok i det omfattende oppryddingsarbeidet.

Langvarige konsekvenser

Tsjernobyl-ulykken fikk store konsekvenser for både mennesker og miljø. Radioaktiv forurensning gjorde store områder ubeboelige eller uegnet til vanlig bruk, og mange mistet hjemmene og livsgrunnlaget sitt.

Ulykken førte til akutte stråleskader blant ansatte og redningsarbeidere. I årene etter ble det også registrert en betydelig økning i skjoldbruskkjertelkreft blant mennesker som hadde vært utsatt for radioaktivt jod som barn.

Konsekvensene handler ikke bare om stråling. Evakuering, tap av arbeid og hjem og usikkerhet om egen helse har også påvirket mange av de rammede lokalsamfunnene.

Selv om situasjonen har endret seg siden 1986, krever de forurensede områdene fortsatt oppfølging, overvåking og tiltak for å beskytte mennesker og miljø.

FNs arbeid etter ulykken

FN har bidratt til forskning, helsehjelp, miljøtiltak og gjenoppbygging i områdene som ble rammet.

I 1990 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 45/190, som la grunnlaget for et bredere internasjonalt samarbeid om konsekvensene av ulykken.

Siden 1986 har FN-organisasjoner og andre internasjonale aktører gjennomført mer enn 230 forsknings- og bistandsprosjekter innen blant annet helse, miljø, atomsikkerhet og rehabilitering.

Et viktig mål har vært å hjelpe lokalsamfunnene med å bygge opp igjen levekårene og legge til rette for bærekraftig utvikling.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) arbeider også med atomsikkerhet og overvåking av atominstallasjoner, blant annet i Ukraina.

Bildet viser soldater prate sammen
Mai 1986: Etter ulykken bistod tusenvis av sovjetiske soldater og sivile med oppryddingen, også i svært forurensede områder nær den skadede reaktoren. Disse bidro til å begrense både den umiddelbare og langsiktige skaden fra katastrofen. Foto: UN Photo/Oleg Veklenko

Bakgrunn for dagen

Den 8. desember 2016 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 71/125, som opprettet FNs minnedag etter Tsjernobyl-ulykken. Dagen ble markert for første gang 26. april 2017.

Målet er å hedre ofrene, øke kunnskapen om ulykkens langvarige konsekvenser og understreke behovet for fortsatt internasjonalt samarbeid.

Dagen minner oss også om betydningen av forebygging, åpenhet og sikkerhet ved bruk av atomenergi.

Lær mer