Konflikter strekker seg gjerne over lang tid, og selv etter konfliktene løses vil unges liv preges i lang tid etterpå, som følge av frarøvet utdanning.

I dag har millioner av barn i verden behov for økonomisk støtte til utdanning som følge av at de bor i krise- eller krigsrammede land.

Den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep markeres for å understreke viktigheten av å beskytte unges utdanning i kriser og konflikter, og for å ivareta skolen som en trygg arena for elever og lærere.

Bildet viser et ruinert klasserom. Det ligger gjenstander, treverk og betongrester strødd.
En palestinsk elev viser frem skadene på en FN-skole i flyktningleiren Jabalia (Gazastripen) etter at området ble truffet av israelsk bombing 30. juli 2014. Foto: UN Photo/Shareef Sarhan

Nøkkeltall

  • I 2020 og 2021 ble det rapportert over 5000 angrep på utdanning, og militær bruk av skoler og universiteter.
  • Militær okkupasjon av skoler og universiteter doblet seg fra perioden 2018-2019, til perioden 2020-2021, fordi militæret benyttet seg av de tomme skolene under pandemien. Dette har ødelagt mange skoler, og i kombinasjon med pandemien har dette ført til langvarige perioder uten utdannelse for mange elever og studenter.
  • 630 angrep mot elever, studenter, lærere og akademikere ble registrert i 2020-2021. I disse angrepene ble 2400 mennesker skadet, drept, kidnappet eller truet, og 2300 ble arrestert eller holdt i varetekt.
  • I 11 land ble det rapportert om angrep som var spesifikt rettet mot å skade jenter og kvinner i skolen, eller jenter og kvinners tilgang til utdanning.

Kilde: Education Under Attack 2022

Utdanning redder liv

Utdanning er en menneskerettighet, og alle barn har rett til å gå på skole. Dette er nedfelt i både verdenserklæringen for menneskerettigheter og barnekonvensjonen.

Gjennom utdanning kan flere løfte seg ut av fattigdom. Derfor må skolen være en trygg arena der barn beskyttes mot trusler og kriser.

Under krisesituasjoner bidrar ikke skolen bare til framtidshåp, men også til normalitet i en kaotisk hverdag. Trygg tilgang til utdanning i konflikt og humanitære kriser er en av de viktigste investeringene i fred, sikkerhet og fattigdomsbekjempelse. Kunnskapen, evnene, og støtten som elever får gjennom utdanning gjør det mulig for generasjoner å overleve kriser, som konflikt eller pandemi, og å fortsette å arbeide for en fredfull og bærekraftig framtid.

Uten tilgang til utdanning vil flere generasjoner av barn som lever i konflikt i dag vokse opp uten nødvendige ferdigheter og et stabilt grunnlag til å bygge et godt liv. Denne mangelen på kompetanse i et samfunn kan også føre til at området lettere havner i en ny krise, som igjen tar fra flere generasjoner retten til utdanning.

Utenfor skolen er barn lette mål for overgrep, utnyttelse og rekruttering til væpnede styrker og grupper. Barn som ikke får gå på skolen er også mer sannsynlige til å bli utsatt for barnearbeid, barneekteskap og seksuelle overgrep. 

At barns skolegang og velferd vernes er også med på å redusere sannsynligheten for fremtidige konflikter.

Utdanning er viktig for bærekraftig utvikling

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for en bærekraftig fremtid. For å oppnå de 17 målene må god utdanning av verdenssamfunnet ligge til grunn.

God utdanning er også et mål i seg selv.

FNs bærekraftsmål nummer 4 sikter på "sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle". En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. Jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis.

Dette gjelder også i kriser og konflikter.

Respons: Erklæringen om trygge skoler

Det er hvert enkelt lands styresmakter som har hovedansvaret for å gi beskyttelse og sikre utdanning til alle.

I 2015 ledet Norge og Argentina en prosess blant FNs medlemsland for å utvikle en egen erklæring for å beskytte utdanning i væpnet konflikt. Dette resulterte i Erklæringen om trygge skoler.

Erklæringen er en politisk forpliktelse til å bedre beskytte studenter, lærere, skoler og universiteter under væpnet konflikt, å støtte fortsettelsen av utdanning i krigstid, og å forhindre militær bruk av skoler.

Ved å godkjenne erklæringen forplikter statene seg til å sikre tilgang til trygg utdanning og til å utvikle utdanningssystemer som er konfliktfølsomme og fremmer respekt mellom sosiale eller etniske grupper.

Per mai 2023 har 118 stater over hele verden sluttet seg til avtalen.

Bildet viser et klasserom fylt med elever.
Skoleelever fra forskjellige etniske grupper går samme klasse i Gao, Mali. På tross av konflikt mellom ulike grupperinger i landet, jobber og sosialiserer elevene sammen. Dette er tegn på at fredelig sameksistens og forsoning er mulig i Mali, på tross av urolighetene i landet. Foto: UN Photo/Marco Dormino

Historie

Den 28. mai 2020 vedtok FNs generalforsamling resolusjon A/RES/74/275 som opprettet den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep.

Generalforsamlingens resolusjon sier at hvert enkelt lands regjering har hovedansvaret for å gi beskyttelse og sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning på alle nivåer til alle elever, spesielt de i sårbare situasjoner.

Resolusjonen understreker videre behovet for å intensivere innsatsen og øke finansieringen for å fremme trygge skolemiljøer i humanitære nødsituasjoner, beskytte skoler mot angrep, og lette tilgangen til utdanning i væpnede konfliktsituasjoner.

UNESCO og UNICEF hjelper medlemslandene med hvordan de kan sikre tilgang til kvalitetsutdanning i krisetider.

Lær mer

Pågående konflikter i verden i dag

Barnekonvensjonen

Temaside fra UNICEF (Engelsk)