16 sep

Dagen markerer undertegnelsen av Montrealprotokollen – en internasjonal avtale som har vært avgjørende for bevaringen av ozonlaget.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Ozonlaget er et skjørt lag av gass som beskytter jorden mot ultrafiolett stråling fra sola. På slutten av 1980-tallet var ozonlaget i ferd med å bli ødelagt som følge av store utslipp av gasser som skader ozonlaget.

Uttynningen av ozonlaget gjorde at det internasjonale samfunnet satt i gang et felles arbeid for å hindre og reversere ødeleggelsene. Dette arbeidet resulterte i Wien-konvensjonen om vern av ozonlaget. Konvensjonen ble en forløper til den bedre kjente Montrealprotokollen.

Etter at Montrealprotokollen ble undertegnet 16. september i 1987 har utslipp som skader ozonlaget blitt kraftig redusert. Montrealprotokollen er en internasjonal avtale. Alle deltagende land forplikter seg til å redusere, og etter hvert stanse, bruk av ozonreduserende stoffer. Protokollen er et tillegg til FNs konvensjon for beskyttelse av ozonlaget (1985). Montrealprotokollen har konkrete mål med tidspunkt for reduksjon og stans av hvert enkelt ozonreduserende stoff. Den er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UN Environment.

I 2009 ble Wien-konvensjonen og Montrealprotokollen de første FN-traktatene som har oppnådd universell ratifikasjon.

Ødeleggelsen av ozonlaget har stanset

Forskere mener at reduksjonen av ozonlaget nå er i ferd med å reverseres. Montrealprotokollen blir derfor ansett for å være blant de mest vellykkede internasjonale avtalene. Dersom alle landene som har ratifisert Montrealprotokollen fullfører sine forpliktelser, vil ozonlaget være tilbake i normaltilstand en gang etter 2050.

Lær mer