Solverv er i mange kulturer et symbol på jordens fruktbarhet.
Dagen markeres for å øke bevisstheten om solverv og jevndøgn, og betydning disse hendelsene har for ulike religioner og kulturer.
Hva er solverv?
Solverv kommer av det latinske ordet solstitium, som betyr at "sola står stille". Solverv er de to tidspunktene i løpet av året hvor sola befinner seg høyest over (sommersolverv) og lavest under (vintersolverv) himmelens ekvator.
På den nordlige halvkule er solvervet i juni årets lengste dag og kalles sommersolverv, mens solvervet i desember er årets korteste dag og kalles vintersolverv. På den sørlige halvkule er det omvendt.
To ganger i året står solsenteret i himmelens ekvator, og dette kalles jevndøgn. Overalt på jorden står solen da opp i østpunktet og ned i vestpunktet, og dag og natt er like lange. Vårjevndøgn inntreffer i mars, og høstjevndøgn i september.
Solverv er viktig for ulike kulturer
Solverv, sammen med jevndøgn, er knyttet til årstider og høsting. Derfor feirer mange kulturer ulike kombinasjoner av solverv, jevndøgn og midtpunktene imellom dem.
Dette har ført til at ulike høytider har oppstått rundt disse hendelsene i ulike kulturer.
Feiringen av solverv kan dateres tilbake til eldgamle kulturer i både Europa, Afrika, Asia og Amerika. Eksempelvis markerte sommersolverv begynnelsen på det nye året i antikkens Hellas.
Ildfestivaler for sommersolverv i Pyreneene:
Feiringen av sommersolverv i Pyreneene, fjellkjeden på grensen mellom Frankrike og Spania, og gjennom Andorra, står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Festivalen er en ildfestival, der innbyggere fra ulike byer og landsbygder bærer fakler ned fjellet, og tenner på store trekonstruksjoner. Om morgenen, når flammene har brent ut, samler folk inn glør og aske som de tar med hjem og begraver i hagen, fordi folketroen sier at den vil beskytte hjemmet.
Festivalen regnes som en tid for å gjenopprette sosiale bånd og styrke følelsen av tilhørighet og felles identitet. Under festivalen gjelder det ulike regler og ritualer for deltakerne. Ritualene går i arv gjennom generasjoner, og har ulik symbolikk, blant annet symboliserer de overgang til voksenlivet, renselse og fruktbarhet.
I vår del av verden feires gjerne midtsommer eller sankthansaften rundt samme tidspunkt som sommersolverv. Feiringene deler likhetstrekk med solvervsfeiringer i form av symbolikk, bakgrunn og tidspunkt.
Historie
FN anser feiringene av solverv og jevndøgn som viktig kulturarv. Ivaretakelse av – og respekt for – kulturelle tradisjoner er med på styrke båndene mellom folk, bidra til godt naboskap og opprettholde fred.
Den internasjonale dagen for feiring av solverv ble proklamert 20. juni 2019 av FNs generalforsamling, gjennom resolusjon A/RES/73/300.