Den internasjonale dagen for mikro-, små og mellomstore bedrifter markeres for å øke bevisstheten om entreprenørers positive bidrag til økonomi og bærekraftig utvikling.

Mikro-, små og mellomstore bedrifter – ofte forkortet til SMB – står bak hele 70 % av sysselsettingen i verden og størstedelen av nye jobber som skapes.

Men SMBer opplever gjerne utfordringer knyttet til produktivitet, evne til å skape gode arbeidsforhold og kronglete lovverk. Dagen ønsker derfor også å sette fokus på hvordan samfunnet kan lette på disse problemene.

Fakta om SMB

Små og mellomstore bedrifter har typisk færre enn 250 ansatte. Noen land opererer riktignok med andre grenser for antall ansatte når de skiller mellom SMBer og store bedrifter.

I mange land kan mer enn 90 % av alle bedriftene i landet klassifiseres som SMB, og en stor andel av disse foretakene kan regnes som mikrofirmaer med færre enn ti ansatte.

Tross av at bedriftene kan være små hver for seg, så står SMBene for hele 70 % av sysselsettingen på verdensbasis. Derfor er det viktig å anerkjenne potensialet disse bedriftene har, og adressere utfordringene de står overfor.

En kvinne står foran mange bøtter, baljer, brett, krus, blomster, boller og andre bokser brukt i hjemmet. Disse husholdningsartiklene er varene hun selger.
Denne kvinnen har startet sin egen gatebutikk hvor hun selger husholdningsartikler. Hun har bygget opp virksomheten sin ved hjelp av et mikrokredittlån. Mikrokredittlån gis til fattige låntakere som vanligvis ikke ville blitt regnet som kredittverdige av banker. Det går ut på at man får en liten sum i økonomisk støtte slik at man kan starte sin egen virksomhet og komme seg ut av fattigdom. Foto: UN Photo/Mark Garten

Utfordringer

SMB er avgjørende for fremtidens arbeidsliv. De skaper arbeidsplasser, genererer økonomisk vekst, driver innovasjon og opprettholder konkurranse i markedet.

Riktignok har store bedrifter bedre økonomi og kan derfor investere mer i opplæring og utstyr, betale høyere lønn og tilby bedre arbeidsforhold.

Det er vanskelig for små og mellomstore bedrifter å konkurrere mot store firmaer, og de små presterer gjerne lavere på grunn av utfordringene de står overfor.

I utviklingsland fører dette produktivitetsgapet til lav inntektsgenerering, uformelle løsninger og dårlig vekst.

For arbeidsgiver

Å drive en liten bedrift kan være utfordrende selv under gunstige forhold.

Blant de største utfordringene for arbeidsgivere finner man manglene tilgang til finansiering, uforholdsmessig kompliserte regler og strukturer som står til hinder for både etablering og vekst, og mangel på tilgang til kompetanse og ressurser.

Mange svært små, små og mellomstore bedrifter opererer utenfor den formelle økonomien, altså den delen av arbeidslivet som ikke overvåkes av myndigheter. En av grunnene til dette er at regelverket rundt det å etablere og styre bedrifter er vanskelig å manøvrere seg i.

I tillegg har små bedrifter i utviklingsland gjerne ikke tilgang til grunnleggende infrastruktur, som rent vann, veier og elektrisitet. Mangel på ressurser fører også til at de gjerne ikke kan ta i bruk nye teknologier som kan lette hverdagen.

To kvinner vever et teppe.
Kvinnene som vever dette teppet lånte 350,00 amerikanske dollar gjennom et program sponset av FNs befolkningsfond (UNFPA) og Senter for kvinners deltakelse i Iran for å starte sin egen teppevevevirksomhet. Det vil ta tre til seks måneder for to personer å lage ett teppe, og fortjenesten per teppe vil være opptil 800,00 amerikanske dollar, etter utgifter. Slike utviklingsordninger har potensiale til å gjøre en stor forskjell for mange mennesker. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

For arbeidstaker

De største utfordringer for ansatte i SMBer er knyttet til trygghet og sikkerhet i jobben.

Blant annet mottar ansatte lavere lønn og arbeider under dårligere sikkerhetsforhold, enn hos de store bedriftene. I Europa skjer 82 % av alle yrkesskader og 90 % av alle dødsulykker på arbeidsplassen i små og mellomstore bedrifter (kilde: ILO).

I mange lav- og mellominntektsland er ikke små bedrifter pålagt å bidra til velferdsordninger for sine ansatte, som vil si at de ansatte eksempelvis ikke har rett på sykepenger, økonomisk støtte ved yrkesskade eller har noe sikkerhetsnett om de skulle miste jobben.

Dette henger også sammen med at mange SMBer opererer utenfor den formelle økonomien. Dette vil si at arbeidstaker har færre rettigheter, tar større risiko og lever i større sårbarhet.

Bilde av en kvinnelig restauranteier som serverer kunder i Tanzania.
FNs utviklingsprogram (UNDP) bistår kvinnelige ofre for menneskerettighetsbrudd i Tanzania med mikrolån, slik at de kan starte egne småbedrifter. Janet Roukwakwa er tidligere tidligere prostituert og har på grunn av lånet kunnet starte sin egen restaurant. Roukwakwa ansetter andre tidligere prostituerte i baren og restauranten sin, og bringer kvinnene ut av prostitusjon, og gir dem dermed både trygghet og økonomisk stabilitet. Foto: UN Photo/Evan Schneider

Hva gjør FN?

ILO

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organ for arbeidssaker. ILO jobber med å sikre rettigheter i arbeidslivet, sosial rettferdighet og anstendige arbeidsforhold for alle.

ILO utvikler, overvåker og håndhever internasjonale arbeidsstandarder gjennom konvensjoner og anbefalinger.

ILO har en trepartsstruktur, bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter. Alle de tre partene har beslutningsmyndighet. Representanter fra arbeidstakere og arbeidsgivere står på lik linje med myndighetene i utformingen av konvensjoner og programmer.

ILO har en egen enhet som har spesifisert ansvar for arbeidet med små og mellomstore bedrifter.

Bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Små og mellomstore bedrifter er en viktige for å senke arbeidsledigheten, bekjempe fattigdom og ulikhet, og bidra til fremtidig økonomisk utvikling.

Bærekraftsmål 1 handler om å utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Jobbskaping i privat sektor har vist seg å være et av de viktigste verktøyene i kampen mot fattigdom, og mesteparten av nye jobber skapes av SMBer.

Bærekraftsmål 5 sikter på å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

Gjennom å kunne skape sin egen bedrift, eller ved å bli ansatt i en bedrift, får kvinner muligheten til å bli økonomisk uavhengige. Økonomisk inkludering er en svært viktig drivkraft for likestilling.

En stor andel SMBer er drevet av kvinner. Men i mange deler av verden har ikke kvinner lik rett til økonomiske ressurser eller mulighet til å eie og kontrollere jord og annen eiendom, som menn.

Lovgivningen i disse landene setter altså kjepper i hjulene for kvinnelig entreprenørskap. Delmål 5.a sikter på å reformere slik lovgivning.

Bærekraftsmål 8 handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Små og mellomstore bedrifter skaper flest arbeidsplasser, generer store summer til de ulike landenes bruttonasjonalprodukt og skaper økonomisk vekst.

Delmål 8.3 handler spesifikt små og mellomstore bedrifter, og sikter på å stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester. Ved å gjøre det enklere å formalisere bedriftene kan vi skape flere og bedre arbeidsplasser,

SMBer er også mer sannsynlige til å ansette arbeidstakere fra grupper som er dårligere stilt til å finne jobb – som unge, eldre og uutdannede. På den måten gir SMBer inntekter til lavinntektsgrupper og marginaliserte grupper, og er viktig for å redusere ulikhet i samfunnet.

Bærekraftsmål 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. For å oppnå dette må fattigste og de marginaliserte gruppene må gis muligheter slik at de kan skape seg bedre levekår.

I tillegg bruker mindre bedrifter og deres ansatte mer av pengene de tjener fra sitt lokalområdet, innenfor dette samme området. På den måten fostrer entreprenørskap økonomisk vekst for hele samfunn.





Historie

Generalforsamlingen erklærte 27. juni som internasjonal dag for mikro-, små og mellomstore bedrifter gjennom resolusjonen A/RES/71/279 i 2017.

Dagen markeres for å rette oppmerksomhet til hvor viktig bedriftene er for bærekraftig utvikling og den globale økonomien.

Lær mer:

Temaside: Arbeidsliv

Temaside: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen