I noen deler av verden forsvinner stadig mennesker ufrivillig. De kan ha blitt arrestert, fengslet, bortført eller drept.

Tvungne forsvinninger har gjennom historien blitt brukt som en strategi for å spre frykt hos befolkningen. Dette er en metode for å skremme folk fra politisk arbeid. Tvungne forsvinninger er ofte forbundet med militærdiktaturer. Forsvinninger kan også brukes som maktmiddel av ulike grupper i konfliktsituasjoner.

FNs generalforsamling vedtok resolusjon 65/209, 21. desember 2010. Resolusjonen uttrykker bekymring for økningen av tvungne forsvinninger i ulike deler av verden. Med forsvinningene følger det ofte med trakassering, mishandling og trusler mot de som har vært vitne til en bortføring, og overfor slektninger av de bortførte.

Menneskerettigheter og bærekraftsmålene

Tvungen forsvinning er brudd på menneskerettighetene. I artikkel 3 i Verdenserklæringen for menneskerettighetene står det at «alle har rett til liv, frihet og personlig trygghet», og i artikkel 9 står det at «ingen må uten lov og rett arresteres, settes i fengsel eller utvises av landet».

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 bærekraftsmål som skal oppnås innen 2030. Delmål 16.3 er å «fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre lik tilgang til rettsvern for alle».

Ressurser