Internasjonal dag for pressefrihet

Den internasjonale dagen for pressefrihet markeres for å understreke viktigheten av en fri presse, vurdere pressefriheten verden over, forsvare pressen fra angrep på deres uavhengighet, samt hedre journalister som har mistet livet i jakten på viktige historier. 

Det er også en dag for refleksjon rundt spørsmål om pressefrihet og yrkesetikk.

— All vår frihet er avhengig av pressefrihet. Det er grunnlaget for demokrati og rettferdighet, sier FNs generalsekretær António Guterres.

Tema for 2023: Ytringsfrihet som pådriver for alle andre menneskerettigheter

Året 2023 markerer 30-årsjubileet for verdens pressefrihetsdag. På de tre tiårene dagen har blitt markert, har vi sett betydelige fremskritt mot å oppnå en fri presse og ytringsfrihet over hele verden. Utbredelsen av uavhengige medier i mange land, samt fremveksten av digitale teknologier, har muliggjort fri flyt av informasjon. Pressefriheten og sikkerheten til journalister er imidlertid i økende grad under angrep, noe som også har innvirkning på andre menneskerettigheter.

Det internasjonale samfunnet står overfor flere kriser: konflikter og vold, vedvarende sosioøkonomiske ulikheter (som igjen fører til migrasjon), miljøkriser og helseutfordringer. Samtidig spres desinformasjon og hatytringer, både «online» og «offline», med alvorlig innvirkning på institusjonene som underbygger demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. 

Det er nettopp for å møte disse truslene at pressefrihet, trygghet for journalister og tilgang til informasjon står i sentrum på denne dagen. Retten til ytringsfrihet, nedfelt i artikkel 19 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, er en forutsetning og en pådriver for å kunne oppfylle alle andre menneskerettigheter.

Årets spesielle 30-årsjubileumsfeiring av pressefrihetsdagen, er derfor en oppfordring til at pressefrihet, så vel som uavhengige og mangfoldige medier, skal sees som en nøkkel til å oppfylle alle andre menneskerettigheter.

Pressefrihetsindeksen

Pressefrihet er pressens rett til å spre informasjon og kritisere forhold, uten sensur. Det er en hjørnestein i ethvert demokrati. En fri presse øker ytringsfriheten, og bidrar til fred, bærekraft, utryddelse av fattigdom og bevaring av menneskerettigheter.

Pressefrihetsindeksen er et mål på pressefriheten i verdens land. Den rangerer land ut fra hvor god pressefrihet det er i landet. Rangeringen er basert på en poengsum fra 0 til 100, med 100 som best mulig poengsum (høyest nivå av pressefrihet). 

Pressefrihetsindeksen evalueres gjennom følgende kriterier:

• politisk kontekst
• juridisk rammeverk
• økonomisk kontekst
• sosiokulturell kontekst
• sikkerhet

Undersøkelsen utarbeides av den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser. 

Pressefrihet i FN-systemet

Pressefrihetsdagen ble erklært i 1993, etter ønske fra FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO). 

UNESCOs generalkonferanse påpekte at en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en essensiell del av ethvert demokrati gjennom resolusjonen «Promotion of press freedom in the world» fra 1991. 

UNESCO har ansvar for å fremme fri flyt av ideer i ord og bilder, og jobber derfor for å fremme frie, uavhengige og pluralistiske medier på trykk, i kringkasting og på nett. 

Datoen, 3. mai, er valgt for å minnes Windhoek-erklæringen, vedtatt av UNESCOs generalkonferanse, for å fremme «en uavhengig og mangfoldig afrikansk presse», fra 3. mai 1991 i Windhoek i Namibia.

I 2006 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1738, som fordømmer angrep på journalister som arbeider i konfliktområder. Mange steder utsettes journalister for overgrep og vold i forsøk på å hindre dem fra å rapportere fritt om situasjonen i området. 

Flere ressurser

Den internasjonale dagen for pressefrihet på FNs sider (Engelsk)

Statistikk over pressefrihet i verden 

Internasjonal dag mot forbrytelser mot journalister

UNESCOs arbeid med ytringsfrihet