-
FNs side om dagen (engelsk)
Dagen markeres for å støtte kampen mot rasediskriminering.
Den internasjonale dagen mot rasediskriminering markeres 21. mars hvert år for å sette fokus på rasisme.
Historisk har rasistiske ideer og forestillinger blitt brukt til å rettferdiggjøre diskriminering, utestenging og vold mot visse grupper – grupper som ble betegnet som «ikke-hvite». Rasisme setter grupper opp imot hverandre, og skaper et hierarki gjennom å tillegge noen grupper positive egenskaper, og andre grupper negative egenskaper.
I dag opplever millioner av mennesker verden over diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning, nasjonal opprinnelse eller etnisk opprinnelse. Dette skjer også i Norge.
Selv om rasediskriminering kan opptre i mange former, har rasisme en felles og svært ødeleggende effekt både på enkeltmennesker og på samfunnet som helhet.
Menneskerettighetserklæringen
Menneskerettigheter er rettigheter alle mennesker i verden har, og gjennom disse rettighetene en rett til å ikke bli diskriminert. Denne retten er uttrykt i første artikkel av verdenserklæringen for menneskerettigheter:
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
75-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettigheter: En drivkraft for å bekjempe rasisme
I 2023 skal Den internasjonale dagen sette hvor viktig det er å bekjempe rasisme og rasediskriminering i søkelyset – 75 år etter vedtakelsen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter.
75-årsjubileet bør gi alle land i verden ekstra impuls til å ta raske og kraftige skritt – i lov og praksis – for å fremme likeverd og bekjempe rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse.
— Vi må motstå og snu nåværende trender, fordømme og eliminere rasediskriminering i alle dens former, og ta tak i den uansett hvor og når den oppstår, sier FNs generalsekretær, António Guterres. Ledere av alle slag, både i offentlig og privat sfære, må gå frem, si ifra og ta grep mot denne plagen. I dette jubileumsåret for Verdenserklæringen, la oss forplikte oss til å utrydde rasisme og rasediskriminering og opprettholde verdigheten og rettighetene til alle mennesker, overalt, understreker han.
FNs arbeid mot rasisme
FN har vært opptatt av dette spørsmålet siden FN ble grunnlagt, og forbudet mot rasediskriminering er nedfelt i alle sentrale internasjonale menneskerettighetsinstrumenter gir medlemsland forpliktelser, og pålegger alle land til å ta en aktiv rolle i å utrydde diskriminering i det offentlige og i privatliv. Likhetsprinsippet krever også at land tar spesielle grep for å ta tak i forhold som forårsaker eller bidrar til å opprettholde rasediskriminering.
I 1965 ble FNs rasediskrimineringskonvensjon vedtatt. Konvensjonen mot rasediskriminering var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN, og var et viktig første skritt mot å realisere løftene i menneskerettighetserklæringen. Konvensjonens formål er å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge og/eller etnisk opprinnelse har de samme rettighetene som alle andre. Likevel er diskriminerende praksiser enda utbredt mange steder i verden.
FNs generalforsamling har alltid vært opptatt av at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De understreker at alle har potensial til å bidra konstruktivt til samfunnsutvikling og velvære. I den siste resolusjonen om saken fra 2020 understreket Generalforsamlingen også at enhver idé eller forestilling om rasemessig overlegenhet er vitenskapelig falsk, moralsk fordømmelig, sosialt urettferdig og farlig. Disse ideene må forkastes. Dette gjelder også teorier som forsøker å fastslå at separate menneskeraser finnes.
Historie
FNs generalforsamling bestemte allerede i 1966 at 21. mars skal markeres for å støtte kampen mot rasediskriminering. FN valgte denne dagen til minne om protestene mot passlovene i Sør-Afrika den 21. mars 1960, under landets voldelige og rasistiske apartheid-regime. Passlovene skulle hindre at kvinner, menn og barn av afrikansk avstamming fikk oppholde seg i «hvite områder» uten særskilt tillatelse. Protestene endte med Sharpeville-massakren, der 69 mennesker som demonstrerte mot innføringen av disse passlovene ble drept av politiet.