10 des
Menneskerettighetsdagen markerer dagen da FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt, 10. desember 1948.
Les mer om dagen på FNs egne siderDen 10. desember hvert år markeres menneskerettighetsdagen. Det er en dag for å rette oppmerksomheten mot hva som er gjort i arbeidet for å sikre alle menneskers rettigheter, hvilke utfordringer som fremdeles gjenstår, samt for å påpeke viktigheten av menneskerettighetene i fremtiden.
Hva er menneskerettigheter?
Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen. Menneskerettigheter er spesifikke rettigheter som alle mennesker har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, etnisitet eller nasjonalitet . De kan ikke selges, byttes bort, stjeles eller mistes, og er universelle og internasjonale. Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt av FNs medlemsland i 1948, og er grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Erklæringen består av ni konvensjoner og 30 artikler som definerer de ulike rettighetene.
Se FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
Prinsippene som er skrevet inn i Verdenserklæringen for menneskerettigheter er like relevante i dag som de var i 1948. Vi må alle kjempe for våre egne rettigheter og andres. Vi kan alle jobbe for å styrke menneskerettighetene, og gjennom det bidrar vi til medmenneskelighet og menneskeverd.
Menneskerettighetserklæringen fyller 75 år
10. desember 2023 var det 75 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FNs medlemsland i Paris.
Årets tema for menneskerettighetsdagen er frihet, likhet og rettferdighet for alle.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
(Artikkel 1 av verdenserklæringen for menneskerettigheter)
Prinsippene om at alle er like og at ingen skal diskrimineres er kjernen i menneskerettighetene og står derfor som første artikkel. Alle mennesker er født like og fri, og skal kunne leve et liv fritt for diskriminering.
Menneskerettigheter og bærekraftsmålene
FN har til dels høstet kritikk for at menneskerettighetene ikke er et eget bærekraftsmål, men prinsippet er at menneskerettighetene skal gjennomsyre alle målene.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres.
Dette betyr at vi må finne løsninger for dypt forankrede former for diskriminering som har rammet de mest sårbare menneskene i samfunnet, som kvinner og jenter, urbefolkninger, LHBTI-personer, migranter og mennesker med nedsatt funksjonsevne, blant andre.
En menneskerettighetsbasert tilnærming til utvikling er måten vi når bærekraftsmålene på.