I tillegg til å minnes ofrene for kjemisk krigføring, brukes dagen til å minne om forpliktelsene til å avskaffe kjemiske våpen.

Under første verdenskrig mistet over 100 000 mennesker livet til kjemiske våpen. Kjemiske våpen etterlot også over én million mennesker med skader. Kjemiske våpen inneholder giftige kjemikalier som forårsaker sensoriske irritasjoner, skader og i verste fall død. Visse av stoffene påfører skader som kan vare lenge etter at konflikten tar slutt, og potensielt livet ut.

Kjemiske våpen kan forårsake masseødeleggelse og utsetter sivile for stor risiko. Dette er en av grunnene til at det er ulovlig å bruke kjemiske våpen i væpnet konflikt. Til tross for denne loven, har mange nasjoner fortsatt aktive kjemivåpenprogrammer.

Hva er kjemiske våpen?

Historikk

I 1993 vedtok FNs generalforsamling kjemivåpenkonvensjonen. Den trådte i kraft 29. april 1997 setter et totalforbud mot kjemiske våpen. I tillegg pålegger den alle stater og virksomheter å ødelegge de lagre som fortsatt finnes av slike våpen.

Statene som var parter i denne konvensjonen opprettet Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Organisasjonen arbeider for å oppnå formålet med konvensjonen, for å sikre gjennomføringen av konvensjonens bestemmelser og for å gi et forum for konsultasjon og samarbeid mellom statspartene.

På sin 20. sesjon i 2015 bestemte OPCW at minnedagen for alle ofre for kjemisk krigføring skulle holdes den 30. november hvert år. Før dette hadde dagen blitt markert den 29. april siden 2005.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen ble i 2013 tildelt Nobels fredspris for «dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen».

Lær mer

Temaside om atomvåpen

Konvensjon som forbyr kjemiske våpen

Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)