18 jul
FN markerte dagen for første gang i 2010, på Nelson Mandelas 92-årsdag.
Les mer om dagen på FNs egne siderMandela var Sør-Afrikas første svarte president (1994–1999), og landets første president valgt i frie valg – blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en toneangivende antiapartheidaktivist. Han satt fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.
Mandelas arbeid for demokrati og forsoning
Mandela ble et samlende symbol på frihet og likeverd. Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap jobbet han for en politikk for forsoning og samarbeid, noe som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.
Nelson Mandelas arbeid for et likestilt, inkluderende og forsonende Sør-Afrika er relevant for FNs bærekraftsmål nummer 16 «fred og rettferdighet». Under dette bærekraftsmålet står det: «Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer»
Den tidligere sørafrikanske frigjøringslederen og fredsprisvinneren ble den første personen til å få sin egen internasjonale dag av FN mens han levde. Dagen ble markert av FN for første gang i 2010, på Nelson Mandelas 92-årsdag.
Nelson Mandelas tiår for fred 2019-2028
I 2018 var det 100 år siden Nelson Mandela ble født. I den forbindelse møttes nesten 100 statsledere til "Nelson Mandelas Peace Summit" ved FNs generalforsamling i New York. Her æret de Mandelas arbeid for en bedre verden ved å vedta en politisk erklæring for å arbeide videre for fred, framgang, inkludering og rettferdighet.
Erklæringen understreker også Mandelas utrettelige arbeid for demokratiet og å bygge fredskulturer, og de vedtok at tiåret mellom 2019-2028 skal være "Nelson Mandela Decade of Peace"
Mandelas virke i FN
Her er en videomontasje av Mandelas taler til FN: