Verdens mattrygghetsdag

Den 7. juni hvert år markeres verdens mattrygghetsdag.

Mattrygghet handler om at maten skal være hygienisk produsert og dermed trygg å spise. Begrepet må ikke blandes med begrepet matsikkerhet, som handler om å at mennesker har tilstrekkelig tilgang på mat.

God hygiene hindrer matbårne sykdommer

Matbårne sykdommer er sykdommer man kan få av å spise mat som inneholder smittsomme eller giftige bakterier, virus, parasitter eller kjemiske stoffer. Disse er ofte usynlige for det blotte øyet. Matbårne sykdommer kalles matforgiftning eller matinfeksjon.

Det forekommer anslagsvis 600 millioner tilfeller av matbårne sykdommer årlig, og usikker mat er en trussel mot menneskers helse og økonomi. Sårbare og marginaliserte mennesker, spesielt kvinner og barn, befolkninger som er berørt av konflikter og migranter er spesielt utsatte for matbårne sykdommer på grunn av mangel på trygg mat.

Anslagsvis 420 000 mennesker rundt om i verden dør hvert år etter å ha spist forurenset mat, og barn under 5 år bærer 40 % av den matbårne sykdomsbyrden, med 125 000 dødsfall hvert år.

Verdens helseorganisasjon har etablert fem nøkkelprinsipper for riktig mathygiene:

• Sørge for godt renhold
• Holde rå mat og varmebehandlet mat adskilt
• Sørge for tilstrekkelig oppvarming
• Sikre temperatur ved oppbevaring
• Bruke sikre råvarer og rent vann

FNs rolle i å sikre mattrygghet

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider sammen for global mattrygghet og god helse.

Mattrygghet er viktig for å sikre at mat forblir trygg i alle ledd i næringskjeden – fra produksjon til høsting, prosessering, lagring, distribusjon, hele veien til tilberedning og til middagsbordet. FAO er den eneste internasjonale organisasjonen som fører tilsyn av mattrygghet langs alle aspekter av næringskjeden.

Mens FAO tar opp matsikkerhetsspørsmål langs næringskjeden, har WHO ansvar for spørsmål om matsikkerhet knyttet til folkehelse.

Internasjonale standarder er en viktig del av hvordan vi oppnår trygg matproduksjon. Codex Alimentarius-kommisjonen (CAC) er organet som i FN-systemet har ansvar for å samle internasjonale standarder, anbefalinger og retningslinjer for mattrygghet, og harmonisere disse. Samlingen har navnet Codex Alimentarius og har blitt det globale referansepunktet for forbrukere, matprodusenter, nasjonale matkontrollbyråer og internasjonal mathandel for mattrygghet. Organet ble etablert av FAO og WHO i 1963.

Mattrygghet og bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Mattrygghet er nøkkelen til å nå flere av bærekraftsmålene. Trygg mat bidrar til økonomisk velstand, øker landbruket, turisme og bærekraftig utvikling.

Bærekraftsmål 2 handler om å utrydde sult og oppnå matsikkerhet. Man oppnår ikke matsikkerhet uten mattrygghet. Å få slutt på sult handler om at alle mennesker har tilgang til trygg, næringsrik og tilstrekkelig mat hele året.

Bærekraftsmål 3 handler om å sikre god helse til alle. Mattrygghet har en direkte innvirkning på folks helse og ernæringsinntak. Matbårne sykdommer kan forebygges gjennom å sikre trygg mat.

Bærekraftsmål 12 handler om å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Når blir bedre på å sikre at maten er trygg og av forventet kvalitet gjennom hele næringskjeden, både gjennom gode standarder og teknologiske fremskritt, får vi mer bærekraftige mønstre for matproduksjon og matkonsum.

Historie

Codex Alimentarius-kommisjonen vedtok i 2016 å fremme et forslag om å proklamere en FN-dag for mattrygghet på permanent basis. Den 20. desember 2018 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 73/250 som utroper verdens mattrygghetsdag.

Dagen er en mulighet til å styrke innsatsen for å sikre at maten vi spiser er trygg, sette mattrygghet på den offentlige agendaen og redusere byrden av matbårne sykdommer i verden.

Lær mer

Verdens matvaredag