Hva er FNs bærekraftsmål?
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Målene ble laget på en demokratisk måte gjennom innspill fra land over hele verden og neste ti millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse.
Forut for bærekraftsmålene førte tusenårsmålene (2000-2015) til stor framgang på områder som utdanning og helse, men har også blitt kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom. Bærekraftsmålene skal gjøre noe med årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling
Vi ønsker en helhetlig undervisning for bærekraftig utvikling som både viser det globale samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold, og som viser hvordan verdens utfordringer henger sammen.
Norge og bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål gjelder alle land i hele verden, både rike og fattige. Målene har stor innvirkning på norsk politikk – både i kommuner og lokalsamfunn og nasjonalt. Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik har ansvaret for koordinering av regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål.
Selv om mange av målene allerede er oppfylt i Norge, gjenstår det mye arbeid også her hjemme. Bærekraftsmålrapporten viser at vi har store utfordringer med å oppnå målene for bærekraftsmål 2 «Utrydde sult», 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon», 13 «Stoppe klimaendringene» og 15 «Livet på land».
Et av problemene er at Norge ofte prioriterer å utnytte naturens ressurser, fremfor å bevare økosystemer og naturmangfoldet (bærekraftsmål 15). I tillegg eksporterer vi mye olje og gass (bærekraftsmål 13), kaster mye elektronisk utstyr (bærekraftsmål 12) og spiser mye kjøtt, noe som gir høye metangassutslipp (bærekraftsmål 2).
Stortingsbygningen i Oslo. Foto: FN-sambandet
Regjeringen la frem en nasjonal handlingsplan for målene i juni 2021. Dette er viktig fordi de 17 bærekraftsmålene henger tett sammen. Det er også nødvendig med en god plan for hvordan vi kan oppnå målene på tvers av politiske skillelinjer og i samarbeid med organisasjoner og kommuner.
Stortinget behandlet handlingsplanen som ble vedtatt 5. april 2022.
Med bare syv år igjen til målene skal være nådd, må alle land i verden og alle menneskene i hvert enkelt land jobbe sammen.
Rapportering til FN om Norges oppfølging av bærekraftsmålene
Alle land kan rapportere frivillig til FN om hvordan de jobber med målene, av hvor langt de har kommet. Norge har levert sin andre rapport til FN. Rapporten ble presentert av regjeringen på FNs høynivåforum for oppfølging av bærekraftsmålene (HLPF) 14. juli 2021.
Andre sentrale rapporter
- Bærekraftsmålrapporten om Norge (på engelsk) (The Sustainable Development Report 2022)
- Innspill til samstemthet gjennom nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene (Forum for utvikling og miljø 2019)
- Statistisk sentralbyrås tall på utviklingen for Norge innen bærekraftsmålene (SSB 2020)
For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt med:
