
Sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uansett alder
God helse og livskvalitet
Sikre god helse og fremje livskvalitet for alle, uansett alder
God helse er ein grunnleggande føresetnad for menneska si moglegheit til å nå sitt fulle potensial, og for å bidra til utvikling i samfunnet. Korleis helsa vår er, er påverka av miljø, økonomi og sosiale forhold.

3.1)
Innan 2030 redusere mødredøyinga i verda til under 70 per 100 000 levandefødde
les mer
3.2)
Innan 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindrast blant nyfødde og barn under fem år, med eit felles mål for alle land om å redusere døyinga blant nyfødde til høgst 12 per 1000 levandefødde og til høgst 25 per 1000 levandefødde blant barn under fem år
les mer
3.3)
Innan 2030 stanse epidemiane av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sjukdommar, og motverke hepatitt, vassborne sjukdommar og andre smittsame sjukdommar
les mer
3.4)
Innan 2030 redusere prematur døying av ikkje-smittsame sjukdommar med ein tredel gjennom førebygging og behandling, og fremje mental helse og livskvalitet
les mer
3.5)
Styrkje førebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, mellom anna misbruk av narkotiske stoff og skadeleg bruk av alkohol
les mer
3.6)
Innan 2030 halvere talet på dødsfall og skadar i verda som skriv seg frå trafikkulykker
les mer
3.7)
Innan 2030 sikre allmenn tilgang til tenester som er knytte til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhøyrande informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse blir innarbeidd i nasjonale strategiar og program
les mer
3.8)
Oppnå allmenn dekning av helsetenester, inkludert ordningar som vernar mot økonomiske konsekvensar, og allmenn tilgang til grunnleggjande og gode helsetenester og trygge, verksame og nødvendige medisinar og vaksinar av god kvalitet og til ein overkomeleg pris
les mer
3.9)
Innan 2030 redusere talet på dødsfall og sjukdomstilfelle på grunn av farlege kjemikaliar og forureina luft, vatn og jord vesentleg
les mer
3.a)
Styrkje gjennomføringa av rammekonvensjonen frå Verdshelseorganisasjonen om førebygging av tobakksskadar i alle land
les mer
3.b)
Støtte forsking på – og utvikling av – vaksinar og medisinar mot smittsame og ikkje-smittsame sjukdommar som primært rammar utviklingsland, sørgje for tilgang til nødvendige medisinar og vaksinar til ein overkomeleg pris, i samsvar med Doha-erklæringa om TRIPS-avtalen og folkehelse, som stadfestar at utviklingslanda har rett til fullt ut å nytte føresegnene om høvet til å verne om folkehelsa og særleg sørgje for tilgang til medisinar til alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekt ved immaterielle rettar
les mer
3.c)
Oppnå ein vesentleg auke i finansieringa av helsetenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særleg i dei minst utvikla landa og små utviklingsøystatar, og arbeide for at slikt personell blir verande i landa
les mer
3.d)
Styrkje kapasiteten i alle land, særleg i utviklingsland, for tidlegvarsling, risikoredusering og handtering av nasjonale og globale helserisikoar
les merDei siste tiåra er det gjort historiske framsteg på dette området. Likevel har verda ein lang veg att å gå for nå alle delmåla. Dette krev ein stor innsats frå både sivilsamfunn, næringsliv og politikarar. Å få i gong gode system for å hindre spreiing av smittsame sjukdommar, tilgang til legehjelp og å fremje gode levesett, er grunnleggande for å nå måla. Gode nasjonale helsetenester for alle, globale system for varsling av farar og deling av kunnskap er viktig.
Korleis ligg verda an?
Det var god framgang på mange av delmåla som handla om god helse før koronapandemien braut ut. For eksempel var det stor nedgang globalt i antal barn som døyr før dei fyller fem år. Verda var då på veg til å nå målet om at det skal vere færre enn 25 av 1000 som døyr. Pandemien var og er ein trugsel mot verda si helsetilstand langt utover kun sjukdommen i seg sjølv.
Ikkje uventa har pandemien i større grad ramma dei som allereie var mest sårbare i samfunnet. Og slik er det framleis, ettersom pandemien ikkje er over i mange delar av verda.
Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport (2021)
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Norge har eit velutvikla helsesystem, med god helsedekning for alle innbyggarar. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge går opp, få barn døyr, det er få trafikkulukker og barn får vaksinane dei treng.
Dei siste ti åra har det blitt færre som røykjer her i landet, og den generelle luftkvaliteten er bra. Det har bidratt veldig positivt på folkehelsa, og blant anna ført til ein nedgang i antalet menneske som døyr for tidleg av kreft. Folk rapporterer at dei er glade for livet dei har, som er eit viktig mål for den psykiske helsetilstanden.
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Det er store forskjellar mellom fylke og bydelar for forventa levealder i Norge. For eksempel lever dei som bur i Finnmark, Østfold og Hedmark kortare enn dei som bur på Vestlandet.
Det er opp til 10-12 års forskjell i forventa levealder mellom menn som bur i kommunane med høgast og lågast levealder. For kvinner er tilsvarande forskjell opp til 8-10 år. I Oslo er det for menn opp til åtte års forskjell i forventa levealder mellom bydelar.
Kilde: FHI, Forventet levealder i Norge
Andre problem:
- Fleire blir ramma av psykiske lidingar og utfordringer innan mental helse.
- Sjølvmord er ei betydeleg årsak til at menn døyr for tidleg.
- Antalet som døyr av overdose, er relativt høgt i Norge.
Fleire sivilsamfunnsorganisasjonar meiner Norge ikkje gjer nok for å få ned førekomsten av ikkje-smittsame sjukdommar, som for eksempel psykiske lidingar.
FN har kritisert Norge for ikkje å gje papirlause flyktningar rett til lik helsehjelp som resten av befolkninga.
Kva gjer Norge internasjonalt?
Norge spelar ei leiande rolle innan viktige helseområde globalt. Norske myndigheiter har blant anna støtta globale vaksineprogram som GAVI, CEPI og COVAX, for at fleire skal få vaksinar i landet dei bur i. Norge har og vore ein forkjempar for sterkare rettar for seksuell og reproduktiv helse – som retten til abort – internasjonalt.
Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021)
Kva kan du gjere?
Vel miljøbevisst
Mange produkt inneheld kjemikal som kan vere skadeleg for deg sjølv og for naturen. Gå gjennom produkta du brukar heime, og vel dei som er miljøsertifiserte. Få i gong diskusjonar på skulen eller arbeidsplassen din og forsøk å få dei til å velje miljøbevisst.
Vaksiner deg
For å beskytte samfunnet vårt mot livsfarlege sjukdommar og pandemiar, er det viktig at du vaksinerer deg.
Ta trappa og et meir grønt
For lite fysisk aktivitet og for mykje sukker og feitt i kosthaldet, er ei helseutfordring i Norge. Små handlingar i kvardagen bidrar til betre helse. Du kan velje å ta trappa i staden for heisen, og sykle eller gå når du kan. Å ete meir frukt, grønt og belgvekster gjer godt for kropp og sjel. Linser og bønner er ei god proteinkjelde, som gjer deg mett utan feitt.
Bry deg om andre
Ver ein god ven. Ver tolmodig med og støtt dei du kjenner som slit med den mentale helsa. Psykiske problem som depresjon og angst kan vere vanskeleg å setje seg inn i, om ein ikkje har opplevd det sjølv. Ved å lese meir om vanlege psykiske plager forstår du meir og kan vere ei enno betre støtte for vener og bekjente som har det vanskeleg.
Få nok søvn
Mange unge slit med å få nok søvn. God søvnkvalitet er viktig for overskot i kvardagen. Det reduserer stress og betrer den mentale helsa. Å legge vekk mobiltelefon og skjermar minst ein time før du legg deg, kan hjelpe deg med å sove betre.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!
Last ned grafikk
Last ned grafikk for FNs bærekraftsmål her
Ressurser
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.2.1: Barnedødelighet
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.3.2: Tuberkulosetilfeller
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.1.1: Mødredødelighet
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.4.2: Selvmord
- Kurs for lærere og lærerstudenter
- Temaside om bærekraftig utvikling
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.7.2: Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.2.2: Dødelighet blandt nyfødte
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.3.3: Malariatilfeller
- Indikator for FNs bærekraftsmål 3.3.1: Nye HIV-tilfeller