Bærekraftsmål 7 handler om at alle mennesker skal ha tilgang til energi. Energien skal være pålitelig, bærekraftig, moderne, og ikke altfor dyr.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 7.1)

    Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris

  • Delmål 7.2)

    Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig

  • Delmål 7.3)

    Innen 2030 få forbedringen av energieffektivitet på verdensbasis til å gå dobbelt så fort

  • Delmål 7.a)

    Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi

  • Delmål 7.b)

    Innen 2030 bygge ut infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og bærekraftige energitjenester til alle innbyggere i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes respektive støtteprogram

I Norge jobber vi for å erstatte all energibruk fra fossile kilder med fornybar energi. Det er mer klimavennlig, og det støtter opp om målene i Parisavtalen. I mange land i det globale sør handler utfordringen først og fremst om å sørge for at befolkningen har tilgang til strøm – uavhengig av om den er fossil eller fornybar.

Mål 7 henger tett sammen med flere av FNs bærekraftsmål, spesielt mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, og mål 13 om å stoppe klimaendringene. Ren energi er helt avgjørende for å kunne utvikle bærekraftige byer og samfunn. Nesten all menneskelig aktivitet krever energi; å drifte sykehus, kjøre busser og ferger, drive et kontorbygg, eller lage mat, for å nevne noe.

For å sikre at alle har tilgang til bærekraftig elektrisitet innen 2030, må vi satse mer på sol, vind og vannkraft. Vi må også bruke energien smartere gjennom energieffektive løsninger og rene teknologier som gir minimale eller ingen klimagassutslipp.

Hvordan ligger verden an?

Verden har gjort betydelige fremskritt mot mål 7. I 2023 hadde 92 prosent av verdens befolkning tilgang til elektrisitet. Tilgangen til rent brennstoff og teknologi til matlaging har også økt, fra 64 prosent i 2015 til 74 prosent i 2023. Fornybar energi vokser raskest av alle energikilder, og har nå overgått kull som den viktigste kilden til elektrisitet.

Men det er fortsatt store utfordringer. For å nå mål 7 må investeringene i ren energi økes betydelig, særlig i land i det globale sør. Hvis vi ikke trapper opp investeringene og tiltakene, vil over 600 millioner mennesker fortsatt mangle tilgang til elektrisitet i 2030.

Kilder: FNs bærekraftsmålrapport 2025 / Det internasjonale energibyrået (2025)

Tilgang til strøm

En av bærekraftsmålenes indikatorer er å måle hvor stor andel av befolkningen i et land som har tilgang til strøm. Da kan vi måle om vi klarer å øke tilgangen slik vi ønsker innen 2030.

  • 92 prosent av verdens befolkning har tilgang til strøm.
  • Rundt 650 millioner mennesker har fortsatt ikke tilgang til strøm.
  • De som mangler tilgang til strøm, er hovedsakelig lavinntektshusholdninger lokalisert i avsidesliggende områder.
  • 85 prosent av de som ikke har tilgang til strøm bor i Afrika sør for Sahara. Verden må gjøre mer for å nå bærekraftsmål 7.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2025 

Fornybar energi

Fornybar energi utgjør 18–19 prosent av verdens totale energiforbruk, inkludert oppvarming, transport og strøm. Når vi ser på strømproduksjon alene, kommer omtrent 30 prosent fra fornybare kilder. Vannkraft er fortsatt den største kilden, mens vind- og solenergi har hatt den raskeste veksten.

For å skape bærekraftige byer og samfunn, og begrense klimaendringene, er det viktig at energien vi bruker kommer fra fornybare og utslippsfrie kilder. Vi må satse på vannkraft, vindkraft, bølgekraft og solkraft, samtidig som vi blir mer energieffektive. FN peker også på at kjernekraft kan spille en viktig rolle som utslippsfri energikilde i kampen mot klimakrisen.

En kvinne og et barn lager mat over et bål
De som mangler elektrisitet bruker ofte farlige og ineffektive energikilder til oppvarming og matlaging. Foto: Unsplash/Martin Jernberg

Ren energi til matlaging

Rundt 74 prosent av verdens befolkning har tilgang til ren matlaging. Men forskjellene mellom regionene er store. Situasjonen er mest krevende i Afrika sør for Sahara, der bare 21 prosent har tilgang til rene brensler og teknologier.

Over 2 milliarder mennesker lager mat ved bruk av åpen ild eller ovner drevet av parafin, biomasse (tre, dyremøkk og avlingsavfall) og kull, som genererer skadelig luftforurensning i hjemmet. Fattige husholdninger rammes hardest, spesielt kvinner og jenter. Dette går ut over helsen deres, og begrenser muligheten til utdanning og arbeid.

Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil bare 78 prosent av verdens befolkning ha tilgang til ren matlaging innen 2030. Det betyr at rundt 1,8 milliarder mennesker fortsatt vil mangle tilgang.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport 2025

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

I Norge er alle delmålene i mål nummer 7 så godt som oppnådd ifølge Regjeringen. Alle i Norge har tilgang til pålitelig og moderne energi.

Landets energisystem sikrer effektiv bruk av ressursene, høy forsyningssikkerhet og at strømprisen holdes så lav som mulig. I 2024 utgjorde fornybar energi hele 98 prosent av kraftproduksjonen, hvorav omtrent 88 prosent kom fra vannkraft. Dette er svært høyt i internasjonal sammenheng.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Elektrisk bil
I Norge er omtrent én av tre personbiler en elbil, ifølge Statens vegvesen (2026). Foto: Unsplash/Allan Billyeald

Hva gjør Norge ikke så bra?

Elektrifiseringen av samfunnet, særlig innen industri og transport, kan over tid føre til en betydelig økning i kraftforbruket i Norge. Hvis kraftproduksjonen ikke øker tilsvarende, kan det svekke kraftbalansen noe, og bidra til høyere strømpriser (forutsatt at andre forhold ikke endres).

Det globale energimarkedet er i rask endring som følge av ny teknologi, strengere klimapolitikk og en stadig voksende etterspørsel etter energi. Også det norske markedet påvirkes av dette. De siste årene har forbrukere, særlig i de sørlige prisområdene, tidvis opplevd både høye og varierende kraftpriser.

I tillegg til å være en stor produsent av fornybar energi, er Norge en storeksportør av fossil energi. Sivilsamfunnsorganisasjoner kritiserer Norge for å fortsette jakten på nye gass- og oljefelt, og for å bygge ut transportinfrastrukturen uten å tenke på behovet for mer energi som følge av dette.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Hva gjør Norge internasjonalt?

Utbygging av fornybar energi, bedre tilgang til strøm og renere løsninger for matlaging har lenge vært prioritert i norsk bistandsarbeid. 

Norfund, den norske statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, er i dag hovedinstrumentet for statlige energiinvesteringer i lav- og mellominntektsland. I 2024 bidro Norfunds investeringer til at 750 000 husholdninger fikk tilgang til strøm. Regjeringen støtter også en rekke andre initiativ og programmer som skal bidra til økt tilgang og økt andel fornybar energi i verdens kraftproduksjon.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Det er Energidepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med dette målet i Norge.

Les hva regjeringen sier Norge må gjøre for å oppnå bærekraftsmål nummer 7

Hva kan du gjøre?

Kjør mindre bil

Ofte kan man sykle, ta kollektiv transport eller gå dit man skal. Mange kommuner, spesielt større byer, har gode sykkelveier. Er det dårlig tilrettelagt for sykkel i din kommune, kan du foreslå at kommunen bør satse på dette gjennom kommunestyret. Dersom du skal kjøre bil, hjelper det å velge elektrisk bil fremfor fossil.

Spar på strømmen

Du kan for eksempel dusje kortere, ikke koke mer vann enn du trenger, slå av lyset etter deg når du går ut av et rom, og lufttørke våte klær i stedet for å bruke tørketrommelen.

Du kan også erstatte gamle apparater som kjøleskap og vaskemaskiner med nyere modeller som bruker mindre strøm. Gamle lyspærer kan byttes ut med lavenergipærer. Forsikre deg og om vinduer eller dører er helt tette, så ikke kald luft lekker inn og varm luft lekker ut.

Velg lavutslippshus om du kan

Det er flere ting du kan gjøre i hverdagslivet ditt for å bidra til å nå dette målet. En enkel og effektiv ting å gjøre er å benytte seg av en bærekraftig energikilde for å varme opp huset. Dette kan gjøres ved å bytte ut oljetanken med for eksempel en varmepumpe eller et solcellepanel på taket.

Organiser deg

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!