Hva gjør IFAD?
Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) er FNs organ for fattigdomsbekjempelse på landsbygda, og har sitt hovedkvarter i Roma. IFAD er både en FN-særorganisasjon og en internasjonal finansinstitusjon.
Hele 45 prosent av verden i dag bor på landsbygda i det globale sør. Tre fjerdedeler av verdens fattigste kvinner, menn og barn bor på landsbygda i disse landene. De fleste er avhengige av jordbruk for å kunne leve.
Fondet skal medvirke til å sikre at alle på landsbygda i lav- og mellominntektsland har betre matsikkerhet, ernæring og inntekt. IFAD gir både lån og bistand til de nasjonale styresmaktene for å gjennomføre utviklingsprosjekt innenfor landbruk.
Organisasjonen satser på de fattigste og mest sårbare landene og befolkningene. IFAD jobber der fattigdom og sult er verst: i de mest avsidesliggende regionene i land i det globale sør som ofte opplever skjørhet, og hvor få utviklingsorganisasjoner våger å jobbe. IFAD er den eneste globale og spesialiserte organisasjonen som bare har som mål å forbedre landbruk, landsbygdøkonomier og matsystemer.
IFADs jobb er å sikre produktive, sterke, inkluderende og bærekraftige landsbygdøkonomier og matsystemer, slik at folk kan leve uten fattigdom og sult. De investerer i de millioner av mennesker som er mest utsatt for å bli etterlatt: Fattige mennesker, småskala matprodusenter, kvinner, unge og sårbare grupper som bor på landsbygda.
IFAD støtter de som trenger det mest, for å hjelpe millioner av landsbygdkvinner, menn og deres familier på til å:
- Øke produktiviteten og få tilgang til markeder
- Skape og få tilgang til arbeidsplasser og økonomisk vekst på landsbygda
- Øke inntektene, kom seg ut av fattigdom og forbedre mat- og ernæringssikkerheten deres
- Bygge deres motstandskraft i møte med klimaendringer, og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte
- Forbedre deres mestringsmekanismer i skjøre og konfliktsettinger
- Styrke deres stemme, kapasiteter og organisasjoner.
IFAD satser på både offentlige og private investeringer i landsbygdutvikling, og hjelper med å styrke politikk og innovasjon – for å oppnå bærekraftige fordeler for de fattige i stor skala, og for å oppnå varig, systemisk endring.
Hvorfor ble IFAD opprettet?
IFAD ble etablert som en internasjonal finansieringsinstitusjon i 1977, og var ett av de de viktigste resultatene fra Verdens matkonferanse holdt i Roma i 1974. Denne konferansen ville finne løsninger på matkrisene på begynnelsen av 1970-tallet, da global matmangel forårsaket utbredt hungersnød og underernæring.
Verdens ledere innså at matusikkerhet og hungersnød ikke nødvendigvis var matproduksjonens feil, men et resultat av strukturelle problemer knyttet til fattigdom. De fleste kvinnene, mennene og barna som levde i fattigdom bodde på landsbygda.
Konferansen besluttet at det umiddelbart skulle opprettes et internasjonalt utviklingsfond for å finansiere jordbruksutviklingsprosjekter, primært for matproduksjon i fattigere land.
— Fondet skal primært finansiere prosjekter og programmer som er spesielt utformet for å innføre, utvide eller forbedre matproduksjonssystemer og for å styrke relaterte retningslinjer og institusjoner.
Tre år etter Roma-konferansen ble IFAD opprettet.
Siden 1978 har IFAD gitt 23,2 milliarder dollar i tilskudd og lavrentelån til prosjekter som har nådd rundt 518 millioner mennesker over hele verden. Bare i 2021 nådde IFAD-prosjekter rundt 130 million kvinner og menn.
Hvordan er IFAD organisert?
IFADs medlemsland har den endelige beslutningsmakten i alle saker, inkludert politiske, økonomiske eller medlemskapsspørsmål. Medlemslandene styrer IFAD, gjennom Styringsrådet og hovedstyret.
IFAD ledes av en president, som leder hovedstyret. Presidenten velges av IFADs medlemsland for en fireårsperiode som kan fornyes én gang. For tiden er Alvaro Lario fra Spania president. Fra 2017 til 2022 var Gilbert F. Houngbo fra Togo IFADs president. Houngbo er for tiden generalsekretær av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
Styringsrådet er Fondets viktigste beslutningsorgan, og er åpent for alle medlemsland. Årsmøtet og saksbehandlingen er grunnlaget for IFADs fortsatte bygdeutviklingsarbeid, sammen med partnerne på bakken.
Hovedstyret er ansvarlig for å føre tilsyn med den generelle driften av IFAD, og for å godkjenne organisasjonens arbeidsprogram. Medlemskap i hovedstyret bestemmes av Styringsrådet.
IFAD opererer daglig under ledelsen til kontoret til presidenten og visepresidenten, med avdelinger som dekker finansiell drift, bedriftstjenester, strategi- og kunnskapsledelse, og programledelse.
IFAD investerer 90 prosent av medlemslandenes bidrag i lavinntektsland og lavmiddelinntektsland. Dette inkluderer 50 prosent i Afrika og 25 til 30 prosent i skjøre situasjoner. Disse investeringene hjelper kvinner og menn på landsbygda til å produsere mer mat og starte bedrifter. De gjør det også mulig for fattige på landsbygda å forvalte naturressurser på en bærekraftig måte og delta aktivt i beslutninger som påvirker livene deres.
IMO har sitt hovedkontor i Roma og har 177 medlemsland. Norge har vært medlem siden 1977.
Norge og IFAD
IFAD og Norge har en felles visjon: En fredelig verden uten fattigdom og sult. Norge er en av organisasjonens toppgivere, og en viktig alliert i utformingen av Fondets strategier og reformprosesser.
Det er tett samsvar mellom IFADs mandat og norske utviklingssamarbeidsmål.
Norge er et grunnleggende medlem av IFAD, og er for tiden medlem av Fondets hovedstyre. Norge satser særlig på integrering av kjønn og likestillingsspørsmål og klima, og fokuserer på risikostyring, åpenhet, verdi for pengene og effekt. De er for tiden medlem av arbeidsgruppen på ytelsesbasert allokeringssystem (PBAS). Norge støtter IFADs unike evne til å sikre land eierskap til gode bygdeutviklingsresultater.
IFAD anslår av hver dollar som Norge investerer i Fondet gir en totalinvestering for fattige tilsvarende 4 dollar.
IFAD og FNs bærekraftsmål
IFAD støtter småskalaprodusenter på landsbygda og kobler dem til markeder og tjenester slik at de kan produsere mer, tjene mer og, ved å gjøre det, kan man styrke og forbedre landsbygdsamfunn – på en bærekraftig måte.
IFAD-prosjekter bidrar til 16 av de 17 bærekraftsmålene. Siden IFAD satser på å forbedre landsbygdområder og investere i småskalaprodusenter, er bærekraftsmål 1 (om å utrydde alle former for fattigdom i hele verden), og bærekraftsmål 2 (om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk) spesielt relevante. For eksempel, i løpet 2019-2021, økte 77,4 millioner mennesker inntekten, mens 62,4 millioner mennesker forbedret produksjonen.
Her kan du lese mer om Fondets arbeid opp mot hvert enkelt bærekraftsmål (på engelsk).
Lær mer
IFADs egne nettsider (på engelsk)