UNRWA ble opprettet i 1949 for å ta vare på palestinere som ble flyktninger på grunn av krigen i Palestina i 1948. Krigen resulterte også i opprettelsen av staten Israel.
Hva gjør UNRWA?
UNRWAs hovedoppgave er å hjelpe palestinske flyktninger med helsetjenester, skolegang, sosiale tjenester og humanitærhjelp.
Organisasjonen opererer først og fremst inne i palestinske flyktningleire, men har også kontorer i byer der det oppholder seg mange palestinske flyktninger.
UNRWA har over 30 000 ansatte, og har hovedkontor i Gaza og i Jordans hovedstad Amman.
Hvem skal UNRWA hjelpe?
Mandatet til UNRWA er å hjelpe palestinere som flyktet under krigene i 1948 og 1967. I tillegg har etterkommerne til disse flyktningene også krav på beskyttelse fra UNRWA. Til sammen utgjør dette i dag rundt seks millioner palestinere.
Det er kun de flyktningene som oppholder seg i områdene som UNRWA jobber, som har krav på UNRWAs beskyttelse. Disse områdene er Palestina (dvs. Gazastripen og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem), og nabolandene Libanon, Jordan og Syria.
UNRWA skulle egentlig være en midlertidig organisasjon, siden verdenssamfunnet håpet at de skulle finne en snarlig løsning på det palestinske flyktningproblemet. Men en slik løsning har ikke kommet. Derfor forlenges UNRWAs mandat jevnlig.
En av aktivitetene til UNRWA er å drive skoler for palestinske flyktningbarn. Bildet viser første skoledag på en UNRWA-drevet gutteskole på Gazastripen. Foto: UN Photo/Shareef Sarhan
Gjelder flyktningkonvensjonen for palestinske flyktninger?
Palestinske flyktninger som flyktet under krigene i 1948 og 1967, og deres etterkommere, har en spesiell stilling i internasjonal flyktningrett. I flyktningkonvensjonen står det at personer som allerede får hjelp fra andre FN-organer enn FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), ikke dekkes av flyktningkonvensjonen. Så lenge de palestinske flyktningene og deres etterkommere får beskyttelse av UNRWA, gjelder altså ikke flyktningkonvensjonen for dem.
Unntaket fra flyktningkonvensjonen gjelder imidlertid bare for palestinere som flyktet fra krigene i 1948 og 1967, og som befinner seg innenfor UNRWAs områder.
Så palestinske flyktninger som ikke blir beskyttet av UNRWA, for eksempel fordi de befinner seg utenfor områdene UNRWA har ansvar for, har automatisk de samme rettighetene som andre flyktninger gjennom flyktningkonvensjonen. For eksempel, hvis en palestiner flykter fra Palestina til Norge i dag, har hen krav på å få asylsøknaden sin behandlet i tråd med flyktningkonvensjonen, slik som alle andre.
I 1948 flyktet palestinerne til Gazastripen, Vestbredden og Jordan, samt Libanon og Syria. Der ble flyktningleire opprettet, slik som på dette bildet fra 1948. Rundt 6 millioner palestinere er flyktninger også i dag, noe som utgjør nesten halvparten av det palestinske folket. Foto: gnuckx/Flickr
Hvordan finansieres UNRWA?
Antallet registrerte palestinske flyktninger øker, og siden konflikten enda pågår blir flyktningene stadig fattigere og mer trengende. Derfor øker etterspørselen etter UNRWAs tjenester. Organisasjonen sliter med å få nok midler til arbeidet sitt.
Finansieringen kommer nesten utelukkende fra frivillige bidrag fra FNs medlemsland: USA, Tyskland, EU, Sverige, Japan, Storbritannia, Sveits og Norge var de største donorene i 2021.
I august 2018 annonserte USA, som gjennom tiden har vært organisasjonens desidert største bidragsyter, at de ville stanse sine utbetalinger til UNRWA. Det var først våren 2021 at USA gjenopprettet støtten til organisasjonen. Endringene i USAs UNRWA-støtte var knyttet til utskiftinger av landets presidenter.
UNRWA oppfordrer alle medlemsland til å øke finansieringen. Norge arbeider for en jevnere byrdefordeling blant giverlandene, og for å utvide gruppen av giverland.