[[suggestion]]
MatEffekten
MatEffekten
 
Fag:
Mat og helse, Naturfag, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn:
5-7 trinn, 8-10 trinn
Tema:
Fattigdom, bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, Klima og miljø

 

MatEffekten – en tverrfaglig undervisningsressurs om mat og bærekraft

I undervisningsopplegget MatEffekten møter elevene alt fra tankekart, kvisser, matlaging og tur i butikken. Klassen kan også velge å lage en felles kokebok der dere kan inkludere bidrag fra flere av oppgavene. Oppgavesettet kan brukes i sin helhet eller som frittstående oppgaver.

Oppgaver

  •  

    Før klassen begynner arbeidet med MatEffekten, er det viktig at elevene har god kjennskap til hva bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål er. Her kommer et forslag til et opplegg der man lærer om temaet, samtidig som man utfordrer elevene til å reflektere omkring temaet. Dersom elevene kjenner godt til tematikken, anbefaler vi å gå videre til de andre oppgavene i oppgavesettet.

    Mål med oppgaven: Elevene får en forståelse for hva bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål er.

    1. Vis elevene de vedlagte bildene uten noe videre introduksjon. Elevene går sammen i læringspar for å snakke om hvilke tanker de får om bildene. Ha en felles oppsummering i klassen. Bildeoppgavene finner du her: 

     

    2. Se deretter filmen under om  bærekraftig utvikling og les denne teksten om bærekraftig utvikling. 

     

    Hva er bærekraftig utvikling?

    3. Svar på spørsmålene under:

    • Hva er bærekraftig utvikling?
    • Hva innebærer de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling?
    • Hvorfor er det viktig å ta vare på naturen?
    • Hva heter verdens felles plan for bærekraftig utvikling?
    • Hvordan kan jeg ta bærekraftige valg?

    4. Oppsummer i fellesskap. 

    5. Ha FNs bærekraftsmål framme mens du viser elevene de vedlagte bildene igjen, ett om gangen. Hvilke bærekraftsmål er relevante til hvert av bildene, og hvorfor? Her er det ikke nødvendigvis noen klare fasitsvar. Tanken er å bygge opp under elevenes refleksjon om temaet.

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene får en forståelse for hva mateffekten er. Elevene forstår hvordan produksjon og forbruk av mat påvirker jorda vår og alt som lever på den. 

    1. Skriv ordet mateffekten på tavla. La elevene individuelt notere hvilke tanker de får om ordet. Etterpå kan de fortelle sine tanker for læringspartner eller læringsgruppe, og så for klassen. Lag et felles tankekart på tavla. 

      Ta gjerne vare på det felles tankekartet til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se siste oppgave i oppgavesettet). 
    2. Se filmen om mateffekten.  
    MatEffekten

    3. Les teksten om mateffekten: 

    MatEffekten - fagtekst ( pdf - 26,56 MB )

     

    4. Be elevene svare på dette i læringspar: 

    • Sier filmen og teksten noe om hva mateffekten er?  
    • Sier filmen og teksten noe om hvordan mat og matproduksjon kan bidra til at jorda vår blir et enda bedre sted? Skriv en liste.  
    • Tenk selv. Kommer dere på flere måter mat og matproduksjon kan være til gode for jorda vår og for menneskene og dyrene som lever her? 

    5. Klassen oppsummerer hva mateffekten er, og lager en felles liste over hvordan mat og matproduksjon kan være til gode for jorda vår og for menneskene og dyrene som lever her. 

    Ta gjerne vare på den felles lista til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se siste oppgave i oppgavesettet). 

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene reflekterer rundt påstander om matsystemer og matproduksjon.

    Matfleip eller matfakta - fasit ( pdf - 17,69 MB )

     

    Øvelsen kan gjennomføres på ulike måter:

    • Læreren leser opp påstander, og elever svarer fleip ved å bli sittende eller fakta ved å reise seg.
    • Gjennomfør øvelsen som en Kahoot 
    • Elevene fyller ut det det de tror er riktig svar i det vedlagte elevskjemaet. Deretter sammenligner eleven sitt skjema med sin læringspartner sine svar.  

    Ta gjerne en felles gjennomgang i klassen til slutt. Var det noe elevene ble overrasket over, positivt eller negativt? På hvilken måte påvirkes verdens matsystemer og matproduksjon av oss her i Norge? 

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene reflekterer over egne holdninger til mat og matproduksjon. 

    Fire hjørner - skilt enig/uenig ( pdf - 249,47 kB )

     

    I denne øvelsen skal elevene ta stilling til en rekke påstander knyttet til egne holdninger til mat og matproduksjon. Heng opp ett ark i hvert hjørne av klasserommet. Lærer leser opp påstandene under, og elevene svarer ved å gå til den lappen de vil stå ved. Stopp gjerne opp etter hvert spørsmål og få elevene til å forklare begrunnelsen for at de står der de står. Det er fint å få fram uenighet, og det er ingenting i veien for at elevene skifter mening etter å ha hørt andres argumenter. 

     

    Påstander
    • Det er gøy å lage mat 
    • Det hender jeg klager på maten jeg får servert hjemme 
    • Jeg er positiv til å smake på nye ting  
    • Vi bør vite hvor maten vi spiser kommer fra 
    • Hva vi spiser her i Nore kan påvirke hvordan mennesker andre steder i verden har det. 
    • Jeg kan spise enda mer bærekraftig mat 
    • Det er viktigere at maten smaker godt enn at den er sunn 
    • Det er viktigere at maten er bærekraftig enn at den er billig 
    • Det er bedre å kjøpe langreist sukker fra Brasil enn kortreist sukker fra Danmark 

     

  •  

     

     

    Mål med oppgaven: Øke elevenes bevissthet om bærekraftige matvarer. Denne oppgaven kan være noe vanskelig for elevene, og vi anbefaler derfor å gjennomføre denne etter at klassen har jobbet med noen av de andre oppgavene først.  

     

    1. Kopier opp de ulike tankekartene som du finner her: 

    Bærekraftige tankekart ( pdf - 654,48 kB )

     

    2. Vis klassen filmen om Likestillingsris og gjerne noen andre av de korte videoene (30 sek) om hvordan ulike matvarer kan påvirke utviklingen i verden på www.mateffekten.no.  

    Likestillingsris

    3. Elevene går i læringspar eller læringsgrupper, og gruppene får ett tankekart hver.

    4. Elevene ser den aktuelle filmsnutten på www.mateffekten.no for sin matvare. I filmene vil de finne informasjon som de kan skrive inn i tankekartet om hvordan de ulike matvarene kan bidra til en enda bedre verden.

    5. Gruppene deler sine tankekart og tanker med resten av klassen. Kanskje kan klassen bidra med flere ting gruppa ikke har tenkt på?

    6. Klassen fyller til slutt ut felles tankekart for de ulike matvarene.   

    Ta gjerne vare på gruppenes tankekart eller klassens felles tankekart slik at dere kan samle dem i til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se siste oppgave i oppgavesettet). 

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene blir kjent med hvor maten vår kommer fra og hvordan en matvare kan komme i flere varianter og ha ulike egenskaper. 

    Hvor kommer egentlig maten vår fra? Er all ris lik? Og hvordan kan matvaren ris bidra til mer likestilling i verden? I denne oppgaven skal elevene selv gå på jakt i nærbutikken for å gjøre seg bedre kjent med matvaren ris. Dersom det er flere matbutikker i deres nærområde kan det være lurt å sørge for at ikke alle i klassen undersøker samme butikk. 

    Oppgaven er godt egnet som hjemmelekse, men det anbefales at den introduseres i klasserommet. Kopier opp ett skjema til hver elev, der de kan fylle inn informasjonen de finner i butikken.  

     

    I klasserommet: 

    1. Skriv ordet «Ris» på tavla. Spør elevene i en felles klassesamtale: Hva tenker du på når du hører ordet ris? Hvordan ser en risplante ut? Hvor tror du risen kommer fra? Finn landet/landene på verdenskartet. Når spiste du ris sist? Hvordan brukes ris hjemme hos deg? 
    2. Skriv ut det vedlagte skjemaet og den forklarende teksten til elevene. Be elevene ta med skjemaet til en butikk, og fylle det ut. 

     

    Tilbake i klasserommet: 

    1. La elevene sammenligne hverandres risfunn. Hvor mange ulike typer ris har klassen funnet til sammen? Reflekter sammen rundt hva slags type ris som egner seg til ulike matretter. Hvilken ristype bør benyttes hvis målet er å bli mest mulig mett? Hvilken ristype bør benyttes hvis målet er å spare mest mulig penger? Hvilken ristype bør benyttes hvis målet er kortest mulig reisevei? 
    2. Se videoen om likestillingsris.
    Likestillingsris

    3. Spør elevene: 

    • Hva betyr likestilling? Se gjerne forklaring i ordlista til oppgavene.  
    • Hvorfor tror du FN jobber for at vi skal ha mer likestilling i verden?  
    • Hvordan kan risproduksjon bidra til mer likestilling i verden?  

    4. La elevene diskutere med læringspartner og oppsummer i felleskap.  

    Ta gjerne vare på gruppenes tankekart eller klassens felles tankekart slik at dere kan samle dem i til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se siste oppgave i oppgavesettet). 

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene får en forståelse for hvor maten deres kommer fra, og hvordan matproduksjon, frakt og bærekraft kan henge sammen. 

    1. Se Planetpatruljen episode 5 fra sesong 1 (12 min). Se evt. bare 4.12-5.45 dersom programmet oppleves for barnslig for klassen din. 
    2. Oppsummer hvordan kornet blir produsert og kommer seg fra jorda til middagsbordet vårt.  
    3. Mange matvarer blir ikke produsert i Norge. Få elevene til å tenke over en matvare de har spist den siste uken som kommer fra et annet land. Elevene går i læringsgrupper og svarer på disse spørsmålene: 
    • Hvor i verden tror dere matvarene dere har spist den siste uka blir produsert? Etter at dere har tenkt dere om, kan dere bruke internett til å sjekke hvilke land de lages i. 
    • Hvordan tror dere matvaren blir produsert?  
    • Hvordan tror dere matvaren har blitt fraktet til butikken i Norge?  
    • Hvordan kan matvarens reise gjøres på en mer bærekraftig måte?  

    4.     Ha en felles oppsummering av hva gruppene kom fram til.  

    5.     Les den vedlagte eksempeltegneserien om bønnas tur fra Kina til middagsmaten i Norge. 

    Tegneserie - eksempel ( pdf - 1,29 MB )

     

    6.     Kopier opp og del ut tegneseriemalen. Nå er det elevenes tur til å lage en tegneserie. De bør da ha med både produksjon av matvaren, frakt, matbutikk og matlaging.

    Tegneserie - mal ( pdf - 404,04 kB )

     

    La noen elever vise fram sine tegneserier for klassen. Ta gjerne vare på tegneseriene til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se oppgave nr. 11)

     

  • Mål med oppgaven: Elevene får økt forståelse for hvordan matsystemer og matproduksjon kan bidra til å nå bærekraftsmålene.

    I denne oppgaven skal elevene sette sammen helt nye ord ved hjelp av to digitale lykkehjul. Hjulene setter sammen et beskrivende ord med en matvare. Elevene skal så på en kreativ måte forklare hvordan denne matvaren kan påvirke mennesker og natur på en god måte.

    www.mateffekten.no kan dere i fellesskap lese referansetekster om tilsvarende nyord; håpshonning, finansfisk, techtomat m.fl. Der ligger også filmer som gir eksempler på nyord som er laget på denne måten. Her er det ingen fasit, og det er lov til å bruke humor og kreativitet. Poenget er ikke at det elevene skriver må være riktig, men at elevene forstår at måten mat blir produsert på påvirker både mennesker og natur. Øvelsen kan gjøres individuelt eller i par.

    1. Gå inn på denne ordmaskinen og snurr de to lykkehjulene på for å lage et nyord.

    2. Skriv en kort tekst der du forklarer hva ditt nyord kan bety og hvordan denne varen kan føre til noe bra for mennesker og natur. Se www.mateffekten.no for inspirasjon. Slipp kreativiteten løs! 

    3. Se gjerne oversikten over FNs bærekraftsmål under. Hvilket mål passer best til nyordet du har forklart? 

    4. Klassen kan gjerne samle inn alle artiklene til et felles arkiv eller til klassens kokebok. 

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene lærer om hvordan familiens tacomåltid kan bli mer bærekraftig. 

    Hvor kommer taco fra? Hvor mange i klassen spiser taco på fredager? Eller andre dager? Visste du at det i Danmark ikke heter tacofredag, men tacotirsdag? Hvordan kan hele Norges fredagsfavoritt gjøres mer bærekraftig? I dette opplegget får elevene tips til hvordan en kan lage bærekraftstaco, og hvordan restemat kan bli smakfulle ingredienser i et tacomåltid. På tide med tacodag på skolen! 

    Elevene kan gjerne ha i hjemmelekse å skrive en liste over hva familien pleier å ha på bordet når de spiser taco.  

    Forslag til bærekraftige innslag på tacobordet

    Ertemole

    Til tross for at avokado for mange har blitt en naturlig del av tacomåltidet, er det også godt kjent at store deler av avokadoproduksjonen i verden verken er bærekraftig eller ivaretar arbeidernes rettigheter. Hvorfor ikke lage en grønn dipp som både tar vare på jorda og menneskene som jobber i den? Bli kjent med ertemolen! 

    Du trenger:

    1 pose frosne erter

    En håndfull koriander

    1 hvitløksfedd

    1 lime

    1 liten rødløk

    2-3 ss lettrømme

    Hakket chili, salt og pepper etter smak

     

    Skjærebrett

    En skarp kniv (vær forsiktig!)

    En middels stor bakebolle

    Stavmikser eller potetmoser

    Kjele

    Sil

    Fremgangsmåte:

    1. Finhakk rødløk, hvitløksfedd og koriander og legg det i bakebollen
    2. Hell ertene oppi en sil
    3. Fyll opp kjelen med vann og kok opp. Når det koker holder du silen over dampen som siver opp, slik at ertene får vanndampen på seg. OBS! Vær forsiktig – både kokende vann og vanndamp er veldig vondt å få rett på huden! Hold det slik noen minutter til ertene er tint. Hvis du er usikker på om den er tint kan du smake på en og sjekke. Legg ertene oppi bakebollen.
    4. Tilsett 2-3 spiseskjeer med rømme oppi bollen.
    5. Skjær limen i to og press så mye limesaft du klarer ut av limen oppi bollen
    6. Mos blandingen sammen med en stavmikser. Har du ikke stavmikser? Da kan du bruke en gaffel, potetmoser eller lignende.
    7. Når ertemolen har blitt jevn og fin kan du smake på den. Hvis du syns den trenger litt mer pepper kan du tilsette litt. Hvis du tenker det hadde vært godt hvis den var litt sterk, kan du blande i litt hakket chili. OBS! Ikke ta deg i øyet mens du holder på med chili, og vask hendene godt etterpå. Chili i øyet er ikke godt!
    8. Server ertemolen i en passende bolle og sett det på tacobordet.
    9. God middag!

    Crunchy topping

    Et hvert måltid blir bedre med litt knasende topping, sies det. Og taco er intet unntak. Lag derfor crispy-taco-crunch til å strø over fylte tacolefser eller -skjell. Denne oppskriften baserer seg på circa et halvt tørt brød. 

    • Sett ovnen på 200 grader 
    • Skjær brødet i tykke skiver før du hakker skivene opp i småbiter med en skarp kniv. 
    • Hakk opp 2 fedd hvitløk (og gjerne noen stilker koriander) 
    • Bland brødet, hvitløken og evt. korianderen og legg det over et stekebrett. Sildre over 3 spiseskjeer olivenolje og salt. 
    • Stekes i ovnen i 5 minutter, eller til brødet har blitt gyllent. Avkjøles litt før det settes på tacobordet. Kan oppbevares i tett boks. 

    Rotgrønnsaker

    Myke eller skrukkete rotgrønnsaker og løk kan bli et deilig fyll i tacoen. Kutt opp grønnsakene i like store terninger. Legg de i en ildfast form. Sildre et par skjeer olivenolje og 3 teskjeer med tacokrydder over grønnsakene. Bakes på 200 grader i 20 min. 

    Vegetarisk taco

    Bytt ut kjøttdeigen med noe plantebasert. Det finnes et stadig bredere utvalg av kjøtterstatninger i butikken, som kan brukes på samme måte som kjøttdeig. Se etter produkter som soyadeig, soyafarse, vegansk deig o.l. i fryse- eller kjøledisken, eller bruk bønner eller søtpotet. 

    Lag taco! Ha et hyggelig måltid.

     

  •  

    Mål med oppgaven: Vekke elevenes interesse for bærekraftig mat, og bidra til at de selv kan ta bærekraftige valg. 

    1. Spør elevene hva deres livretter er, og hvorfor.  
    2. Ta utgangspunkt i en av livrettene, og velg et par sentrale råvarer som brukes i den. Bruk internett, og finn ut sammen hvor og hvordan råvaren produseres.
    3. La elevene etterpå gjøre det samme i læringspar. 
    • Hva er deres livretter? 
    • Hvilke råvarer er viktige i livrettene deres? 
    • Velg en viktig råvare fra hver av livrettene i læringsparet, og finn ut hvor og hvordan disse produseres. Skriv ned hva dere finner ut. 

    4.     Les de 6 tipsene i teksten Hvordan kan jeg spise mer miljøvennlig? sammen.  

    5.     Be deretter elevene svare på dette i læringsparene: 

    • Bruk internett til å finne oppskrifter på deres livretter. 
    • Les igjennom oppskriftene.  
    • Hva kan man endre for å gjøre matrettene enda mer bærekraftig? Se gjerne tipsene i teksten klassen leste sammen. Hvilke råvarer kan byttes ut, og hva kan man evt. bruke i stedet? Tenk gjerne på hvor langt råvaren har reist, om man trenger kjøtt i retten eller ikke, om det er noen råvarer som krever mye vann eller andre ressurser i produksjonen.  

    6.     Oppsummer i fellesskap. 

     

    Lag en bærekraftig livrett sammen

    Velg ut en eller flere bærekraftige livretter, og lag den i mat og helse. Alternativt kan man oppfordre elevene til å lage den bærekraftige versjonen av livretten hjemme sammen med familien sin.  

    Ta gjerne vare på alle de bærekraftige oppskriftene slik at dere kan samle dem i til klassens bærekraftige kokebok, dersom dere velger å lage denne (se oppgave nr. 11). 

     

  •  

    Mål med oppgaven: Elevene samler og viser fram deres kunnskaper og tanker om bærekraftig mat og matproduksjon i en gavebok til familie eller venner. 

    Etter at klassen har jobbet med flere av oppgavene i dette oppgavesettet, kan det være gøy å lage en større bærekraftig kokebok fra klassen som helhet. Dette kan bli en personlig, gratis, lærerik og bærekraftig julegave eller sommergave til foreldre og foresatte fra elevene. Kanskje kan den til og med inspirere de voksne til å bli mer bærekraftige? Mal for kokeboka finner du her:

    Klassens bærekraftige kokebok ( pdf - 16,79 MB )

     

    Klassen kan gjerne i fellesskap bestemme hva som skal være med i boka. Her er våre forslag: 

    • Klassens bærekraftige livretter (se oppgave 10) 
    • Oppskrift på bærekraftig taco (se oppgave 9) 
    • Noen av klassens tegneserier om matvarer (se oppgave 7) 
    • Noen av klassens nyord (se oppgave 8) 
    • Resultater fra den store risjakten (se oppgave 6) 
    • Klassens svar på hva mateffekten er og klassens liste over hvordan mat og matproduksjon kan være til gode for jorda vår og alle som lever her (se oppgave 2) 
    • Elevenes tankekart (se oppgave 5) 
    • Noen påstander om matproduksjon (se oppgave 4) 
    • Bilder av elevene som jobber med temaet eller som lager mat 
    • Bilder av mat 
    • Elevenes svar på enda flere oppgaver om bærekraft

     

Ressurser

Samlet oppgavesett ( pdf - 3,92 MB )
MatEffekten - fagtekst ( pdf - 26,56 MB )
Matfleip eller matfakta - fasit ( pdf - 17,69 MB )
Fire hjørner - skilt enig/uenig ( pdf - 249,47 kB )
Bærekraftige tankekart ( pdf - 654,48 kB )
Tegneserie - eksempel ( pdf - 1,29 MB )
Tegneserie - mal ( pdf - 404,04 kB )
Klassens bærekraftige kokebok ( pdf - 16,79 MB )

Kompetansemål MatEffekten

Mat og helse 

 7. trinn  

Bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse 

Bruke sansane til å utforske og vurdere matens smak og tekstur og til å utforske anretning av mat 

10. trinn 

drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging 

Planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse 

Utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita 

 

Naturfag  

7. trinn 

gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap 

reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer 

10.trinn 

gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold 

 

Samfunnsfag 

7. trinn 

Beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der 

utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra 

10. trinn 

beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn  

vurdere hvordan arbeid, inntekt og forbruk kan påvirke personlig økonomi, levestandard og livskvalitet 

Utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur 



Stikkord

  • Bærekraftig utvikling
  • FNs bærekraftsmål
  • Klima
  • Mat
  • MatEffekten
  • Miljø

For spørsmål om mateffekten, ta kontakt med

Ida Berge

Rådgiver +47 996 31 597
Siri Nikolaisen

Siri Nikolaisen

Rådgiver +47 992 37 491

Abonner på nyhetsbrev: