FN-rollespel

Dei viktigaste tekstane er scenarioteksten og konfliktprofilen for Mali på fn.no. Det er lurt å byrje med å lese konfliktprofilen for å få eit overblikk over situasjonen. Vi tilrår difor ei lærarstyrt økt etter fyrste gjennomlesing, med diskusjon i plenum.

Etter ei gjennomgang av teksten i plenum kan elevane gå saman to og to for å jobbe med konflikten. 

Sikkerhetsrådet

I tillegg til å setje seg inn i konflikten, må elevene òg setje seg inn i rollespel som metode. Dette er spesielt viktig dersom dei ikkje har vore med på det tidligare.

I dette rollespelet er det FNs sikkerhetsråd som vert simulert. Difor er det lurt å byrje denne delen av førebuinga med å sjå filmen om Sikkerhetsrådet, og gjerne lese teksten også. Her får elevane ei innføring i Sikkerhetsrådet si samansetjing, debatten rundt vetoretten osv. Det kan vere lurt med ein samtale i plenum etter at teksten er lese, slik at alle har ei felles forståing av korleis Sikkerhetsrådet er sett saman og kva myndigheit det har. Det er òg lurt å snakke om vetoretten.

Landdelegasjoner

Etter at elevane har vorte kjent med konflikten, scenarioet og Sikkerhetsrådet, kan ein dele dei inn i landdelegasjoner – ein for kvart medlem i Sikkerhetsrådet. Det dette rollespelet har vi i tillegg med to land og ein organisasjon.  Dei er invitert av di dei har ei sentral rolle i konfliktscenarioet. Desse har talerett, men ikkje stemmerett.

Det er viktig at elevane får nok tid til å setje seg inn i sitt land. Dei bør byrje med å lese landprofilen på fn.no. Etter det kan dei oppsøke meir informasjon på nettet eller i bøker. I landprofilen står det nokre hint om kva det er sannsynleg at landet vil fokusere på i debatten. På denne måten hjelper vi elevane litt på veg, samtidig som vi legg til rette for ein spanande og variert debatt med nokre motsetningar på bordet. Men forklar gjerne til elevane at dei ikke er bundne til berre å bruke desse argumenta.

I scenarioteksten er det mange poeng å gripe tak i. Dette gjer at all bakgrunnsinformasjonen blir nyttig, og elevane må sjølve prøve å vinkle diskusjonen etter kva som passar for det landet dei representerer. Det ligg mykje makt i å klare å styre diskusjonen dit dei vil sjølve. I dokumentet «Handlingsalternativer» finn elevane ulike forslag til kva dei kan jobbe for i debatten, men det er sjølvsagt lov å lansere eigne løysingar også.

Når rollespelet startar skal kvar delegasjon halde ein opningstale om sitt land sine synspunkt omkring konflikten. Når debatten har gått ei stund skal landet samarbeide med andre land for å utarbeide resolusjonsforslag.

Det er difor svært nyttig med ei eiga økt i førebuingane der elevane skriv opningstalen og øver på å skrive resolusjonar. 

Elevane kan gå saman to og to, og lese tekstane som ligg på elevsida:

• Råd og tips til elevane
• Korleis skrive ein opningstale? 
• Korleis skrive ein FN-resolusjon?
• Debattreglar 

Etter dette skriv dei opningstalen og øver på å skrive resolusjonstekstar, og gjev kvarandre tilbakemelding.

Etter at rollespelet er over kan det være lurt å ta ein samtale i klassen om korleis elevane opplevde spelet. Det kan vere mange som sit att med spørsmål, poeng de ikkje fekk brukt, eller eit behov for å snakke gjennom opplevinga. For å auke læringseffekten av spelet har vi difor sett opp nokon refleksjonsoppgåver som de kan gjere munnleg i plenum. Spørsmåla kan òg diskuterast i mindre grupper viss de føretrekk det.

Innleiande

Korleis var det å få oversikt over konflikten?
Måtte de innta standpunkt som de ikkje har sjølve? Korleis opplevde de det?

Gangen i spelet

Korleis opplevde de å halde opningstalen?
Gjekk forhandlingane føre seg i hovudsak frå talarstolen, eller via lappar og samtalar på gangen?
Kvar vart dei viktige avgjerdslene tatt?
Korleis opplevde de diskusjonen? (Fruktbar, viktig, tullete etc.)
Måtte de gå med på punkter i resolusjonen som de var uenige i for å få gjennomslag for noko anna?
Kva syns de om samansetjinga av landa i Sikkerhetsrådet?
Var det lettare eller vanskelegare å ta ordet når de spelte i ei rolle, enn om de skulle vore dykk sjølve?

Vetorett

Korleis var det å sitje i Sikkerhetsrådet og ikkje ha vetorett?
Korleis opplevde vetolanda maktposisjonen sin i Sikkerhetsrådet?
Etter å ha delteke på eit møte i Sikkerhetsrådet, kva vil de skildre som positive og negative sider ved vetoretten? Bør vetoretten avskaffast, vere som den er eller verte utvida til å gjelde fleire land?

Litt om konflikten

Kvifor er det vanskeleg for Sikkerhetsrådet å gripe inn i konflikten mellom USA og Iran?
Er det nokon som tener på å halde konflikten i gang?
Er det mogleg med ei verd fri for atomvåpen?