[[suggestion]]
Reale nøtter

Matematikkoppgaver om bærekraftig utvikling, befolkningsvekst, fattigdom, forbruk, klima og miljø.

Oppgavene kan enten løses i sin helhet i mattetimen, eller de kan splittes opp tematisk og brukes i matte- og samfunnsfagtimer for eksempel. Oppgavene er systematisert i stigende vanskelighetsgrad. For å få den mest oppdaterte statistikken, så viser alle oppgavene til digitale kilder og tabeller fra FN-sambandets nettsider. Elever må derfor ha tilgang til pc og nett for å løse oppgavene.

1.Fattigdom

Å leve i ekstrem fattigdom vil si at man lever for under 1,25 dollar (USD) hver dag. I Tanzania bor det

59 091 392 (2018) mennesker. Av dem lever cirka 49 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom.

a) Sjekk gjeldende valutakurs for dollar på nettet. Hvor mange norske kroner er 1,25 USD?

b) Regn ut hvor mange mennesker som lever i ekstrem fattigdom i Tanzania.

2. Utrydde fattigdom

Se tabell som viser andel mennesker som lever under fattigdomsgrensa i India.

a) Med hvor mange prosent sank antall fattige i 2009 sammenlignet med 2011?

b) Dersom fattigdommen fortsetter å synke like mye i årene fremover - hvor mange år vil det ta før fattigdommen i India er utryddet?

3. Internt fordrevne

79,5 millioner mennesker var på flukt ved inngangen til 2020. Av disse var 45,7 millioner på flukt i sitt eget land, også kalt internt fordrevne. Klikk på lenka under og sammenlign grafen for de ulike årene.

a) Hvilke fem land hadde flest internt fordrevne ved inngangen til 2018?

b) Hvor mange prosent økte antallet med i Syria fra 2013 til 2016?

c) Hvilke tre av de topp fem landene har hatt den største prosentvise økningen fra 2013 til 2016

Graf over internt fordrevne 

4. Flyktninger

a) Hvor mange flere flyktninger kom til Tyrkia enn til Norge i 2019?

b) Hvilket av landene på lista mottok i 2019 ca 1/4 av det antallet som Tyrkia mottok? Hvor mange flyktninger tilsvarer det?

Graf over land som mottar flest flyktninger

5. Klær

a) Se på lappen på innsiden av genseren eller t-skjorta di. Hvilket land kommer den fra, og hvilke stoffer er den laget av?

Flere av klærne du kjøper i Norge har vært på en lang reise før den kommer til deg. Se for deg en ullgenser som er laget i Kina. Ulla som den ble laget av kommer kanskje fra en norsk sau, og har blitt transportert til Kina og deretter tilbake som genser.

b) Studer figuren, og tenk gjennom hvilke steg du tror ulla må ha vært igjennom på veien fra sauen til å bli en genser i ditt skap.

c) En t-skjorte selges for 150 kroner i en norsk butikk. Figuren viser hvem som får pengene. Hvor mange prosent får tekstilarbeiderne i lønn?

d) Hvor mange kroner ville tekstilarbeiderne fått i lønn dersom t-skjorta kostet 250 kroner?

e) Bruk resultatet du fikk i oppgave 1a). Hvor mange t-skjorter må tekstilarbeiderne produsere hver dag, for å komme over grensa til ekstrem fattigdom?

6. Befolkningsvekst

Se tabell for befolkningsveksten i India fra 1950 til 2100. Svar på oppgavene under.

a) Hvilket år vil befolkningstallet være på sitt høyeste?

b) Velg å sammenligne med for eksempel Kina. Når er befolkningstallet på sitt høyeste i Kina?

c) Kina har i dag større befolkning enn India. Hvilket år endres det til at India har størst befolkning?

d) Regn ut hvor mye befolkningen har endret seg i India fra 2015 til 2100. Er det en økning eller nedgang? Oppgi svar i prosent.

e) Regn ut det samme for Kina. Er det en økning eller nedgang her?

7. Økologisk fotavtrykk

Økologisk fotavtrykk måler menneskenes forbruk av naturressurser, og viser hvor mye en gjennomsnittlig innbygger i hvert land forbruker. Klikk på kartet under for å svare på oppgavene.  

a) Hvilke fem land har størst forbruk?

b) Hvilken plass i rekken ligger Norge på? Hver person er beregnet til å bruke 1,7 hektar av jordas ressurser. Dette tilsvarer 1 jordklode.

c) Hvor mange jordkloder tilsvarer forbruket til hver person i Australia?

d) Hvor mange jordkloder tilsvarer forbruket til hver person i Norge?

Økologisk fotavtrykk

8. Togradersmålet

I år 2100 bør ikke temperaturen på jorda være mer enn 2°C høyere enn temperaturen som ble målt i 1850. For å nå målene må vi minske utslippene av CO2. I 2016 hadde hver person i Norge et utslipp på 7,8 tonn CO2 hver. I Norge bor det ca. 5 millioner mennesker (0,005 milliarder).

a) Hvor mye utslipp hadde hele Norge ut i 2016?

b) Hvis alle i verden (7,7 milliarder mennesker) hadde like mye utslipp som hver person i Norge i 2016, hvor stort hadde utslippet blitt?

FNs klimapanel har regnet ut at vi må slippe ut mindre enn 1000 milliarder tonn CO2 før 2100 for å nå togradersmålet.

c) Hvor mange år ville det tatt for jorda å bruke opp 1000 milliarder tonn CO2 hvis alle hadde like mye utslipp som Norge i 2016?

9.  Jorda

Jorda er en kuleformet planet med en radius på 6 371 km.

a) Regn ut jordas overflateareal. Rund av og oppgi svaret på standardform.

6 prosent av jordas areal består av tropisk regnskog. Regnskogen har mye å si for jordas klima og temperatur.

b) Hvor mange kvadratkilometer av jorden er regnskog?

10. Regnskogen

Hvert femte sekund hogges det ned regnskog på størrelse med en fotballbane.

a) Regn ut hvor mange fotballbaner med regnskog som forsvinner i løpet av ett døgn. Hvert år forsvinner 92 000 km2 av den tropiske regnskogen. En fotballbane er 68 x 105 m.

b) Regn ut arealet av fotballbanen og gjør om svaret til kvadratkilometer.

c) Hvor mange fotballbaner forsvinner fra regnskogen hvert år?

Kartet under viser alle lands overflateareal. Trykk på kartet for å gjøre oppgavene.

d) Kan du finne et land som har nesten samme areal som området som forsvinner fra regnskogen (92000km2)?

e) Finn arealet av Norge. Hvor mange prosent er 92000 km2 av Norges areal?

Areal

11. Utrydningstruede dyr

Klimaendringene påvirker dyrelivet på jorda. Siden 1970-tallet er antall pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier i verden blitt halvert. Pandaen har lenge vært høyt på lista over utrydningstruede dyr. Heldigvis har antallet økt de siste 15 årene. Etter en økning på 16,8 prosent regnet man i 2015 med at det fantes 1864 pandaer totalt.

a) Hvor mange pandaer var det før økningen?

12. Temperatur

En av konsekvensene av at klimaet forandrer seg er temperaturen på jorda. Begge diagrammene nedenfor viser hvordan temperaturen i Norge har utviklet seg de siste 100 årene. 

a) Hvilket av diagrammene viser størst økning i temperaturen?

b) Hva er forskjellen mellom diagrammene?

Diagram 1:

Diagram 2:

Strømmen vi bruker måles i kilowattimer, forkortet kWh (kilowatt per hour). En 40 watts lyspære som lyser i 1 time, bruker 40 wattimer (Wh) eller 0,04 kWh, fordi 1000 wattimer= 1 kilowattime. 

13. Strøm

a) Hvor mange kW bruker pæra på tre timer?

b) Et hus har 20 lamper, alle med 40 watts lyspærer. Hvor mange kW bruker lampene på 24 timer?

Formelen nedenfor kan brukes for å finne forbruket for en 40 watts lyspære (0,04 kW) etter x antall timer.

f (x) = 0,04 x , der x står for antall timer pæra lyser.

c) Regn ut x= 30

d) Kan du regne ut hvor stort forbruket blir etter 30 dager?

e) Grafen nedenfor viser forbruket over tid. X-aksen: antall timer, y-aksen: antall kW. Hvor stort er forbruket etter 30 timer? Stemmer svaret med svaret du fikk i c)?

14. Slukk lyset!

«Earth hour» er en av verdens største klimakampanjer. Den markeres en gang i året over hele verden, ved at de som deltar skrur av alt elektronisk utstyr i en time for å spare miljøet. Tabellen under viser hvor mange land som har blitt med siden første gang i 2007 og til 2016.

a) Tegn en graf med dataene fra tabellen. Studer grafen din. Når økte antall deltakerland mest?

b) Tenk på hjemmet ditt. Omtrent hvor mange lamper har dere i huset? Anta at alle lampene bruker 40 watts lyspærer. Hvor mange kW brukes på en time?

I 2015 var det ca 2 316 600 husstander i Norge. Anta at alle har like mange lamper som dere har hjemme, og alle deltok på Earth Hour.

c) Hvor mange kilowattimer ville hele Norge spart?

Kompetansemål

Kompetansemål til Reale nøtter

Tverrfaglige tema: Demokrati og medborgerskap 

Matematikk

Kjerneelement: Utforsking og problemløysing, Modellering og anvendingar, Resonnering og argumentasjon, Matematiske kunnskapsområde 

  • lage og løyse problem som omhandlar samansette måleiningar (8.trinn) 
  • lage, løyse og forklare likningar knytte til praktiske situasjonar (8.trinn) 
  • beskrive, forklare og presentere strukturar og utviklingar i geometriske mønster og i talmønster (9.trinn) 
  • tolke og kritisk vurdere statistiske framstillingar frå media og lokalsamfunnet (9.trinn) 


Andre oppgaver

Oppgaven er del av det tverrfaglige undervisningsopplegget Bærekraft, som inkluderer flere andre læringsaktiveteter som kan kombineres med disse oppgavene.

Kontakt

Har du spørsmål eller innspill til opplegget? Ta kontakt med din nærmeste regionavdeling.

Ressurser

Abonner på nyhetsbrev: