FN-rollespill

Artikkel om Mali-konflikten

Innkallelse til møte i FNs sikkerhetsråd 

Til: Medlemmer av Sikkerhetsrådet, Mali 

Det er med dyp bekymring for utviklingen i Mali at det innkalles til møte i Sikkerhetsrådet. Situasjonen i Mali har forverret seg over flere år. Landet preges av væpnede konflikter, separatistbevegelser, jihadisme, klimaendringer, narkotikasmugling, fattigdom og manglende utvikling. Dette til tross for det internasjonale samfunnets tilstedeværelse i landet gjennom mange år, blant annet ved FN-operasjonen MINUSMA.  

Frankrike og MINUSMA ble i 2013 invitert av maliske myndigheter til å bidra i kampen mot islamistene i Mali. Til tross for at denne kampen verken er vunnet eller over, har både Frankrike og MINUSMA blitt bedt om å forlate Mali, og vil etter 1. januar 2024 ikke lenger være til stede landet. Dersom islamistene får kontroll over Mali, er det fare for at de kan etablere seg sterkere også i resten av Sahel. Det kan føre millioner av mennesker inn i konflikt, fattigdom og lidelse. Det kan også påvirke andre land og kontinenter gjennom blant annet enorme flyktningstrømmer. Derfor må Sikkerhetsrådet samles for å diskutere hvordan det skal håndtere situasjonen.   

På møtets agenda står det tre hovedpunkter: 

1. Hva kan gjøres for å bekjempe islamistene/bevare sikkerheten? 

• Bekjempe dem militært på andre måter?
• Sende en AU-styrke finansiert av FN? 
• Hindre rekruttering ved forebyggende arbeid og nødhjelp? 

2. FNs rolle i Mali? 

• Være en mekler mellom terrorgruppene og regjeringen? 
• Hvordan sørge for sikkerhet for befolkningen i Mali? 
• Kan Malis myndigheter presses til å ta imot delegasjoner fra FN som observerer menneskerettighetssituasjonen i landet? 
• Skal FN ha en rolle i valget i Mali?  

3. Hvordan sørge for humanitær hjelp og bidra til utvikling i Mali? 

• Hvordan sikre trygg frakt av nødhjelp uten hjelp fra FN i landet? 
• Må konflikten dempes før man kan sende inn nødhjelp? 
• Hvor viktig er det med klimatiltak? 

I tillegg til Sikkerhetsrådets medlemmer er også Mali invitert som gjest til møtet. Mali har talerett, men ikke stemmerett. Landene blir bedt om å forberede seg godt til møtet.

Med vennlig hilsen 

Presidentskapet  

Rollen som delegat

I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. For noen kan det for eksempel være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt imot deres ønsker. Men det viktigste er likevel å fremme sitt lands syn, så ikke la dere hemme av større alliansepartnere.

Noen land er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser. Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd. Bruk gjerne strategidokumentet til å legge en plan for hvordan dere skal opptre i rollespillet. Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

Kleskode

Rammene rundt et FN-rollespill er viktig. Derfor må alle kle seg pent. Spillet blir ofte mest vellykket hvis elevene har på noe annet enn det de går med hver dag på skolen.

Åpningstale

Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på maks to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i, i konflikten.

Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten. Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid.

Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argumenter og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

Resolusjon

Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for, samtidig som ingen av de fem faste medlemslandene stemmer imot. Hvis de gjør det blir ikke forslaget vedtatt, selv om det har flertall.

Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjon på forhånd, slik at dere tidlig i rollespillet har noen konkrete punkter dere kan presentere for de andre landene.

Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse. 

A) Fordømmelse  

Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc.  

B) Innkalling til forhandlinger 

Det står i FN-pakten at fredelige alternativer til konfliktløsning alltid skal prøves først. FNs sikkerhetsråd kan kalle inn partene i en konflikt til forhandlinger, eller utnevne spesialutsendinger for å mekle. Dersom man vil foreslå å kalle inn til forhandlinger må man være tydelig på hvem partene som innkalles er, og hva det skal forhandles om.  

C) Sending av fredsbevarende styrker – på nye måter? ($$$) 

Sikkerhetsrådet har vedtatt at FN-operasjonen MINUSMA skal forlate Mali. Men sikkerhetssituasjonen i landet er fortsatt like alvorlig og utgjør fortsatt en fare for en allerede skjør Sahel-region. Derfor er dette fortsatt en sak på Sikkerhetsrådets bord.  

Flere land i Sikkerhetsrådet har nå foreslått at Sikkerhetsrådet vurderer nye måter å involvere seg militært på. Et forslag er at Sikkerhetsrådet ber Den afrikanske union (AU) sende militære styrker fra sine land for å bekjempe terrorister i Mali, og at disse betales av FN. Noen mener dette er en god ide fordi Mali muligens ville akseptert slik hjelp bedre enn direkte FN-hjelp. AU kjenner konflikten godt og trolig har større tillit blant befolkningen i Mali.  

Andre er bekymret for at AU ikke ville lagt like mye vekt på menneskerettighetene som FN gjør, og at det kan være farlig for FNs rykte. Hvordan sikre at soldater fra AU oppfører seg i tråd med FNs prinsipper? Vil AU-operasjonen evne/ønske å følge opp menneskerettssituasjonen i Mali? Flere land er i tillegg bekymret for korrupsjon, og for at penger fra FN skal komme på avveie. 

D) Etterforsking av brudd på menneskerettighetene ($$) 

Det er myndighetene i hvert enkelt land som har ansvar for å ivareta menneskerettighetene til egen befolking. Dersom det foreligger mistanker om menneskerettighetsbrudd i en konflikt, kan FNs sikkerhetsråd bestemme at saken må undersøkes nærmere av en uavhengig part. 

I dette tilfellet har Mali ved flere anledninger sagt at de selv gjør nødvendige undersøkelser. Likevel kan det være aktuelt å foreslå at det internasjonale samfunnet bør ta seg av dette, for eksempel ved at det opprettes en ekstern kommisjon ledet av FN.  

E) Bistand i en valgprosess ($$) 

Gjennomføring av et politisk valg kan være en viktig del av veien ut av konflikt. Dersom myndighetene i et land ønsker det, kan FN bistå før, under og/eller etter en valgprosess. MINUSMA bistod Mali med å gjennomføre valg i 2018, men forlater landet. Sikkerhetsrådet kan vurdere om FN bør innta en ny rolle før det kommende valget i Mali i 2024, slik som å bistå med logistikk og praktisk gjennomføring, eller overvåke at valget går riktig for seg. 

F) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$) 

Sikkerhetsrådet kan vedta sanksjoner mot både land og enkeltpersoner. Målet er å hindre partene i å fortsette konflikten, uten å gripe inn med militære midler. Eksempler på sanksjoner er: 

• å forby handel med eksportartikler som et regime eller opprørsgruppe er avhengig av 
• at enkeltpersoner får inn-/utreiseforbud 
• å fryse midler statsledere har i utenlandske banker. 

G) Militær maktbruk for å beskytte sivile (R2P) ($$$$) 

Sikkerhetsrådet har etter R2P-prinsippet ansvar for å beskytte et lands sivilbefolkning dersom landet selv kan eller vil gjøre det. På møtet kan det tenkes at noen vil argumentere for at Malis myndigheter ikke evner å beskytte sivilbefolkningen i nord fra terrorgruppene som herjer i Mali, slik at omverdenen er nødt til å gripe inn.  

Andre kan argumentere for at Malis hær utgjør en så omfattende trussel mot de sivile, at omverdenen må gripe inn. En FN rapport publisert nylig kan styrke argumentet. Den sier at mye tyder på at det var Malis hær med hjelp av utenlandske leiesoldater som drepte flere hundre sivile i Moura i 2022.  

 Dette alternativet innebærer i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Maktbruken kan være i form av både luft- og bakkestyrker. 

Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

Innledende del:

• Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
  • Ærede meddelegater.
  • Ærede president. Ærede forsamling.
• Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

Operativ del:

• Forklar hva deres land mener om konflikten.
• Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
• Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

Avsluttende del:

• Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
• Takk for oppmerksomheten.

Resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er formelle tekster som bindende under internasjonal lov. Det vil si at det dere foreslår i en resolusjon er alle FNs medlemmer forpliktet til å følge.

Teknisk består resolusjonene av en innledende del (preamble) og en operativ del. Den innledende delen forklarer bakgrunnen for resolusjonen. I den operative delen står det, veldig konkret, hva Sikkerhetsrådet bestemmer seg for å gjøre.

Under ser du et eksempel på en resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjonen i rollespillet trenger ikke være like omfattende, men det kan være lurt å gjøre den noenlunde lik. Det viktigste er å først ha en innledende del som forklarer hvorfor, og en operativ del som forklarer hva.  Vi har en egen mal for resolusjonen som dere fyller med tekst. (lenke nederst på siden) 

Som du ser er hele resolusjonen skrevet som én lang, sammenhengende setning med komma mellom de ulike avsnittene. Det første ordet er alltid i kursiv. I tillegg har resolusjonen en del ord og vendinger som ofte blir benyttet. Under følger en liste over noen av disse, som kan være til hjelp når du skal skrive egne resolusjoner.

Innledende del -vanlige ord og vendinger: 

tatt i betraktning … gjort oppmerksom på …
klar over at … bekymret for at …
bestemt på … overbevist om at …
etter tidligere å ha vedtatt … etter tidligere å ha behandlet …
understreker at … minner om …
noterer seg at … med beklagelse …
med tillit til …søker …

Operativ del - vanlige ord og vendinger:

vedtar … appellerer …
godkjenner … autoriserer …
bestemmer … bestemmer i henhold til …
fordømmer … inviterer …
oppmuntrer … understreker …
oppfordrer herved … oppfordrer på det sterkeste …
etterspør… gratulerer …
noterer seg at … tar til etterretning …
videresender … proklamerer …
erklærer videre … anbefaler videre …

Artikkel om FNs sikkerhetsråd