[[suggestion]]
Folkemord og Ondskap
Folkemord og Ondskap
Hovedinngang til Auschwitz II (Birkenau), som fra mars 1942 fungerte som en ren utryddelsesleir, vesentlig for jøder, men også for sigøynere. Foto: Ranurte/Unsplash
Fag:
Historie, KRLE / Religion og etikk, Politikk og menneskerettigheter, Rettslære
Klassetrinn:
VGS
Tema:
Demokrati og medborgerskap, Konflikter, fred og sikkerhet, Menneskerettigheter
Tidsbruk:
Varierende

Målet med oppgavene

Sentralt i undervisningsopplegget er følgende læringsmål: 

Hvordan utarter et folkemord seg? 

Folkemord skjer ikke i et vakuum. Det krever at hele samfunn deltar og er enten passive eller aktive deltagere. Denne forståelsen ligger tett inntil senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter sin formidling. 

Hva betyr det å være ond?  

Et menneske kan være både ond og god, og det er handlingene våre som har disse kvalitetene. Eller, ondskap kan være en statisk/permanent kvalitet som former oss som mennesker. 

Vanlige mennesker kan gjøre onde handlinger under rette forutsetninger. 

Å bli deltagere i demokratiet fordrer at elevene kjenner til totalitære bevegelser og innser at disse ikke er unntak. De må være årvåkne i møte med tankegodset. 

Kjennskap til hvordan Holocaust påvirket enkeltmennesker og ut fra dette kjenne til folkemordet på norske jøder.  

Opplegget fokuserer på den jødiske befolkningen i Norge for å avgrense.  

Anbefalte forkunnskaper hos elevene 

  • Kjennskap til Nazismen og totalitære ideologier
  • Gjennomført etiske refleksjoner og blitt introdusert for filosofisk metode  
  • Årsaker til andre verdenskrig 

 

Lærerveiledning

  • Gå gjennom presentasjon og gjennomføre oppgavene/refleksjonene. Se og forstå Milgram-eksperimentet og hva det har å si for vår forståelse av ondskap. 

    Dette er en time hvor elevenes skal få definere ondskap, jobbe med en forståelse av teodicé, og reflektere rundt ondskap som filosofisk fenomen. Se beskrivelsen av oppgavene i presentasjonen for flere detaljer.  

    Læringsmål for økta: Elevene burde komme ut med en forståelse for at man kan bli drevet til mye «ondt» hvis omstendighetene er riktige. Alle må ha med seg en definisjon av ondskap. 

    Ressurser:
    Ondskap ( powerpoint - 6,84 MB )

     

  • Gå gjennom presentasjon og gjennomføre oppgavene/refleksjonene. Det kan vurderes om man også ønsker å ta i bruk en enkelttime av religion for å komme i mål og bruke mer tid på dette. Dette gjelder spesielt om man kjører alle ressursene.   

    Læringsmålet for økta er at elevene skal bli kjent med hvordan et folkemord kan finne sted, trekke noen linjer mellom Milgrams funn og Holocaust, bli introdusert for tankegodset bak ‘den endelige løsningen’, samt få en introduksjon til hvordan en konsentrasjonsleir så ut. Sistnevnte er valgt illustrert ved Band of Brothers/filmklipp for å gi en kontrast til Wannseekonferansens/Eichmanns planmessighet og virkeligheten på bakken. Man må være meget tydelig på at dette er et filmklipp med sterke scener, og at det er greit å gå ut/reagere.  

    Light-utgave (90 min) 
    1. PowerPoint om folkemord og ondskap 
    2. Beskrivelse av Eichamann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor Nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet. 
    3. Diskusjon om Eichmann var ond. 
    4. Band of Brothers-utdrag, fra soldatene ankommer for å frigjøre leiren (ca 25 min). 
    Uttømmende (mellom 90 og 120 min) 
    1. Gi elevene tilgang til minuttene fra Wannseekonferansen på tysk. Still de spørsmålet: «Hva slags dokument er dette» og la de jobbe noen minutter med å tolke hva de ser. Tabellen med antall jøder i ulike okkuperte områder på s.6 er et viktig moment å diskutere i denne sammenhengen. Den kan knyttes til Eichmann senere.  
    2. PowerPoint om folkemord og ondskap 
    3. Storyline om Eichmann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor Nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet. 
    4. Diskusjon om Eichmann var ond. 
    5. Band of Brothers – Why we fight. Effekten av frigjøringen av konsentrasjonsleiren blir større hvis en ser hele episoden. Alternativt kan du vise de siste 25 minuttene. 
    Ressurser:

    PowerPoint om folkemord og ondskap, storyline om Eichmann, minuttene fra Wannseekonferansen (på tysk til elevene), episode 09 av Band of Brothers – «Why we fight», utdrag av Die Wannseekonferenz. 

    PowerPoint om folkemord og ondskap ( powerpoint - 4,3 MB )
    Storyline om Eichmann ( word - 23,85 kB )

     

  • Å besøke en utstilling som bygger forståelse for hvordan norske jøder opplevde Holocaust er sentralt i opplegget. Dette er viktig av to grunner: 1) Vise hvordan Holocaust foregikk i Norge gjennom så mange førstehåndsskildringer som mulig. 2) Bygge en forståelse for enkeltskjebnene bak statistikken, og dermed få en emosjonell effekt og empati med ofrene. 

    HL-senteret har utviklet et undervisningsopplegg som når samme læringsmål som et besøk på et museum. I dette undervisningsopplegget blir man kjent med Robert Savosnick og hvordan hans opplevelse av Holocaust var. Her får elevene trenet seg i kildearbeid og informasjon om hvordan folkemordet artet seg i Norge, samtidig som man bevarer det personnære i formidlingen av dette. Se lærerveiledning og ressurser på HL-senterets nettside i denne lenken

     

  • Dette er avslutningen på mange timer med fordypelse i emnet, og en tid hvor lærer knytter sammen de ulike trådene: 

    • Hva er ondskap? 
    • Hvilke valg har enkeltmennesket i møte med etisk vanskelige situasjoner? 
    • Hva må til for at vanlige mennesker gjør onde ting? 
    • Hva er folkemord? 
    • Antisemittismens i det norske samfunnet og dens rolle i Holocaust 
    • Hvordan kan noe slikt skje? 

    Start timen med å ta frem bildet av August Landsmesser; la elevene tenke et minutt på hva de ser på bildet. Etter dette kan man diskutere hva massesuggesjon, gruppementalitet og folkebevegelser gjør med individet. Hvor enkelt synes elevene det er å mene og gjøre andre ting enn «alle andre»? kan være en god åpning.  

    Fra denne diskusjonen skal man gå over til hva enkeltindividet kunne ha gjort i møtet med det systematiske folkemordet til Nazistene. Motet til Landsmesser og den inneledende diskusjonen kan være gode referansepunkter når man oppsummerer senere.  

    Gi deretter elevene oppgaven «Hvem har ansvaret for Holocaust i Norge?» og be de diskutere seg frem til hvem som har mest ansvar. Fortrinnsvis burde løse denne i grupper eller med en læringspartner, og lande et ledd man mener har mer ansvar enn alle andre. I utgangspunktet er det svært mange ansvarlige på den oversikten og dette er en relativt åpen oppgave. 

    Start en klassesamtale etter at elevene har diskutert seg tomme. Gruppene kan legge frem sine refleksjoner, eller man kan velge en 4-5 læringspartnere til å lede an.  

    Momenter å ta med til klassesamtalen, for å utfordre elevene til mer diskusjon: 

    • Gir fri vilje oss frihet fra skyld for å gjøre onde handlinger hvis vi blir beordret til det? Siden fri vilje ikke blir fulgt, og vi dermed ikke kan ta et valg. Eller har man likevel et valg, men velger å ikke følge det (bryte ordre og ta straffen)? 
    • Graden av hvordan en vektlegger individ eller struktur som forklaringsverktøy på historisk utvikling kan påvirke hvor en legger ansvaret.  
    • I hvilken grad kan de uten makt sette seg opp mot de med makt?  
    • Er det en motsetning mellom de som tenker de store tankene, de som planlegger, og de som utfører? Hvem av disse leddene er viktigst? 

    Du kan også argumentere for hvor du mener ansvaret burde ligge, men burde holde dette tilbake til slutten av sekvensen. Slik at elevene ikke lar seg farge underveis.  

    Det er lagt inn noen korte beskrivelser av hva de ulike leddene sine roller i Holocaust var, men det kan være at man trenger å finne mer informasjon til diskusjonene allikevel. Dette oppfordres elevene til å gjøre underveis, eller ved at lærer forklarer ved behov. 

    For å avslutte opplegget kan man kjøre en utsjekk på tavla. Da kan elevene få reflektere og deretter gå opp og skrive på tavla hva de tenker er det viktigste de har lært de siste timene. Da trenger man ikke skrive opp ting som allerede er nevnt, men andre tanker kan komme frem. Dette gir en rask oversikt over det viktigste man har lært og lærer kan gå gjennom punktene som en felles oppsummering.

    PS. Hvis det er tid, hvorfor ikke kjøre presentasjonen om Holocaustfornektelse? Den er utformet som en praktisk innføring i hvorfor er det viktig å lære noe om Holocaust, og hva er noen argumentene en kan møte fra de som ikke mener det er korrekt beskrevet/en løgn. Dette er et designet som et rent foredrag, men kan tilpasses til et mer elevaktiviserende opplegg. Da kan lærer gi elevene påstandene om hvorfor Holocaust ikke fant sted og be de komme opp med argumentene mot selv. Dette kan man gjøre ved å redigere slidene i presentasjonen. 

    Ressurser:

    Oppgaven «Hvem var ansvarlig for Holocaust i Norge», bildet av August Landsmesser, Powerpoint om Holocaustfornektelse.  

    Bilde av August Landsmesser ( image - 8,8 MB )
    Powerpoint om Holocaustfornektelse ( powerpoint - 2,04 MB )

     

 

Etterarbeid og evaluering 

Opplegget er ikke gjennomført med en formell evaluering eller lignende tidligere, men gir gode rammer for at lærer ser elevene utvikler kompetanse som et ledd i en underveisvurdering.  

Siden opplegget tungt vektlegger formingen av gode samfunnsborgere og dannelsesaspektet i fagene, er det ikke laget en formell vurderingssituasjon til undervisningsopplegget. Det anbefales heller ikke hvis man gjør dette som opplegget slik det er beskrevet her, da det kan trekke oppmerksomheten bort fra det man skal lære (om seg selv).

Å la elevene skrive en logg i etterkant kan vurderes som en mulighet for tilbakemelding og refleksjon. Da får elevene samlet tankene sine om hva de har jobbet med, samt lærer får en mulighet til å plukke opp de som kanskje ble mer berørt enn andre. 

Det er også mulig å be om innlevering av kildearbeidet man gjør ila. opplegget.  

Ressurser på nett:  

For spørsmål om folkemord og ondskap, ta kontakt med

Stian Olsen

Stian Olsen

Regionleder Øst +47 415 26 223

Abonner på nyhetsbrev: