Folkemord og Ondskap

Gå gjennom presentasjon og gjennomføre oppgavene/refleksjonene. Se og forstå Milgram-eksperimentet og hva det har å si for vår forståelse av ondskap. 

Dette er en time hvor elevenes skal få definere ondskap, jobbe med en forståelse av teodicé, og reflektere rundt ondskap som filosofisk fenomen. Se beskrivelsen av oppgavene i presentasjonen for flere detaljer.  

Læringsmål for økta: Elevene burde komme ut med en forståelse for at man kan bli drevet til mye «ondt» hvis omstendighetene er riktige. Alle må ha med seg en definisjon av ondskap. 

Ressurser:

Gå gjennom presentasjon og gjennomføre oppgavene/refleksjonene. Det kan vurderes om man også ønsker å ta i bruk en enkelttime av religion for å komme i mål og bruke mer tid på dette. Dette gjelder spesielt om man kjører alle ressursene.   

Læringsmålet for økta er at elevene skal bli kjent med hvordan et folkemord kan finne sted, trekke noen linjer mellom Milgrams funn og Holocaust, bli introdusert for tankegodset bak ‘den endelige løsningen’, samt få en introduksjon til hvordan en konsentrasjonsleir så ut. Sistnevnte er valgt illustrert ved Band of Brothers/filmklipp for å gi en kontrast til Wannseekonferansens/Eichmanns planmessighet og virkeligheten på bakken. Man må være meget tydelig på at dette er et filmklipp med sterke scener, og at det er greit å gå ut/reagere.  

Light-utgave (90 min) 

1. PowerPoint om folkemord og ondskap 
2. Beskrivelse av Eichamann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor Nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet. 
3. Diskusjon om Eichmann var ond. 
4. Band of Brothers-utdrag, fra soldatene ankommer for å frigjøre leiren (ca 25 min). 

Uttømmende (mellom 90 og 120 min) 

1. Gi elevene tilgang til minuttene fra Wannseekonferansen på tysk. Still de spørsmålet: «Hva slags dokument er dette» og la de jobbe noen minutter med å tolke hva de ser. Tabellen med antall jøder i ulike okkuperte områder på s.6 er et viktig moment å diskutere i denne sammenhengen. Den kan knyttes til Eichmann senere.  
2. PowerPoint om folkemord og ondskap 
3. Storyline om Eichmann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor Nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet. 
4. Diskusjon om Eichmann var ond. 
5. Band of Brothers – Why we fight. Effekten av frigjøringen av konsentrasjonsleiren blir større hvis en ser hele episoden. Alternativt kan du vise de siste 25 minuttene. 

Ressurser:

PowerPoint om folkemord og ondskap, storyline om Eichmann, minuttene fra Wannseekonferansen (på tysk til elevene), episode 09 av Band of Brothers – «Why we fight», utdrag av Die Wannseekonferenz. 

Å besøke en utstilling som bygger forståelse for hvordan norske jøder opplevde Holocaust er sentralt i opplegget. Dette er viktig av to grunner: 1) Vise hvordan Holocaust foregikk i Norge gjennom så mange førstehåndsskildringer som mulig. 2) Bygge en forståelse for enkeltskjebnene bak statistikken, og dermed få en emosjonell effekt og empati med ofrene. 

HL-senteret har utviklet et undervisningsopplegg som når samme læringsmål som et besøk på et museum. I dette undervisningsopplegget blir man kjent med Robert Savosnick og hvordan hans opplevelse av Holocaust var. Her får elevene trenet seg i kildearbeid og informasjon om hvordan folkemordet artet seg i Norge, samtidig som man bevarer det personnære i formidlingen av dette. Se lærerveiledning og ressurser på HL-senterets nettside i denne lenken. 

Dette er avslutningen på mange timer med fordypelse i emnet, og en tid hvor lærer knytter sammen de ulike trådene: 

• Hva er ondskap? 
• Hvilke valg har enkeltmennesket i møte med etisk vanskelige situasjoner? 
• Hva må til for at vanlige mennesker gjør onde ting? 
• Hva er folkemord? 
• Antisemittismens i det norske samfunnet og dens rolle i Holocaust 
• Hvordan kan noe slikt skje? 

Start timen med å ta frem bildet av August Landsmesser; la elevene tenke et minutt på hva de ser på bildet. Etter dette kan man diskutere hva massesuggesjon, gruppementalitet og folkebevegelser gjør med individet. Hvor enkelt synes elevene det er å mene og gjøre andre ting enn «alle andre»? kan være en god åpning.  

Fra denne diskusjonen skal man gå over til hva enkeltindividet kunne ha gjort i møtet med det systematiske folkemordet til Nazistene. Motet til Landsmesser og den inneledende diskusjonen kan være gode referansepunkter når man oppsummerer senere.  

Gi deretter elevene oppgaven «Hvem har ansvaret for Holocaust i Norge?» og be de diskutere seg frem til hvem som har mest ansvar. Fortrinnsvis burde løse denne i grupper eller med en læringspartner, og lande et ledd man mener har mer ansvar enn alle andre. I utgangspunktet er det svært mange ansvarlige på den oversikten og dette er en relativt åpen oppgave. 

Start en klassesamtale etter at elevene har diskutert seg tomme. Gruppene kan legge frem sine refleksjoner, eller man kan velge en 4-5 læringspartnere til å lede an.  

Momenter å ta med til klassesamtalen, for å utfordre elevene til mer diskusjon: 

• Gir fri vilje oss frihet fra skyld for å gjøre onde handlinger hvis vi blir beordret til det? Siden fri vilje ikke blir fulgt, og vi dermed ikke kan ta et valg. Eller har man likevel et valg, men velger å ikke følge det (bryte ordre og ta straffen)? 
• Graden av hvordan en vektlegger individ eller struktur som forklaringsverktøy på historisk utvikling kan påvirke hvor en legger ansvaret.  
• I hvilken grad kan de uten makt sette seg opp mot de med makt?  
• Er det en motsetning mellom de som tenker de store tankene, de som planlegger, og de som utfører? Hvem av disse leddene er viktigst? 

Du kan også argumentere for hvor du mener ansvaret burde ligge, men burde holde dette tilbake til slutten av sekvensen. Slik at elevene ikke lar seg farge underveis.  

Det er lagt inn noen korte beskrivelser av hva de ulike leddene sine roller i Holocaust var, men det kan være at man trenger å finne mer informasjon til diskusjonene allikevel. Dette oppfordres elevene til å gjøre underveis, eller ved at lærer forklarer ved behov. 

For å avslutte opplegget kan man kjøre en utsjekk på tavla. Da kan elevene få reflektere og deretter gå opp og skrive på tavla hva de tenker er det viktigste de har lært de siste timene. Da trenger man ikke skrive opp ting som allerede er nevnt, men andre tanker kan komme frem. Dette gir en rask oversikt over det viktigste man har lært og lærer kan gå gjennom punktene som en felles oppsummering.

PS. Hvis det er tid, hvorfor ikke kjøre presentasjonen om Holocaustfornektelse? Den er utformet som en praktisk innføring i hvorfor er det viktig å lære noe om Holocaust, og hva er noen argumentene en kan møte fra de som ikke mener det er korrekt beskrevet/en løgn. Dette er et designet som et rent foredrag, men kan tilpasses til et mer elevaktiviserende opplegg. Da kan lærer gi elevene påstandene om hvorfor Holocaust ikke fant sted og be de komme opp med argumentene mot selv. Dette kan man gjøre ved å redigere slidene i presentasjonen. 

Ressurser:

Oppgaven «Hvem var ansvarlig for Holocaust i Norge», bildet av August Landsmesser, Powerpoint om Holocaustfornektelse.