- Fag:
- Historie, KRLE / Religion og etikk, Politikk og menneskerettigheter
- Klassetrinn:
- VGS
- Tema:
- Demokrati og medborgerskap, Konflikter, fred og sikkerhet, Menneskerettigheter
- Tidsbruk:
- Varierende
Målet med oppgavene
- Få kjennskap til, og kunnskap om, FNs folkemordkonvensjon.
- Hvordan utarter et folkemord seg? Folkemord skjer ikke i et vakuum. Det krever at hele samfunn deltar, og at de er enten passive eller aktive deltakere.
- Hva betyr det å være ond? Et menneske kan både være ond og god. Det er handlingene våre som har disse kvalitetene. Eller, ondskap kan anses som en statisk/permanent kvalitet som former oss som mennesker.
- Vanlige mennesker kan gjøre onde handlinger under rette forutsetninger. Å bli deltakere i demokratiet fordrer at elevene kjenner til totalitære bevegelser og innser at disse ikke er unntak. De må være årvåkne i møte med slike tankegods.
- Kjennskap til hvordan Holocaust påvirket enkeltmennesker, og ut fra dette kjenne til folkemordet på norske jøder. Opplegget fokuserer på den jødiske befolkningen i Norge for å avgrense.
Anbefalte forkunnskaper hos elevene
- Kjennskap til nazismen og totalitære ideologier
- Gjennomført etiske refleksjoner og blitt introdusert for filosofisk metode
- Årsaker til andre verdenskrig
Lærerveiledning til de ulike oppleggene
Det medfølger ikke fasit til elevoppgavene her i lærerveiledningen, så det anbefales å lese igjennom oppgavene og notere stikkordssvar i forkant av undervisningstimene.
En spesiell takk til HL-senteret for tillatelse av bruk til undervisningsopplegget i oppgave 3.
-
Aktuelle fag: Religion og etikk
Læringsmål: Få en større forståelse for at man kan bli drevet til mye «ondt» dersom omstendighetene er riktige. Elevene bør ha lært seg en definisjon av ondskap.
Gjennomføring: I denne timen skal elevene definere ondskap, få større forståelse av teodicé og Milgram-eksperimentet, og reflektere rundt ondskap som filosofisk fenomen.
Start med å gå igjennom de første lysbildene i vedlagt PowerPoint-presentasjon kalt "Ondskap" under overskriften "Ressurser". Gjennomfør deretter de vedlagte oppgavene og refleksjonsøvelsene i presentasjonen.
Ressurser:
-
Aktuelle fag: Historie og/eller politikk og menneskerettigheter.
Læringsmål: Få kunnskap om FNs folkemordkonvensjon og hvordan et folkemord kan finne sted, trekke linjer mellom Milgrams funn og Holocaust, bli introdusert for tankegodset bak "den endelige løsningen", samt få et inntrykk av hvordan en konsentrasjonsleir så ut.
Gjennomføring: Opplegget kan gjennomføres på to måter, en forenklet eller en uttømmende versjon. I begge oppleggene starter elevene med arbeid om FNs folkemordkonvensjon, deretter følger gjennomgang av PowerPoint-presentasjon og gjennomføring av oppgaver og refleksjon. Avsluttende vises engelsktalende filmklipp fra HBO-serien Band of Brothers for å gi en kontrast til Wannseekonferansens og Eichmanns planmessighet og virkeligheten på bakken. Man bør være meget tydelig til elevene at filmklippet inneholder sterke scener.
Forenklet utgave (90 min)
- Elevene jobber med oppgaver relatert til FNs folkemordkonvensjon. Oppgavene ligger på siden kalt "Til elever" under overskriften "Elevoppgaver til "Folkemord og ondskap". Alternativt kan denne oppgaven gis i hjemmelekse.
- PowerPoint om folkemord og ondskap. Kronologisk gjennomføring av lysbildene. Presentasjonen finnes under overskriften "Ressurser" lenger ned.
- Angående beskrivelsen av Eichmann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet.
- Avslutning. Band of Brothers-filmklipp, hvor amerikanske soldater ankommer en konsentrasjonsleir for å frigjøre leiren (varighet ca 10 min):
Videoklipp 1 Videoklipp 2 Uttømmende utgave (mellom 90-120 min)
- Elevene jobber med oppgaver relatert til FNs folkemordkonvensjon. Oppgavene ligger på siden kalt "Til elever" under overskriften "Elevoppgaver til "Folkemord og ondskap". Alternativt kan denne oppgaven gis i hjemmelekse.
- Skriv følgende spørsmål på tavlen: "Hva slags dokument tror dere dette er?" Del deretter ut utdraget fra Wanseekonferansen på tysk til elevene. La dem jobbe noen minutter med å tolke hva de ser. Tabellen med antall jøder i ulike okkuperte områder på side 6 i dokumentet er et viktig moment å diskutere i denne sammenhengen. Den kan knyttes til Eichmann senere.
- PowerPoint om folkemord og ondskap. Kronologisk gjennomføring av lysbildene. Presentasjonen finnes under overskriften "Ressurser" lenger ned.
- Angående beskrivelsen av Eichmann og utdrag fra Die Wannseekonferenz. Gjennom Eichmann skal man bli introdusert for hvorfor nazistene prioriterte å gjennomføre Holocaust. Trekk inn primærkilden for å vise den samme tabellen de diskuterer i klippet.
- Avslutning. Filmvisning av episode 9 "Band of Brothers – Why we fight". I denne episoden ser vi amerikanske soldater ankomme og frigjøre en konsentrasjonsleir. Læringseffekten av frigjøringen av konsentrasjonsleiren blir større dersom en har anledning til å se episoden i sin helhet. Avspilling av episoden i sin helhet krever HBO-bruker. Alternativt kan filmklippene fra punkt 3 i forenklet utgave benyttes istedet.
Ressurser:
PowerPoint om folkemord og ondskap, storyline om Eichmann, minuttene fra Wannseekonferansen (på tysk til elevene), episode 09 av Band of Brothers – «Why we fight», utdrag av Die Wannseekonferenz.
-
Aktuelle fag: Historie og/eller religion og etikk.
Læringsmål: Å besøke en historisk utstilling som etterstreber å gi et bilde av hvordan norske jøder opplevde Holocaust, står sentralt i dette opplegget. Det er viktig av to grunner: 1) Vise hvordan Holocaust foregikk i Norge gjennom så mange førstehåndsskildringer som mulig. 2) Bygge en forståelse for enkeltskjebnene bak statistikken, og dermed få en emosjonell effekt og empati med ofrene.
Gjennomføring: I dette undervisningsopplegget utformet av HL-senteret blir man kjent med Robert Savosnick, og hvordan hans opplevelse av Holocaust var. Her blir elevene trent i kildearbeid og informasjon om hvordan folkemordet utartet seg i Norge, samtidig som man bevarer det personnære i formidlingen. Hvis mulig, anbefaler vi å fysisk besøke HL-senteret og gjennomføre undervisningsopplegget der i sin helhet, men det lar seg også fint gjennomføre i eget klasserom. Se fullstendig lærerveiledning og ressurser på HL-senterets nettside i denne lenken.
-
Aktuelle fag: Politikk og menneskerettigheter og/eller religion og etikk.
Læringsmål: Utfordre og forankre elevenes kompetanse og refleksjoner rundt hvem som var ansvarlig for Holocaust i Norge.
Gjennomføring: Denne økten anbefales som en sammenfattende avslutning hvor de ulike læringsmålene knyttes sammen:
- Hva er ondskap?
- Hvilke valg har enkeltmennesket i møte med etisk vanskelige situasjoner?
- Hva må til for at vanlige mennesker gjør onde ting?
- Hva er folkemord?
- Antisemittismens i det norske samfunnet og dens rolle i Holocaust
- Hvordan kan noe slikt skje?
Start timen med å ta frem bildet av August Landsmesser under overskriften "Ressurser" lenger ned. La elevene tenke i ett minutt på hva de ser på bildet, og hvem de tror det kan være. Sammenfatt øvelsen ved å komme inn på massesuggesjon, gruppementalitet og hva folkebevegelser kan gjøre med et individ.
Fra denne klasseromsdiskusjonen går man videre til hva enkeltindividet kunne ha gjort i møtet med det systematiske folkemordet til nazistene. Motet til Landsmesser og den innledende diskusjonen kan være gode referansepunkter til den sammenfattende oppsummeringen på diskusjonen her.
Gi deretter elevene oppgaven «Hvem har ansvaret for Holocaust i Norge?» under "Ressurser" lenger ned. Be dem diskutere seg frem til hvem som har mest ansvar. Fortrinnsvis bør oppgaven løses i grupper eller med en læringspartner, og etterstreb at elevene lander på et forslag de mener har mer ansvar enn andre. Det er lagt inn i oppgaven korte beskrivelser av hva de ulike leddene sine roller i Holocaust var, men det kan være aktuelt å finne mer informasjon til den felles klasseromsdiskusjonen etterpå. Dette oppfordres elevene til å gjøre underveis, eller ved at lærer forklarer ved behov. Varighet på oppgaven er opp til lærer.
Start så en felles klasseromssamtale etter at elevene har gjennomført oppgaven. Du kan også argumentere for hvor du mener ansvaret burde ligge, men hold tilbake dette til slutten av gjennomgangen slik at elevene ikke lar seg farge underveis. Momenter som kan utfordre til ytterligere diskusjon:
- Gir fri vilje oss frihet fra skyld for å gjøre onde handlinger hvis vi blir beordret til det? Siden fri vilje ikke blir fulgt, og vi dermed ikke kan ta et valg. Eller har vi likevel et valg, men velger å ikke følge det (bryte ordre og ta straffen)?
- Graden av hvordan en vektlegger individ eller struktur som forklaringsverktøy på historisk utvikling kan påvirke hvor en legger ansvaret.
- I hvilken grad kan de uten makt sette seg opp mot de med makt?
- Er det en motsetning mellom de som tenker de store tankene, de som planlegger, og de som utfører? Hvem av disse leddene er viktigst?
For å avslutte opplegget kjøres en utsjekk på tavlen. Be elevene komme opp og skrive hva de tenker er det viktigste de har lært de siste timene.
En alternativ og lengre sammenfattende avslutning er presentasjonen om Holocaustfornektelse under "Ressurser" lengre ned. Den er utformet som en praktisk innføring i hvorfor er det viktig å lære om Holocaust, og aktuelle argumenter i møte med dem som ikke mener Holocaust er korrekt beskrevet eller en løgn. Presentasjonen er tenkt som et rent foredrag, men kan også tilpasses til et eget og mer elevaktiviserende opplegg. Da kan man gi elevene påstandene om hvorfor Holocaust ikke fant sted, og be de komme opp med mot-argumentene selv.
Ressurser:
Oppgaven «Hvem var ansvarlig for Holocaust i Norge», bildet av August Landsmesser, Powerpoint om Holocaustfornektelse.
Avsluttende evaluering og etterarbeid
Opplegget danner et godt utgangspunkt og gir gode rammer for at lærer ser elevene utvikle kompetanse som et ledd i en underveisvurdering. Siden opplegget tungt vektlegger dannelsesaspektet i de ulike fagene og aspektet ved å utforme reflekterte og demokratiske samfunnsborgere, er det ikke vedlagt en avsluttende sammenfatning, evaluering eller vurderingssituasjon til dette undervisningsopplegget. Det anbefales heller ikke hvis man gjør dette som opplegget slik det er beskrevet her, da det kan trekke oppmerksomheten bort fra det man skal lære (om seg selv).
Å lage et felles tankekart sammen med klassen, eller la elevene skrive en logg i etterkant, kan derimot utgjøre et godt forslag til en avsluttende sammenfatning og refleksjon. Da kan elevene få samlet tankene sine om hva de har jobbet med, og det muliggjør en måte for læreren å se de som kanskje ble mer berørt enn andre. Alternativt kan en også be elevene levere inn kildearbeidet de har brukt i løpet av oppleggene.
Refleksjoner etter ondskapsprosjekt. Foto: Stian Olsen/FN-sambandet
Aktuelle ressurser på nett:
- Opplegg om Robert Savosnick og det norske Holocaust
- Wannseedokumenter
- Die Wanseekonferenz (spillefilm)
- August Landsmesser (wikipedia)
- Band of Brothers 1 – engelsktalende klipp som viser frigjøringen av en konsentrasjonsleir dersom en ikke har tilgang til HBO-serien
- Band of Brothers 2 – engelsktalende klipp som viser frigjøringen av en konsentrasjonsleir dersom en ikke har tilgang til HBO-serien
Kompetansemål
Kompetansemål
Historie
Vg2
- reflektere over korleis fortolkningar av fortida er prega av notidsforståing og forventningar til framtida
- reflektere over korleis fortida formar oss som menneske
- utforske og reflektere over korleis fortida minnest lokalt og nasjonalt
Vg3
- reflektere over korleis fortolkningar av fortida er prega av notidsforståing og forventningar til framtida
- samanlikne ulike framstillingar av ei hending og reflektere over at historiske framstillingar er prega av ståstaden og konteksten til opphavspersonen
- drøfte bakgrunnen for verdskrigane og eit utval andre sentrale krigar eller konfliktar og reflektere over om fredsslutningar har bidrege til å skape fred og forsoning
- reflektere over korleis ideologiar og tankesett på 1900-talet og fram til i dag har bidrege til undertrykking, terror og folkemord som holocaust
- utforske folks handlingsrom og valmoglegheiter i konfliktsituasjonar og vurdere konsekvensar av vala dei har gjort
- utforske ein historisk person og diskutere hans eller hennar tenking, handlingsrom og val i lys av samtida han eller ho levde i
Politikk og menneskerettigheter
Vg3
- utforske institusjoner og aktører som overvåker og håndhever menneskerettighetene, og drøfte forholdet mellom statlig, mellomstatlig og overstatlig myndighetsutøvelse
- vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
- reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer
- vurdere folkerettens rolle og betydning nasjonalt og internasjonalt
- utforske og drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer problemstillinger knyttet til krig og fred, sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing
- forholdet mellom statlig, mellomstatlig og overstatlig myndighetsutøvelse
Religion og etikk
Vg3
- utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar
- diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering
- utforske og drøfte ideer om mennesket slik de kommer til uttrykk i ulike filosofiske tradisjoner
For spørsmål eller innspill, ta kontakt med:
