Introduksjon
Krigen som har rast siden april 2023 er mellom de to mektigste militærorganisasjonene i Sudan. Regjeringsstyrkene (hæren) på den ene siden, og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) på den andre.
Krigen har ført til at minst 150 000 mennesker er drept, og flere millioner er drevet på flukt. Volden kommer på toppen av flere tiår med andre konflikter som har rammet befolkningen hardt, spesielt i Darfur-området vest i landet.
Partene i konflikten
- Den sudanske hæren, ledet av general Abdel Fattah al-Burhan.
- Rapid Support Forces (RSF), en paramilitær gruppe ledet av general Mohamed Hamdan Dagalo, kjent ved kallenavnet Hemetti.
Konflikten mellom hæren og RSF er i stor grad også en personlig konflikt mellom Burhan og Hemetti. Begge ønsker makt og innflytelse i regjeringen, men enda viktigere, ingen av dem ønsker å miste makten og pengene de allerede har. Begge ser på den andre som den største trusselen og det største hinderet for å oppnå egne mål.
RSF får våpen fra De forente arabiske emirater, mens regjeringsstyrkene blir støttet av Egypt.
Bakgrunn
Før krigen brøt ut i 2023, hadde Burhan og Hemetti vært allierte av strategiske grunner. Begge hadde tilknytning til Sudans tidligere president, Omar al-Bashir. Bashir ble avsatt som president etter folkelige protester i 2019. Kravet til demonstrantene var å få på plass et demokratisk, sivilt styresett. Det hele førte til at en sivil overgangsregjering kom på plass.
Burhan og Hemetti samarbeidet deretter om et militærkupp mot den sivile overgangsregjeringen i 2021. De to generalene har i praksis styrt landet siden. De kontrollerer store deler av økonomien, har store ressurser til sin disposisjon, og begge har kontakter til andre land.
I 2023 falt det strategiske samarbeidet sammen, og konkurransen om makten utløste væpnede kamper. Begge fremstilte seg som forsvarere av folket og demokratiet. Realiteten var at begge var en trussel mot befolkningens sikkerhet og deres håp om et demokratisk og fredelig Sudan.
Den utløsende årsaken til krigen
Maktkampen mellom hæren og RSF brøt ut i væpnede kamper 15. april i 2023, etter at partene hadde mobilisert og posisjonert sine styrker flere dager i forveien. Det er uklart hvem som avfyrte det første skuddet, men det var tydelig at begge parter forberedte seg på krig.
Den utløsende årsaken til krigføringen var uenighet om når og hvordan RSF-styrkene skulle innlemmes i den sudanske hæren. Det var blant annet ulike syn på hvor lang overgangsperioden skulle være. Burhan ville at RSF skulle under hans kommando innen to år. Hemetti ville derimot ha en overgangsperiode på ti år. De klarte ikke å bli enige innen fristen. Det neste «logiske» steget var å ty til våpen.
Krigens gang
Hærens jagerfly bombet fra luften, og RSF-soldater dominerte etter hvert hovedstaden Khartoums gater. Det ble mangel på strøm, vann, mat og medisiner for befolkningen. Lovløshet og desperasjon førte til plyndring av matbutikker, apoteker og lignende. Krigføringen hadde skapt en humanitær krise.
Mange forsøkte å komme seg ut av storbyene til tryggere områder, eventuelt også å forlate landet. Flere tusen flyktet. I tillegg var det mange som «ønsket» å flykte, men som ikke kunne fordi det var for farlig, eller fordi det ble for dyrt (prisene steg raskt i alt kaoset). Det var altså livsfarlig å bli, og det var livsfarlig å dra.
I desember 2023 kom RSF på offensiven inn i delstaten El Gezira, øst for Khartoum. Men i 2025 rykket regjeringshæren framover og inntok stadig flere områder i og rundt hovedstaden Khartoum. Hæren tok blant annet kontroll over det symbolsk viktige presidentpalasset i mars. Siden da har RSF alliert seg med en annen opprørsgruppe, SPLM-N, som har sin historie fra da nabolandet Sør-Sudan kjempet for å frigjøre seg fra Sudan. Disse to gruppene har sammen vært på offensiven, spesielt i regionen Sør-Kordofan, sør i Sudan.
Krigens resultater
Minst 150 000 mennesker har mistet livet siden krigen brøt ut. Bønder er fordrevet og matlagre er ødelagte som følge av krigen. Sult blir bevisst brukt som en måte å terrorisere folket på, ifølge spesialrapportører fra FN. De krigende partene, ikke minst hæren, hindrer internasjonale hjelpeorganisasjoner å nå de sultende med mat. En sultkatastrofe kan gjøre at flere millioner mennesker mister livet.
Soldater fra både hæren og RSF har begått krigsforbrytelser, blant annet ved å ha mishandlet og henrettet krigsfanger, ifølge Human Rights Watch. Store overgrep har blant annet blitt begått i Darfur-området. Det er her, fra Darfur-krigen som brøt ut i 2003, hvor RSF har sine røtter.
RSF har sine røtter fra Darfur-krigen 2003-2020
Opprørsgruppen Rapid Support Forces (RSF) gikk under navnet Janjaweed frem til 2013. Gruppen stod bak grove menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen i Darfur-krigen, som brøt ut i 2003. Den ble offisielt avsluttet gjennom en fredsavtale i 2020. Darfur-krigen stod hovedsakelig mellom den sudanske regjeringen og Janjaweed på den ene siden, og lokale opprørsgrupper på den andre.
Janjaweed var en paramilitær gruppe, slik RSF er i dag, men kjempet altså på regjeringens side, som da var ledet av president Omar al-Bashir. Formålet til Janjaweed var å bidra til å bekjempe opprørsgrupper i Darfur. Bakgrunnen for konflikten var at folkegrupper i Darfur opplevde at de ikke ble respektert av de sentrale myndighetene i Sudan.
Den humanitære situasjonen
- Over 30 millioner mennesker trenger humanitærhjelp. Det tilsvarer nesten to tredeler av befolkningen, der halvparten av disse er barn.
- Rundt ni millioner mennesker er internt fordrevet.
- Over tre millioner har flyktet fra landet.
Kilder: OCHA
FNs rolle i konflikten
I FNs sikkerhetsråd, 25. april 2023, oppfordret FNs generalsekretær António Guterres, alle som har innflytelse og interesser i å gjenopprette fred i Sudan, «om å presse generalene til å komme tilbake til forhandlingsbordet umiddelbart». Det har så langt ikke ført frem.
Våpenembargo
I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1591 (2005). Den resolusjonen forbyr land å selge våpen til partene i krig i Darfur. Det er det som kalles en våpenembargo.
Våpenembargoen gjelder fortsatt. Den er relevant overfor de nåværende krigførende partene i Sudan og deres støttespillere. Det er uklart hvordan den skal håndheves, om den gjelder for hele Sudan eller bare Darfur, og om det bør innføres sanksjoner mot landene som selger våpen til de krigende partene i Sudan.
Med godkjennelse fra FNs sikkerhetsråd hadde Den afrikanske union (AU) først rundt 150 styrker inne i Darfur i 2004. Den humanitære krisen i Darfur førte til at konflikten fikk økt internasjonal oppmerksomhet. I 2005 rykket derfor AU inn med en fredsbevarende styrke på 7 000 soldater. Styrken viste seg fortsatt å være for liten til å få kontroll på situasjonen. Flere forsøk på fredssamtaler ble også iverksatt, men førte ikke frem.
Da FNs sikkerhetsråd i 2006 besluttet å gradvis erstatte AU-styrkene, protesterte Sudans regjering. Resultatet ble et kompromiss; en styrke ledet av FN, men som også inkluderte soldater fra AU.
I oktober 2007 ble de første FN-soldatene i en total styrke på 26 000 mann fløyet inn for å samarbeide med den eksisterende AU-styrken i Darfur. I løpet av 2009 ebbet de verste kamphandlingene ut og den nye FN-AU-styrken, UNAMID, fikk bedre kontroll på situasjonen. UNAMID ble avviklet i desember 2020.
Norges engasjement i konflikten
Norge har gitt ekstra humanitær bistand til Sudan og til FNs arbeid der, som følge av krigen som brøt ut i 2023.
Den norske humanitære støtte til Sudan er fordelt på ulike FN-organisasjoner, som Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og til ulike norske humanitære organisasjoner, som Flyktninghjelpen, Redd Barna og Røde Kors.
Kilder
International Crisis Group, UN News, Panorama nyheter, NRK, The New Humanitarian, regjeringen.no, OHCHR.
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.