[[suggestion]]
Korea

Introduksjon

Det pågår en langvarig konflikt mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Konflikten var på sitt blodigste under Koreakrigen i 1950-53. Krigen endte bare i en våpenhvileavtale, så offisielt endte krigen aldri og konflikten har pågått siden. Stormaktene USA og Kina er, og har vært fra begynnelsen, tett involvert på hver sin side. I dag handler konflikten mye om hvordan omverden skal forholde seg til Nord-Koreas atomvåpenprogram.

Bakgrunn

Området som i dag utgjør Nord-Korea og Sør-Korea var frem til slutten av andre verdenskrig ett land – Korea. I årene før delingen av landet, i perioden 1910­–1945, var Korea en koloni under Japan. Japan tapte kontrollen over Korea til sine motstandere under andre verdenskrig, da Sovjetunionen tok kontroll over den nordlige halvdelen av Korea, mens USA okkuperte den sørlige halvdelen.

Innen 1948 hadde Nord- og Sør-Korea fått hver sine nasjonale myndigheter, som fikk støtte fra hver sin supermakt. USA og Sovjetunionen trakk sine soldater ut av Korea, men opprettholdt støtten til de nyetablerte regimene. FN fikk deretter i oppgave å finne en måte å gjenforene Korea på med fredelige midler. Det viste seg å bli for vanskelig.

Konflikten oppstår

En av grunnene til at FN ikke klarte å gjenforene Korea med fredelig midler var at de nye koreanske lederne – Kim Il-sung i Nord-Korea og Syngman Rhee i Sør-Korea – ønsket begge å gjenforene Korea under sitt styre. De var begge villige til å gå til krig for å oppnå gjenforening.  

En annen grunn til at det oppstod konflikt var begynnelsen på den kalde krigen. Den kalde krigen var en global konflikt, primært mellom USA og Sovjetunionen, som handlet om idelogi og stormaktspolitikk.

Korea ble ansett som et spesielt viktig område for supermaktene under den kalde krigen på grunn av de kinesiske kommunistenes maktovertakelse i nabolandet Kina i 1949. Kommunismen ble oppfattet å være på fremmarsj i Asia, der Korea raskt fikk stor strategisk betydning i konflikten mellom supermaktene Sovjetunionen og USA.

Partene i konflikten

  • Nord-Korea har blitt ledet som et diktatur av Kim-familien siden 1948.
  • Sør-Korea var et diktatur i flere år, men ble demokratisert i løpet av 1980-tallet.
  • USA er Sør-Koreas nærmeste allierte og har stor militær tilstedeværelse i regionen. 
  • Kina var i begynnelsen involvert med militærstyrker på nordkoreansk side.
  • Japan var tidligere kolonimakt i Korea. Er nå alliert med USA og Sør-Korea.
  • Russland (og tidligere Sovjetunionen) var lenge en viktig støttespiller for Nord-Korea.

Den utløsende årsaken til Koreakrigen    

De nye diktatorene i både Nord-Korea og Sør-Korea uttrykte vilje til å angripe den andre for å gjenforene Korea, og begge førte en brutal politikk overfor egen befolkning. Diktatorene var samtidig avhengig av å få støtte fra sine mektige støttespillere.

Kim Il-sung i nord var avhengig av å få støtte fra Josef Stalin, diktatoren i Sovjetunionen, før han kunne iverksette et angrep mot Sør-Korea. Stalin var etter hvert villig til å gi støtte til et nordkoreansk angrep på Sør-Korea, under forutsetning at kommunistregimet i Kina gjorde det samme.

Kina nølte også med å støtte Nord-Koreas angrepsplaner, men kommunistregimet endte opp med å love at Kina skulle beskytte Nord-Korea hvis USA grep inn i krigen med egne styrker.

Nord-Korea går til angrep

Med støtte fra både Sovjetunionen og Kina gikk Nord-Korea til angrep på Sør-Korea 25. juni 1950. Angrepet ble startskuddet på en blodig tre år lang krig mellom Nord- og Sør-Korea. Krigshandlingene endte i en våpenhvileavtale, med en demilitarisert sone omtrent der grensene mellom landene var før krigen begynte.

Koreakrigen var også i stor grad en krig mellom USA og Kina, der begge landene deltok med flere hundretusen av sine egne soldater. Et mandat i FNs sikkerhetsråd gjorde at flere av FNs medlemsland deltok i den USA-ledede operasjonen. Amerikanerne ledet da FNs første militæroperasjon, som støttet Sør-Korea.

Koreakrigen endte kun i en våpenhvile, ikke en fullstendig fredsavtale, og konflikten har pågått siden. 

Koreakrigen 1950-53

I den første fasen av Koreakrigen var det Nord-Korea som var på offensiven. De nordkoreanske styrkene var overlegen de sørkoreanske. De tok kontroll over rundt 90 prosent av Sør-Korea, før USA kom Sør-Korea til unnsetning. USA snudde den nordkoreanske offensiven i september 1950, og presset de nordkoreanske styrkene tilbake over grensen i nord.

USA hadde fått mandat fra FNs sikkerhetsråd til å bruke militære midler for å beskytte Sør-Koreas suverenitet mot Nord-Koreas angrep. Flere land ble dermed med i den USA-ledede FN-operasjonen. Likevel var rundt 90 prosent av FN-styrkene amerikanere, og operasjonen ble ledet av USA.

USA går over grensen

Etter å ha jaget de nordkoreanske styrkene ut av Sør-Korea, bestemte USA seg for å fortsette offensiven over grensen til Nord-Korea i oktober, med mål om å få Kim-regimet til å overgi seg. USA tøyde FN-mandatet langt utover det Sikkerhetsrådet hadde vedtatt og fikk kritikk av både allierte og andre for å føre en for aggressiv politikk i Korea.

Det var først når FN-operasjonen inntok Nord-Korea at de kinesiske styrkene for fullt deltok i Koreakrigen. Flere tusen kinesiske soldater snek seg inn i Korea og overrasket de amerikanske og sørkoreanske styrkene, som deretter måtte trekke seg tilbake til Sør-Korea etter et fatalt nederlag.

Frontene stabiliserte seg rundt den 38. breddegrad, som var der grenselinjen var før krigen begynte. Fredssamtaler begynte i juli 1951, men krigen fortsatte i to år til før det ble inngått en våpenhvileavtale 27. juli 1953.

Kritikk av stormaktenes rolle under Koreakrigen

Kald krig-historikere peker gjerne på Stalins valg om å gi et betinget grønt lys til Kim Il-sungs angrepsplaner som en utløsende årsak til at Koreakrigen begynte. Historikere har også pekt på USAs valg og handlinger underveis i krigen som avgjørende for hvorfor krigen ble så stor, så lang og så brutal.

Kritikken mot USA handler om at USA valgte å gripe inn i Nord-Korea etter at Sør-Korea ble frigjort. Det utløste Kinas deltakelse i krigen, noe som forlenget krigen og førte til enorme tap av menneskeliv på begge sider.

USA får også kritikk for sine omfattende bombekampanjer i Nord-Korea, der de i økende grad bombet sivile mål slik som byer og demninger. Det førte til store tap av sivile menneskeliv, både direkte og indirekte gjennom påfølgende hungersnød. Bombekampanjen mot Nord-Korea inkluderte omfattende bruk av brannbomber (napalm), i tillegg til kjemiske våpen. USA var også i nærheten av å bruke atomvåpen.



Konfliktsituasjonen i dag 

For å forstå hvorfor det er så vanskelig å løse Korea-konflikten er det nyttig å se nærmere på Nord-Koreas ideologi, synet på landets atomvåpen, i tillegg til USAs interesser i konflikten.

Atomvåpen som det største hinderet for å løse konflikten

Det er gjort forsøk på fredsforhandlinger, blant annet gjennom de såkalte seks-parts-samtalene, der de seks landene Nord-Korea, Sør-Korea, USA, Kina, Russland og Japan er med. Samtalene begynte etter at Nord-Korea trakk seg fra ikkespredningsavtalen i 2003, men har ikke ført frem. 

Det er også blitt innført en rekke internasjonale sanksjoner mot Nord-Korea, spesielt etter at landet gjennomførte sin første atomprøvesprengning i 2006. Omverden, med USA i spissen, ser på det som uakseptabelt at et land som Nord-Korea har atomvåpen. 

Atomvåpen blir av det nordkoreanske regimet sett på som den beste garantien for å unngå å bli angrepet av USA. Kim-regimet har også brukt trusselen om atomkrig som et pressmiddel for å tiltrekke seg internasjonal bistand, som landet har hatt stort behov for etter at Sovjetunionen forsvant på begynnelsen av 1990-tallet.

Ifølge Korea-forskeren Andrei Lankov er det å gi opp atomvåpnene ikke et alternativ for det nordkoreanske regimet. Han sier at Kim-regimet har sett hva som skjedde i Irak i 2003 og i Libya i 2011, der regimer uten atomvåpen ble styrtet av USA og deres allierte, og at de har konkludert med at uten atomvåpen er de forsvarsløse. 

Hvordan forstå Nord-Koreas ideologi?

Delingen av Korea, de enorme ødeleggelsene under Koreakrigen og resultatet av den kalde krigen har til sammen skapt et isolasjonistisk tankesett i Nord-Korea, med stor skepsis mot innblanding utenifra. Disse traumene har blitt vedlikeholdt av de nordkoreanske myndighetene gjennom en totalitær ideologi som kalles juche. 

Juche-ideologien handler om at Nord-Koreas overlevelse mot ytre trusler kun kan bevares gjennom isolasjon, selvberging og militarisme. Prinsipper om hardt arbeid, selvdisiplin og troen på landets sterke leder har siden Kim Il-sung ble diktator, vært oppskriften for at kommunistregimet og Kim-dynastiet har klart å beholde makten i landet. Regimet er også tjent med å opprettholde gamle fiendebilder, slik som det fiendtlige synet på USA og Sør-Korea. 

Juche-ideologien gjør reform vanskelig. Den styrker også synet på landets behov for å beholde og å videreutvikle sine atomvåpen.  

USAs interesser i Koreakonflikten

Nord-Korea, som et kommunistisk diktatur, passer godt inn i USAs fiendebilde. Fiendebildet og atomtrusselen kan brukes til å legitimere høye militærutgifter, eller til å oppnå andre utenrikspolitiske mål. Nord-Korea ble for eksempel pekt på som en del av «ondskapens akse», sammen med Irak og Iran, i forkant av USAs invasjon av Irak i 2003.

Nord-Korea gir også USA en unnskyldning til å ha stor militær tilstedeværelse i Øst-Asia, nærme Kina. Dette er et område som amerikanske militærstrateger anser som viktig for USA.

Akkurat som stormaktenes interesser bidro til Koreakrigen i 1950, kan USA og andre stormakters interesser være med på å opprettholde konflikten på Koreahalvhøya den dag i dag. 

Den humanitære situasjonen

Det er beregnet at over to millioner koreanere døde som følge av Koreakrigen, der mange var sivile. I tillegg døde rundt 600 000 kinesiske soldater og over 36 000 amerikanske soldater.

Delingen av Korea førte til at rundt ti millioner nære slektninger ble adskilt mellom Nord- og Sør-Korea. Med tidvise og marginale unntak, har det ikke vært mulig for nord- og sørkoreanere å ha kontakt, noe som for adskilte familier har vært en spesielt stor sorg å leve med.  

Det er stor forskjell på Nord- og Sør-Korea i dag, der den humanitære situasjonen for befolkningen i Nord-Korea er helt forferdelige. Det skyldes at regimet i Nord-Korea er et totalitært diktatur som søker å styre folks liv med jernhånd.

Menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea er ekstreme

En undersøkelseskommisjon fra FN konkluderte i 2014 med at de statlige forbrytelsene som Nord-Korea begår mot sin egen befolkning er så omfattende og alvorlig at statssystemet representerer noe unikt brutalt i dagens verden. Den nordkoreanske befolkningen har også vært offer for noen av de verste tilfellene av hungersnød de siste tiårene.

FN-kommisjonen fant at myndighetene i Nord-Korea har begått og begår forbrytelser mot menneskeheten, spesielt gjennom fengselssystemet. Den statlige undertrykkelsen inkluderer mord og utryddelse av visse grupper, slaveri, tortur, voldtekt og forfølgelse.

Myndighetenes kontroll på tilgangen til mat har spilt en viktig rolle for å håndheve politisk lojalitet hos befolkningen; uttrykker du illojalitet, risikerer du å sulte i hjel. Flere tusen politiske fanger dør årlig som en konsekvens av tvangsarbeid, sult og for dårlig helsebehandling.

FNs rolle i konflikten 

FNs sikkerhetsråd har innført en rekke sanksjoner mot Nord-Korea siden landets første atomprøvesprengning i 2006. Sanksjonene gjør at FNs hjelpeorganisasjoner kun kan hjelpe Nord-Korea på visse begrensede områder. FNs bistand til Nord-Korea handler om mat, helse, vann og sanitærforhold. 

FN og Koreakrigen

Det da nylig opprettede FN overtok ansvaret for Koreakrisen i oktober 1947. FNs generalforsamling opprettet en egen kommisjon for Korea som skulle observere parlamentsvalget. FNs mål var å bidra til Koreas uavhengighet og effektiv tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene.

FNs sikkerhetsråd godkjente militærbruk i Koreakrigen  

Da Koreakrigen brøt ut vedtok FNs sikkerhetsråd at internasjonale militærstyrker skulle gripe inn for å slå tilbake den nordkoreanske offensiven inn i Sør-Korea (resolusjon 84). 16 av FNs medlemsland, med USA i spissen, deltok med militære styrker. I tillegg bidro fem andre medlemsland med feltsykehus og medisinsk hjelp.

Koreakrigen var ett av unntakene under den kalde krigen der begge supermaktene (USA og Sovjetunionen) var involvert, hvor det samtidig ble gjort et vedtak i Sikkerhetsrådet for bruk av militærmakt.

Hvorfor la verken Sovjetunionen eller Kina ned veto?

Verken Sovjetunionen eller Kina la ned veto i Sikkerhetsrådet i 1950, og stoppet dermed ikke opprettelsen av den USA-ledede FN-operasjonen som gikk inn på Sør-Koreas side. Grunnen til det var at Sovjetunionen hadde bestemt seg for å boikotte Sikkerhetsrådet i protest mot at det kommunistiske regimet i Kina, ledet av Mao Zedong, ikke ble anerkjent som Kinas representant i Sikkerhetsrådet.  

Kommunistregimet i Folkerepublikken Kina ble ikke anerkjent som Kinas representant i FN før i 1971. Det var eksilregjeringen i Taiwan, som hadde tapt borgerkrigen i 1949, som representerte Kina i FNs sikkerhetsråd, og de støttet USAs initiativ i Korea. Dermed ble den USA-ledede operasjonen på Sør-Koreas side til en FN-operasjon med mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Norge var blant landene i Sikkerhetsrådet som stemte for resolusjon 84, som ga mandat om internasjonal militærbruk i Koreakrigen.    



Norges rolle i konflikten

Norge var blant landene som bidro med feltsykehus og medisinsk hjelp som en del av den USA-ledede FN-operasjonen i Koreakrigen. Det norske bidraget, Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), var i Korea fra 1951 til 1954. Norge har ellers vært lite innblandet i Koreakonflikten.

Norge sender i dag humanitær bistand til Nord-Korea. Den norske regjeringen følger generelt FN og EUs politikk overfor Nord-Korea, som innebærer en rekke sanksjoner og ingen handel. Sør-Korea derimot er blant Norges største handelspartnere i Asia.

Kilder

BBC, Britannica, Dagsavisen, NRK, regjeringen.no, Store norske leksikon [1, 2].

Bøker/rapporter/intervjuer:

Abonner på nyhetsbrev: