Irak-krigen 2003

Introduksjon

I kjølvannet av al-Qaidas terrorangrep mot USA i 2001 iverksatte USA en såkalt global krig mot terror. Amerikanske myndigheter, ledet av president George W. Bush, påsto at Irak hadde masseødeleggelses-våpen og samarbeidet med terrornettverket al-Qaida. Sammen med Storbritannia og andre allierte, invaderte USA Irak i 2003. Invasjonen var i strid med FN-pakten og var dermed ulovlig.

Irak-krigen ble offisielt avsluttet i 2010, da USAs president Barack Obama erklærte at krigen var over. Likevel har det vært pågående krig og konflikt i Irak i årene etter, og USA har fortsatt militærstyrker i landet.

Bakgrunn

Irak, som ligger midt i det oljerike Midtøsten, har lenge vært et strategisk viktig land for USA. Irak er naboland til flere av USAs nærmeste venner og fiender. Og Irak selv, som i utgangspunktet var alliert med Sovjetunionen, ble i løpet av 1980-tallet en av USAs strategiske allierte i regionen. Det skyldes at Irak hadde gått til krig mot nabolandet Iran.

Etter Sovjetunionens fall og den kalde krigen tok slutt, stod USA igjen som den eneste supermakten i verden. Dette påvirket USAs utenrikspolitiske rolle i det som ble sett på som en ny verdensorden.

Saddam Hussein som den nye fienden

Saddam Hussein satte denne nye verdensorden på prøve sommeren 1990, da Irak invaderte nabolandet Kuwait. Det ble innledningen til det som ble kalt Gulfkrigen, der en USA-ledet internasjonal koalisjon med FN-mandat slo tilbake de irakiske styrkene med militære midler.

Den irakiske invasjonen av Kuwait ble et vendepunkt for USAs holdning til Saddam Husseins regime i Irak. Irak gikk da fra å ha vært en strategisk alliert på 1980-tallet, til å bli sett på som en fiende mot USA, USAs allierte i Midtøsten, og den nye verdensorden.   

Under Gulfkrigen hadde FNs sikkerhetsråd innført økonomiske sanksjoner mot Irak. Både de økonomiske sanksjonene og de amerikanske bombetoktene fortsatte i årene etter Gulfkrigen, og fikk forferdelige humanitære konsekvenser.

Bush-administrasjonens syn på Saddam Hussein

I Gulfkrigen hadde FNs sikkerhetsråd gitt USA godkjenning til maktbruk mot Irak, men ikke til å fjerne Saddam Hussein fra makten. USA var selv bekymret for ustabilitet i Irak hvis regimet ble veltet. Den irakiske diktatoren fortsatte derfor som leder også i årene etter hans nederlag i Gulfkrigen.

Det at Saddam Husseins regime ikke ble veltet i 1991 ble av flere politikere i USA sett på som en feil som USA burde rette opp. Blant disse, som hadde tilhørighet i det såkalte nykonservative miljøet, var erfarne politikere som Dick Cheney og Donald Rumsfeld. De ble henholdsvis visepresidenten og forsvarsministeren i George W. Bushs administrasjon da han tok over som president i USA i 2001.

De politiske ideene til det nykonservative miljøet spilte en viktig rolle i USAs utenrikspolitikk de første årene etter terrorangrepet 11. september 2001. Disse ideene formet begrunnelsen for hvorfor USA burde invadere Irak, som blant annet handlet om at USA skulle bekjempe ondskap og spre demokrati med militære midler.   

Al-Qaidas syn på Gulfkrigen

De USA-ledede bombetoktene og sanksjonene mot Irak ble av terrororganisasjonen al-Qaida fremstilt som beviser på at USA angrep den islamske verden. Opprettelsen av amerikanske militærbaser i Saudi-Arabia ble oppfattet som spesielt provoserende, siden dette er hjemlandet til byene Mekka og Medina, de to helligste stedene i islam.  

Al-Qaida skulle senere spille en nøkkelrolle i hva som utløste USAs store militærinvasjon i Irak i 2003. Den utløsende årsaken var USAs nye utenrikspolitikk i kjølvannet av al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.   

Den utløsende årsaken

Som en reaksjon på al-Qaidas terrorangrep i USA 11. september 2001, erklærte USAs president George W. Bush en såkalt global krig mot terror. USA begynte sin mer offensive utenrikspolitikk med å invadere Afghanistan, der al-Qaida og lederen Osama bin Laden holdt til.

Bush-administrasjonen beskyldte deretter tre andre land for å støtte opp om internasjonal terrorisme. Det var Irak, Iran og Nord-Korea. Bush kalte de tre landene for «ondskapens akse», til tross for at de to første var erkefiender og den sistnevnte ikke hadde noe med de andre to å gjøre.

USA erklærer at Irak er en trussel mot verdensfreden

USA påsto at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, dvs. enten kjemiske-, biologiske-, eller atomvåpen, som kan drepe veldig mange i ett angrep. Bush-administrasjonen påsto også at det fantes en kobling mellom Saddam Hussein og al-Qaida, selv om USAs egen etterretning hevdet det motsatte.

Bush-administrasjonen mente at det irakiske regimet utgjorde en så stor trussel for USA og verdensfreden at det var nødvendig å gripe inn med militære midler. Målet var blant annet å velte diktaturet i Irak. USA argumenterte også med at dette ville bidra til å spre stabilitet og demokrati i Midtøsten.

Før invasjonen inviterte USA andre land til å være med i militæroperasjonen i en såkalt koalisjon av frivillige. Det var vanskelig å overbevise andre land om at Irak utgjorde en umiddelbar fare for USA eller internasjonal sikkerhet.

USA klarte heller ikke å overbevise FNs sikkerhetsråd om behovet for maktbruk mot Irak, og fikk følgelig ikke godkjennelse til dette. Likevel var det 48 land som sluttet seg til koalisjonen. Den viktigste blant USAs allierte var Storbritannia.

Partene i konflikten

USA – ledet av president George W. Bush.

Irak – ledet av president og diktator Saddam Hussein.

Storbritannia – USAs viktigste allierte under invasjonen, ledet av statsminister Tony Blair.

Iran – naboland til Irak. Blandet seg inn i Irak militært og politisk.

Al-Qaida – internasjonal terrororganisasjon, ledet av Osama bin Laden. Al-Qaidas angrep mot USA i 2001 utløste USAs krig mot terror, som førte til invasjonen av Irak i 2003.

Al-Qaida i Irak – var en lokal terrorgruppe i Irak som kjempet mot USAs tilstedeværelse i landet. Gruppen ble en del av en ny terrororganisasjon i 2014, kjent som Den islamske staten (IS). 

Underliggende årsaker til invasjonen

USAs forhold til Irak har vært preget av tre relaterte forhold: 1) Irak og Midtøsten er strategisk og økonomisk viktig for USA, blant annet på grunn av regionens store oljeforekomster; 2) Irak har flere naboland som er viktig for USA, der Israel er den viktigste; og 3) Saddam Husseins regime passet godt inn i USAs ideologiske fiendebilde, uavhengig av regimets tilknytning til al-Qaida.

Slike forhold spilte inn i utformingen av USAs globale krig mot terror. Det beste for USA hadde vært om styresmaktene i Irak var vennlig innstilt både overfor USA og deres allierte i regionen. Krigen mot terror ga en ny mulighet til å endre på dette regime.

Bush-administrasjonens politikk løftet samtidig frem et selvbilde på USA som et moralsk land som står opp mot ondskap, et land som ikke kan la seg begrenses av FN og folkeretten i deres oppdrag om å spre frihet og demokrati med militære midler.

Et slikt selvbilde har lange ideologiske røtter i USA. Slike ideer kjennetegnet spesielt det såkalte nykonservative miljøet som spilte en stor rolle i Bush-administrasjonen, der Dick Cheney var visepresident og Donald Rumsfeld var forsvarsminister

Invasjonen av Irak var det ypperste eksempelet på denne nye offensive utenrikspolitikken, og prinsipper om unilateralisme og forkjøpskrig ble kjernen i den såkalte Bush-doktrinen som formet den globale krigen mot terror.

Drivkrefter i konflikten

Etter at invasjonen av Irak først var i gang, var det flere faktorer som fungerte som drivkrefter i konflikten. For det første var det vanskelig å skape fred og stabilitet i Irak, både fordi det eksisterende statsapparatet rundt Saddam Husseins regime ble avskaffet, og fordi den amerikanske okkupasjonen av landet skapte militante motstandsgrupper.

Blant opprørsgruppene som blomstret under USAs tilstedeværelse var den lokale terrororganisasjonen «al-Qaida i Irak». Denne gruppen skulle senere bli en del av en ny og mye større terrororganisasjon som brøt med al-Qaida, nemlig Den islamske staten (IS).

• Les mer om Den islamske staten (IS) her

Den humanitære situasjonen

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange liv som gikk tapt som følge av krigen. Det er beregnet at det er mellom 600 000 og en million som døde som følge av invasjonen, der over 300 000 av disse ble drept direkte av invasjonsstyrkenes våpen. Andre ble drept av de rundt 30 000 bombene som ble sluppet over Irak i 2003. Enda flere ble såret som følge av krigføringen.

Tjue år etter invasjonen, melder Flyktninghjelpen (2023) at den humanitære krisen i Irak er fremdeles en av verdens største og mest uberegnelige. Ved inngangen til 2022 var rundt 1,2 millioner internt fordrevne, og nesten 600 000 hadde flyktet fra landet. I tillegg huser Irak nesten 250 000 syriske flyktninger.

FNs rolle i konflikten 

FN kritiserer invasjonen i 2003

Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annen, uttalte både før og etter invasjonen av Irak i 2003 at en slik invasjon ville være et brudd på FN-pakten og i strid med folkeretten. Han sa også at det at Irak hadde brutt tidligere FN-resolusjoner ikke i seg selv ga folkerettslig grunnlag til militær maktbruk, slik USA hadde argumentert. Skulle invasjonen være folkerettslig holdbar, måtte FNs sikkerhetsråd gjøre et tydelig vedtak om dette, noe det ikke gjorde. Annan avviste med andre ord USAs argumenter om selvforsvar og sa at invasjonen var ulovlig. 

FNs rolle i Irak på 1990-tallet     

FN har vært til stede i Irak siden 1991, da de sendte en fredsstyrke etter at Irak og Kuwait hadde undertegnet en fredsavtale. Styrken skulle overvåke den irakiske tilbaketrekkingen, og etterpå kontrollere at den nøytrale sonen mellom de to landene ble respektert.

Irak ble pålagt å utbetale erstatning til om lag 20 land for utgiftene de ble påført i forbindelse med Kuwait-invasjonen. Dette er noe som har blitt fulgt opp av FN, som også har overvåket at de økonomiske sanksjonene mot Irak ble overholdt.

Ettersom Irak nektet å samarbeide med FNs våpeninspektører, ble de tildelt små oljekvoter. Dermed ble den irakiske staten fattig, noe som igjen førte til store lidelser for den irakiske befolkningen.

Humanitær krise som følge av FN-sanksjonene

På midten av nittitallet var mangelen på mat og livsnødvendige medisiner så stor at det førte til en humanitær krise. Mange hevdet at sanksjonene rammet den irakiske lokalbefolkningen, og ikke Saddam Husseins regime slik det var tenkt. 

Kritikken mot sanksjonene gjorde at FN i 1995 satt i gang det såkalte olje-for-mat-programmet. Irak fikk dermed lov å selge olje så lenge pengene ble brukt på mat og medisiner, og ikke på militær opprustning.

Daværende FNs humanitærkoordinator i Irak, Denis Halliday, trakk seg i 1998 i protest mot sanksjonene som FNs sikkerhetsråd hadde vedtatt mot Irak. Halliday karakteriserte sanksjonenes konsekvenser på den irakiske befolkningen som "folkemord". Både Hallidays etterfølger, Hans von Sponeck, og lederen for FNs matvareprogram (WFP), Jutta Burghardt, trakk seg i 2000 fra stillingene sine av samme grunn som Halliday. 

Omfattende korrupsjon ble avslørt i forbindelse med administrasjonen av olje-for-mat-programmet, noe som gjorde at flere FN-ansatte måtte gå. Programmet ble opphevet da Saddam Husseins regime ble styrtet i 2003.

FNs rolle i Irak etter 2003

FN har hatt en vanskelig jobb i forhold til Irak etter at USA invaderte landet i 2003. Ettersom organisasjonen i utgangspunktet var imot invasjonen, har det vært vanskelig å finne ut hvilken rolle organisasjonen skulle spille i etterkant.

FN er representert i landet gjennom sine mange organisasjoner, som Verdens matvarefond, UNICEF og UNHCR. FN assosieres i stor grad med USAs tilstedeværelse i landet, og har derfor ofte blitt ansett av irakiske motstandsgrupper som legitime mål i kampen mot okkupasjonen.

I august 2003 ble organisasjonens hovedkontor i Bagdad bombet, og 22 mennesker døde. Da trakk FN de fleste av sine medarbeidere ut. FN har hatt et politisk hjelpeoppdrag i Irak siden 2003 ved navn UNAMI, men ingen fredsbevarende styrker.

Norges rolle i konflikten 

Norge deltok ikke i invasjonen av Irak, først og fremst på grunn av fraværet av et FN-mandat. Norge bidro derimot med militære styrker etter den første fasen av invasjonen med sikte på å stabilisere Irak, et oppdrag som hadde bakgrunn i en FN-resolusjon.

Kilder

Bøker:

• Rasch, Matlary og Mydske (red.) "Spillet om Irak" (2003)
• Henrik Thune "Krigsdansen: Historien om Saddams fall" (2003)

Artikler: 

• Robert Jervis "Understanding the Bush Doctrine" (2003) 
• Dag Leraand "Irak-krigen 2003" Store norske leksikon

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:  

• Irak
• USA
• Storbritannia

Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:

• Den islamske staten (IS)
• Syria
• Kurdistan

Tidslinje over konflikter i Vest-Asia