USA

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i landareal. Noen statistikker viser at USA er større enn Kina. Dette kan skyldes at regnestykket da inkluderer USAs kystfarvann.

Landskapet i USA er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missouri-elven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet, er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Historie

Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.

Da europeiske seilere, ledet av Kristoffer Columbus, oppdaget sjøveien til Amerika i 1492, trodde de at de hadde kommet til Asia (ofte bare omtalt som India). De begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av europeere utover på 1500-tallet. Flertallet av urbefolkningen døde av europeiske sykdommer, og mange ble fordrevet fra sine landområder med makt. Europeerne tok samtidig med seg mennesker fra Afrika og brukte dem som slaver i Amerika.

I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865. Det resulterte i at slaveriet ble avskaffet, selv om rasismen og undertrykkelsen vedvarte. Både urfolk og de med afrikansk avstamning ble lenge utsatt for hard undertrykkelse. Denne historien preger også dagens USA, som fortsatt har 574 anerkjente urfolkstammer i landet.

I tiårene etter borgerkrigen vokste USAs makt internasjonalt. USA var den viktigste arkitekten for opprettelsen av FN etter andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd i 1945. USA ble da det mektigste landet i verden, med Sovjetunionen som eneste utfordrer, i det som ble den kalde krigen. Den kalde krigen varte til slutten av 1990-tallet, da Sovjetunionen ble oppløst, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.

USA ble rammet av et stort terrorangrep 11. september, 2001. Som en reaksjon på dette erklærte USA en global krig mot terror, og invaderte Afghanistan og Irak.

• Les mer om Afghanistan-krigen her
• Les mer om Irak-krigen her

Samfunn og politikk

USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom de føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp.

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet som dominerer.

Økonomi og handel

USA er verdens største økonomi. Tjenestesektoren, som omfatter alt fra teknologi til turisme, står for mesteparten av landets inntekter, fulgt av industri og bygging.

Forskning og teknologiutvikling er viktig for USAs økonomi. Handelen med utlandet er også viktig, der tyngdepunktet for USAs handel har gradvis flyttet seg fra Europa til Asia de siste årene. Til tross for stor statsgjeld har USA en fordel, siden dollaren er verdens ledende valuta.

USA var den viktigste pådriverne for opprettelsen av de internasjonale organisasjonene Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2025/26 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her.  

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for å fortsette å være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.

Dere er opptatt av å sette amerikanske interesser først i alle beslutninger. Dere er mer skeptiske til internasjonale avtaler og organisasjoner som FN, og ønsker at USA skal bruke mindre penger på globale prosjekter og mer på egne behov.

USA samarbeider vanligvis med Storbritannia og Frankrike i Sikkerhetsrådet. USA har en lederrolle i Vesten, men forholdet har endret seg en del siden Donald Trump i 2025 tok over som president i USA for andre gang.

Forholdet til Russland har også endret seg etter at Trump igjen ble president. Krigen i Ukraina har lenge preget forholdet til Russland, der USA har vært Ukrainas viktigste støttespiller. Under Trump har USA forsøkt seg i rollen som mekler i konflikten. USAs rolle som alliert har blitt mer usikker og uforutsigbar, mer til Russlands fordel enn tidligere.

Kinas makt vokser, både økonomisk og militært. USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet.

Tips

USA er kritisk til begge parter i Sudan-konflikten, og støtter ingen av dem. Men USA har allierte som er opptatt av krigen i Sudan, slik som Saudi-Arabia og Egypt, som støtter den sudanske regjeringshæren (SAF). De ønsker at USA skal spille en større rolle i Sudan og bidra til en løsning.

Dere har interesse av at krigen avsluttes på en gunstig måte, men er skeptisk til tiltak som koster mye penger. Dere kan derfor foreslå tiltak, men kreve at andre land også bidrar.

Humanitær situasjon

USA anerkjenner at situasjonen i Sudan er alvorlig, men vil være forsiktig med å love store summer til nødhjelp. Tidligere var USA den største giveren av nødhjelp og bistand til Sudan.

I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen. Dere kan oppfordre partene til å garantere full og uhindret humanitær tilgang. Dere kan si at USA ønsker å hjelpe, men at andre land må ta større ansvar. USA vil kreve at hjelpen når frem uten korrupsjon og misbruk.

Sikkerhetssituasjon / militær inngripen

USA vil ikke støtte en stor FN-ledet militæroperasjon. Dere kan si at USA ønsker våpenhvile og forhandlinger, men at amerikanske soldater ikke skal settes inn. I stedet kan dere legge press på partene gjennom diplomati og sanksjoner.

Dere kan oppfordre SAF og RSF til å forplikte seg til og overholde en full humanitære våpenhvile. Så lenge regjeringshæren og RSF prøver å vinne over hverandre, er det sivile som betaler prisen – og lidelsene har allerede vært altfor store.

Straffeforfølgelse

USA er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og vil være veldig kritisk til forslag om å stille ledere i konflikten i Sudan for retten der. Dere kan si at USA støtter ansvarliggjøring, men ikke gjennom ICC.

Dere kan i stedet vurdere å sanksjonere Burhan og Hemedti.

Håndhevelse av våpenembargo

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i Sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)? Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få?

USA støtter at våpenembargoen håndheves, men vil være forsiktig med å godta tiltak som kan skade amerikanske selskaper. Dere kan foreslå målrettede sanksjoner mot land som bryter embargoen, men understreke at tiltakene må være realistiske. Dersom det ikke er mulig å få til i Sikkerhetsrådet, kan USA vurdere å nedlegge egne, nasjonale sanksjoner.

Fredsforhandlinger

USA vil oppfordre partene til å gjenoppta forhandlingene med et oppriktig ønske om å skape fred. «The Quad»: USA, sammen med Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, har lagd et «veikart» for fred i Sudan, men ikke nødvendigvis via FN. De har oppfordret SAF og RSF til å forplikte seg til og overholde en full humanitær våpenhvile i tre måneder. Deretter en permanent våpenhvile og en ni måneders lang politisk prosess for å etablere en sivil regjering. Det skal skje gjennom en «transparent prosess som ikke kontrollers av noen av de stridende partene». Dette har ikke blitt godtatt av SAF og RSF.

Dere kan foreslå at det legges mer press på partene for å komme til forhandlingsbordet for å få til en våpenhvile. Dere kan også foreslå at det legges press på de krigene partenes støttespillere: Først presse Emiratene så de slutter å sende våpen til RSF, og deretter få Saudi-Arabia og andre støttespillere av SAF til å avslutte sine våpenleveranser.

Styresett/valg

USA mener at Sudan bør ha en demokratisk prosess på sikt, men USA vil være mindre opptatt av å presse på for demokrati nå. Dere kan si at stabilitet og sikkerhet kommer først.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.