[[suggestion]]
USA
 
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 72,4 %, svarte 12,6 %, asiater 4,8 %,amerindianere og urinnvånere i Alaska 0,9 %, urinvånere på Hawai og andre stillehavsøyer 0,2 %, andre 6,2 %, blandet etnisk bakgrunn 2,9 % Omtrent 16,3 % av USAs befolkning er "hispanic", og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania. (2010)

Språk

Engelsk 79 %, spansk 13 %, andre indoeuropeiske språk 3,7 %, asiatiske og stillehavsspråk 3,4 %, andre 1 %. På Hawai er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk. (2015)

Religion

Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, , muslimer 0,9 %, Jehovas vitner 0,8 %, buddhister 0,7 %, hinduister 0,7 %, andre/uspesifisert 2,6 %, ingen 22,8 % (2014)

Innbyggertall

326 766 748

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

57 638 PPP$

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i areal. Landskapet er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missourielven, renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 m.o.h er landets høyeste fjell og ligger i Alaska. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må man regulere forbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011. I tillegg er USA blant landene i verden som slipper ut mest CO2. Den amerikanske presidenten Donald Trump trakk i november 2019 USA ut av Parisavtalen. Parisavtalen er en avtale som har som mål å hindre at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader. Å melde USA ut gjør det svært mye vanskeligere å oppnå dette.

Historie

Da Kristoffer Colombus oppdaget Amerika i 1492 trodde han at han var i India, og begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet. Av den grunn har alltid USA vært, og er fortsatt, et svært multikulturelt samfunn satt sammen av mennesker fra ulike deler av verden. I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i at slaveriet ble avskaffet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA deltok på de alliertes side under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

I etterkrigstiden ble USA verdens mektigste nasjon. Landet bidro med politisk og økonomisk støtte til land som måtte gjenoppbygges i Vest-Europa. Målet var å stanse Sovjetunionens kommunistiske innflytelse. Parallelt med dette var det også et våpenkappløp. Denne maktkampen kalles for den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustningen

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4 9

5,0

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 5,0 jordkloder.

Samfunn og politikk

USA er en republikk som består av 50 delstater. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og utøve lovene. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og sykehusbesøk.

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Demokratene og Republikanerne som dominerer. Etter at den kontroversielle republikaneren Donald Trump ble president i 2017, har det politiske klimaet endret seg. President Trump opererer med en annen stil enn foregående presidenter, og har blant annet høstet kritikk ved å benytte Twitter til å kommunisere viktige politiske budskap, snakke nedlatende om kvinner, og harselere med journalister.

Menneskelig utvikling

18

15 av 186

USA er nummer 15 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store regionale forskjeller. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådriver i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA.

Finanskrisen i 2008 førte til en økonomisk nedgang. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og ikke før i 2014 sank arbeidsledigheten, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet en stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs Sikkerhetsråd. USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer om FN-rollespillet.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

USA er verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for at landet fortsatt skal være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange andre land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen. 

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN. 

Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og på Krim-halvøya, og av at den amerikanske varsleren Edward Snowden fikk midlertidig asyl i Russland etter å ha lekket militære hemmeligheter til media.   

I Midtøsten har USA de siste årene vært særlig kritisk til Russlands støtte til president Assad i den syriske borgerkrigen. USA har også kritisert Russland for å støtte Iran i ulike regionale konflikter. I februar 2018 fikk Russland hovedansvaret for blokkeringen av et amerikansk forslag i Sikkerhetsrådet om å fordømme Iran for å ha brutt FNs våpenblokade mot houthi-opprørerne i Jemen. Dette russiske vetoet i Sikkerhetsrådet, ble en av grunnene til at USA i mai 2018 trakk seg fra atomavtalen med Iran.   

Forholdet mellom USA og Kina har de siste tiårene vært preget av kritikk, men også av stor handel og gjensidig økonomisk avhengighet. Denne relative freden trues nå imidlertid av en handelskrig der de to landene ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Handelskrigen er til stor bekymring for resten av verden, som frykter økonomisk nedgang og tilbakevending til en mer proteksjonistisk verden hvor den sterkestes rett gjelder.   

USA er en nær alliert med Israel og støtter dette landets syn i de fleste saker som gjelder fred og sikkerhet i Midtøsten. Forholdet er imidlertid ikke alltid like hjertelig, og USA er for eksempel for tiden kritisk til Israels økte satsing på handel med Kina. Denne handelen omfatter både kjøp av kinesisk høyteknologi og etableringen av avtaler som vil åpne opp for at kineserne kan drive Israels tre største sivile havner (Haifa, Eilat og Ashod). Ettersom alle disse havnene ligger i nærheten av viktige militære anlegg, frykter amerikanerne at et kinesisk nærvær vil utgjøre en fremtidig trussel om spionasje mot både Israel og USA. 

Tips

Obama-administrasjonen var med å fremforhandle atomavtalen med Iran i 2015. Da USA alene trakk seg ut av avtalen i mai 2018, var argumentene til Trump-administrasjonen knyttet både til avtalens innhold og til iransk utenrikspolitikk generelt.  

Når det gjelderselve atomavtalen, mener styresmaktene i USA nå at avtalen tar altfor lett på behovet for enda mer grundige inspeksjoner av Irans atomprogram. Atomdokumentene som Israel har lagt beslag på i Teheran (Amad-arkivet) viser angivelig at Iran har hemmelige militæranlegg som jobber for å utvikle teknologien knyttet til atomstridshoder, og som så langt ikke har vært kjent for verken verdenssamfunnet eller Atomenergibyrået (IAEA). Ett av disse hemmelige anleggene – Shahid Boroujerdi - har aldri blitt inspisert av IAEA eller andre kontrollinstanser.  

Hvis dette anlegget virkelig eksisterer, slik det er beskrevet og dokumentert i Amad-arkivet, stemmer det etter USAs mening svært dårlig overens med Irans forsikringer til IAEA om at landet for tiden kun har et sivilt atomprogram.  

USA mener også at atomavtalen per dags dato ikke gir Iran tilstrekkelig insentiv til å åpne absolutt alle sine atomanlegg for inspeksjoner. Atomavtalen setter datoer for når tidligere FN-sanksjoner mot landet på det militære området skal opphøre (salg av konvensjonelle våpen, raketter og raketteknologi). Avtalen presiserer imidlertid ikke at IAEA må ha funnet helt sikre bevis på at Irans atomprogram kun er sivilt, før disse sanksjonene oppheves. USA stiller sammen med Israel også spørsmål ved hvorfor atomanleggene i Iran er så tungt besatt med militære forsvarsinnretninger, hvis anleggene bare er ment å tjene sivile formål. 

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har siden januar forsøkt å få informasjon om- og tilgang til å inspisere to steder i Iran hvor det er mistanke om anlegg med spor etter kjernefysisk aktivitet fra før 2003. Iran har hverken gitt informasjon eller tilgang, til tross for flere forsøk fra IAEAs side. IAEAs styre vedtok derfor i juni 2020 en sjelden resolusjon med krav om at Iran gir tilgang til anleggene og samarbeider med IAEA. Iran mener på sin side at de har etterfulgt alle krav fra IAEA. USA stemte for resolusjonen, mens Kina og Russland stemte imot. Iran ga til slutt IAEA tilgang til de to anleggene i august 2020 som et tegn på fortsatt samarbeidsvilje med organisasjonen. 

Atomavtalen fra 2015 gjør det også mulig for Iran å gjenoppta ulovlige aktiviteter på kort varsel etter at de ulike aktivitetsbegrensningene i avtalen utløper. Avtalen legger for eksempel begrensninger på Irans lovlige beholdning av anriket uran på en slik måte at det bare vil ta et år å produsere nok anriket uran til en atombombe, dersom Iran trekker seg fra avtalen. Når begrensningene på muligheten til å anrike uran i avtalen blir fjernet etter ti år (i 2025), vil Iran i teorien kunne lage nok våpenuran til en atombombe i løpet av et par måneder. Dette er etter Trumps mening altfor risikabelt hvis målet virkelig er å hindre Iran i å utvikle kjernevåpen på sikt. 

I sin begrunnelse for å trekke seg fra atomavtalen, er amerikanerne også kritiske til Irans rolle i Midtøsten generelt. De mener Iran er et røverregime som destabiliserer regionen ved å støtte militser som Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og houthiene i Jemen. Iran gir også støtte til ulike terrorgrupper, og bruker sitt rakettprogram til å spre usikkerhet og trusler mot internasjonal skipsfart i regionen. Iran gjør alt dette ved å bruke oljepenger, som landet har fått mer av etter at atomavtalen ble inngått og tidligere økonomiske sanksjoner ble opphevet. USA mener at grensen nå er nådd, og at det derfor er å på tide å konfrontere Iran på den harde måten for at landet skal endre sin politikk.   

I atomavtalen fra 2015 ligger det også en generell våpen-embargo på Iran. Embargoen skal etter avtalen heves i oktober 2020. USA har våren 2020 motsatt seg dette, til tross for at de formelt har meldt seg ut av avtalen. Begrunnelsen deres har vært den regionale sikkerheten. USA fremmet i august 2020 et forslag til resolusjon i FNs sikkerhetsråd om forlengelse av embargoen, men tapte i avstemningen og sier de i stedet vil gjeninnføre FNs sanksjoner fra 2005.  

De økonomiske sanksjonene mot Iran som USA har gjeninnført og forsterket, bringer USA på kollisjonskurs med de andre landene som var med på inngåelsen av atomavtalen i 2015. Særlig spent er forholdet til de europeiske stormaktene som var med på å inngå avtalen – Tyskland, Storbritannia og Frankrike – som alle sammen har forsvart avtalen, og som også har tatt initiativet til å opprette den alternative handelsmekanismen INSTEX, som skal hjelpe Iran til å unngå de verste effektene av de amerikanske sanksjonene. Det viktigste punktet med INSTEX kan være spørsmålet om oljehandel, som USA mener må være inkludert i sanksjonene for å opprettholde et fortsatt høyt press på det iranske regimet. Blir iransk oljehandel tillatt under INSTEX, vil USAs forhold til EU og Europa bli kraftig forverret. Vil USA ta sjansen på dette, eller vil landet klare å få de europeiske landene over på sin side i saken? Spørsmålet om salg av iransk olje via INSTEX kan skape økt spenning også i forholdet til Russland og Kina, hvis disse to landene velger å bli med i ordningen. 

USA leder den felles marinestyrken Combined Maritime Forces i Den persiske gulf, som har mandat til å forhindre kriminalitet i dette havområdet (som piratvirksomhet, narkotikasmugling og terrorisme). USA har foreslått at denne styrken også skal få et mandat til å eskortere sivile handelsskip gjennom Hormuz-stredet, og har invitert andre land til å delta. Det er foreløpig usikkert hvilke land som blir med, da USA har markedsført forslaget som en del av sin harde konfrontasjonslinje mot Iran. Land som ønsker forhandlinger og dialog med Iran, frykter at de ved å delta kan bli trukket inn i en eventuell militær konfrontasjon med Iran mot sin vilje.  

Skal marinestyrken følge handelsskip gjennom Hormuz-stredet, vil den komme inn i iransk territorialfarvann der sundet er på det smaleste.    

Når det gjelder spørsmålet om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, mener USA at Irans atomprogram for tiden er en mye viktigere sak å forholde seg til enn Israels eventuelle nedrustning. USA er enig med Israel om at en rekke regionale konflikter må være løst før sonen kan bli en realitet og landet avslo sammen med Israel invitasjonen til å delta på den første konferansen om en atomvåpenfri sone i Midtøsten arrangert av FNs generalsekretær i november 2019. Konferansen vedtok en politisk erklæring og skal fortsette å møtes årlig.  

På det globale plan er USA sammen med Russland verdens ledende atomvåpenstat, og det svenske forskningsinstituttet SIPRI antar at landet per i dag har ca. 5800 atomstridshoder i sitt arsenal. Dette er ca. 82 prosent færre atomvåpen enn det USA hadde da den kalde krigen var på sitt verste. Nedgangen i antall våpen skyldes både bilaterale avtaler inngått med Sovjetunionen og senere Russland, og et generelt bedre nedrustningsklima mellom de to stormaktene i årene etter 1990.  

Nå ser det imidlertid ut til at også USA mener det er nødvendig å si opp nedrustningsavtaler og utvikle nye atomvåpen for å møte fremtidens trusler. Dette innebærer for USA blant annet å utvikle et nytt og bedre missilforsvar for å kunne motstå russiske og kinesiske atomtrusler, samt utvikling av nye mellomdistanseraketter. Når USA i august 2019 trakk seg fra den såkalte INF-avtalen, var det blant annet fordi de mente at Russland allerede hadde brutt avtalen, og fordi Kina med sine eksisterende mellomdistanseraketter ikke var omfattet av den. I sine fremtidige våpenprogrammer ønsker USA også å bygge kjernevåpen med lavere sprengkraft, noe som kan gjøre våpnene aktuelle å bruke mot militære mål. Dette vil etter manges mening senke terskelen for at våpnene faktisk blir brukt i krig.  

USA er sterkt kritisk til Forbudstraktaten mot atomvåpen, og mener at den stigmatiserer land som fremdeles anser verden som så utrygg at atomavskrekking er nødvendig. Avtalen bidrar ikke til dialog, og USA mener at atomnedrustning kun kan oppnås hvis man søker bredest mulig enighet om veien videre.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for USA på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

331 002 651

mennesker i USA

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i USA

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7

7

barn dør per 1000 levendefødte i USA

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

15

57 638

BNP per innbygger i PPP-dollar i USA

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i USA

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 4

16,50

tonn CO2-utslipp per person i USA

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 0

9,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i USA

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i USA

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i USA

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i USA

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,182

GII-indeksen i USA

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i USA

Abonner på nyhetsbrev: