[[suggestion]]
USA
 
USAs flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Washington D.C.

Etniske grupper

Hvite 72,4 %, svarte 12,6 %, asiatere 4,8 %, amerindianere og urinnvånere i Alaska 0,9 %, andre 6,4 %, blandet etnisk bakgrunn 2,9 %. Omtrent 16,3 % av USAs befolkning er hispanic, og har opprinnelse fra Mellom- og Sør-Amerika eller Spania. (2010)

Språk

Engelsk 78,2 %, spansk 13,4 %, kinesisk 1,1 %, andre 7,3 %. På Hawaii er hawaiisk offisielt språk, og i Alaska er det 20 offisielle urfolksspråk. (2017)

Religion

Protestanter 46,5 %, romersk-katolske 20,8 %, jøder 1,9 %, mormonere 1,6 %, andre kristne 0,9 %, muslimer 0,9 %, andre/uspesifisert 6,6 %, ingen 22,8 % (2014)

Innbyggertall

331 002 651 (2020)

Styreform

Konstitusjonell føderal republikk

Areal

9 831 510 km2

Myntenhet

Dollar

BNI pr innbygger

63 544 PPP$

Nasjonaldag

4. juli

Andre landsider

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i areal, og er omkring halvparten så stort som Russland. Landskapet er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missourielven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til ødeleggende skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Tidligere president Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen. Parisavtalen er en avtale som har som mål å hindre at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader. President Biden har meldt landet inn i avtalen igjen og håpet om å oppnå målet er dermed forsterket.

Historie

Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.

Da Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492 trodde han at han var i India, og begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av Europa fra 1500-tallet og kolonimaktene brakte også med seg slaver fra det afrikanske kontinentet. Landet har derfor vært, og er fortsatt, et svært multikulturelt samfunn satt sammen av mennesker fra ulike deler av verden. Under og etter kolonialiseringen har urbefolkningen blitt utsatt for undertrykkelse, fordrivelse og drap.

 I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865, noe som resulterte i at slaveriet ble avskaffet. Borgerkrigen var viktig for strategi- og våpenutvikling, og første verdenskrig styrket USAs omdømme som militærmakt. USA deltok på de alliertes side under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd.

I etterkrigstiden ble USA verdens mektigste nasjon. Landet bidro med politisk og økonomisk støtte til land som måtte gjenoppbygges i Vest-Europa. Målet var å stanse Sovjetunionens kommunistiske innflytelse. Parallelt med dette var det også et våpenkappløp. Denne maktkampen kalles for den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustningen.

Under Bush-administrasjonen ble USA i 2001 rammet av et av verdens mest omtalte terrorangrep. I kjølvannet av dette utstasjonerte USA militære styrker i flere land i Midtøsten, og startet en aggressiv utenrikspolitikk med overordnet mål om å bekjempe terrorister.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4 7

4,8

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i USA ville vi trenge 4,8 jordkloder.

Samfunn og politikk

USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp.

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Demokratene og Republikanerne som dominerer.

Under Donald Trumps presidentperiode endret det politiske klimaet seg drastisk. I 2021 ble demokraten Joe Biden innsatt som ny president. Biden har lovet å jobbe for å kutte klimautslipp, styrke minoriteters rettigheter, og bedre helsesystemet. USA er det landet i verden med flest dødsfall knyttet til covid-19. Biden innførte tidlig i sin periode strengere tiltak for å bekjempe pandemien. 

Menneskelig utvikling

18

16 av 188

USA er nummer 16 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

USA er verdens ledende økonomiske stormakt. Det frie markedssystemet har tradisjonelt preget landets økonomi. Det vektlegges at myndighetene skal legge til rette for et velfungerende næringsliv, uten selv å blande seg for mye inn. På grunn av variasjoner i beliggenhet, naturressurser, klima, transport og kommunikasjon har USA en variert næringsstruktur med store forskjeller i de ulike landområdene. Tjenesteytende næringer står for hoveddelen av bruttonasjonalprodukt (BNP), etterfulgt av industri, bergverk, og bygg- og anleggsvirksomhet.

Landet er langt fremme innen forskning og utvikling. Utenrikshandelen er svært viktig, og i de senere årene har tyngdepunktet for handelen flyttet seg fra Europa til Asia. USA har vært pådriver i etableringen av frihandelsorganisasjonen WTO og frihandelsavtaler som NAFTA.

Finanskrisen i 2008 førte til en økonomisk nedgang. BNP sank, arbeidsledigheten økte, og staten gikk med stort underskudd. I årene etter gikk det sakte med den økonomiske veksten, og det var ikke før i 2014 at arbeidsledigheten sank, og forbruket økte slik at økonomien ble merkbart bedre. Likevel har landet en stor statsgjeld og et enormt budsjettunderskudd som påvirker både økonomi og politikk. Arbeidsledigheten er nå igjen økende, denne gangen som følge av koronapandemien.  

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for at landet fortsatt skal være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen.  

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN.  

Forholdet mellom USA og Russland forverret seg i årene etter 2012. Dette kom bl.a. som følge av utviklingen i Ukraina og Russlands annektering av Krim-halvøya. Etter Biden tok over som president i USA i 2021, har USA og Russland begynt samtaler om å fornye utdaterte atomavtaler mellom landene.    

I Midtøsten har USA de siste årene vært særlig kritisk til Russlands støtte til president Assad i den syriske borgerkrigen. USA har også kritisert Russland for å støtte Iran i ulike regionale konflikter. Russlands beskyttelse av Iran i Sikkerhetsrådet ble en del av USAs begrunnelse for at de trakk seg fra atomavtalen med Iran i 2018.    

Kinas makt vokser, både økonomisk og militært, og USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet. 

USA er en nær alliert med Israel. Israels ønsker i Midtøsten har påvirkning på USAs politikk i Midtøsten og USAs stemmegivning i Sikkerhetsrådet. Forholdet er imidlertid ikke alltid like hjertelig, og USA er for eksempel for tiden kritisk til Israels økte satsing på handel med Kina. Denne handelen omfatter både kjøp av kinesisk høyteknologi og etableringen av avtaler som vil åpne opp for at kineserne kan drive Israels tre største sivile havner (Haifa, Eilat og Ashod). Ettersom alle disse havnene ligger i nærheten av viktige militære anlegg, frykter amerikanerne at et kinesisk nærvær vil utgjøre en fremtidig trussel om spionasje mot både Israel og USA.  

Tips 

Obama-administrasjonen var med å fremforhandle atomavtalen med Iran i 2015. Da USA alene trakk seg ut av avtalen i mai 2018, var argumentene til Trump-administrasjonen knyttet både til avtalens innhold og til iransk utenrikspolitikk generelt.   

I 2021 tok Joe Biden over som president i USA, med løfter om å endre USAs Iran-politikk slik den var ført under Trump. Med Biden som president er USAs posisjon at de gjerne kommer tilbake til atomavtalen fra 2015, men på betingelse om at Iran retter seg etter alt innholdet i avtalen først. 

USA kan argumentere for at deler av atomavtalen er i ferd med å bli utdatert. Da atomavtalen ble inngått i 2015 var kapasiteten til Irans atomprogram slik at landet hadde trengt over ett år for å ferdigstille en atombombe, hvis de hadde gått inn for det. I dag er kapasiteten beregnet slik at Iran kun trenger tre måneder. 

USA ønsker å inngå en tilleggsavtale. I denne tilleggsavtalen ønsker de å begrense Irans voksende missilarsenal, og støtten Iran gir til militsgrupper i regionen. 

I tillegg til forhandlingene om hvordan partene skal følge atomavtalen, er det her eksempler på andre temaer som også kan bli trukket inn i forhandlingene: 

  • Irans voksende arsenal av missiler
  • Irans forhold til militsgrupper i regionen 
  • Irans menneskerettighetsbrudd 
  • Skal EU eller FN ha en meklerrolle i forhandlingene? 
  • Skal Irans regionale fiender, som Israel og Saudi-Arabia, inkluderes i en større dialog om fred og nedrustning?   

I sin begrunnelse for å trekke seg fra atomavtalen i 2018 var USA kritiske til Irans rolle i Midtøsten generelt. De mener Iran er et røverregime som destabiliserer regionen ved å støtte militser som Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza og houthiene i Jemen. Iran gir også støtte til ulike terrorgrupper, og bruker sitt rakettprogram til å spre usikkerhet og trusler mot internasjonal skipsfart i regionen. Iran gjør alt dette ved å bruke oljepenger, som landet har fått mer av etter at atomavtalen ble inngått og tidligere økonomiske sanksjoner ble opphevet. Trump-administrasjonen mente at grensen var nådd og at det derfor var på tide å konfrontere Iran på den harde måten for at landet skal endre sin politikk.    

De økonomiske sanksjonene mot Iran som USA gjeninnførte brakte USA på kollisjonskurs med de andre landene som var med på inngåelsen av atomavtalen i 2015.  

Når det gjelder spørsmålet om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, mener USA at Irans atomprogram for tiden er en mye viktigere sak å forholde seg til enn Israels eventuelle nedrustning. Israel er det eneste landet i Midtøsten som har atomvåpen. USA er enig med Israel om at en rekke regionale konflikter må være løst før sonen kan bli en realitet, og USA avslo sammen med Israel invitasjonen til å delta på den første konferansen om en atomvåpenfri sone i Midtøsten arrangert av FNs generalsekretær i november 2019. Konferansen vedtok en politisk erklæring og skal fortsette å møtes årlig.   

På det globale plan er USA sammen med Russland verdens ledende atomvåpenstat, og det svenske forskningsinstituttet SIPRI antar at landet per i dag har ca. 5800 atomstridshoder i sitt arsenal. Dette er ca. 82 prosent færre atomvåpen enn det USA hadde da den kalde krigen var på sitt verste. Nedgangen i antall våpen skyldes både bilaterale avtaler inngått med Sovjetunionen og senere Russland, og et generelt bedre nedrustningsklima mellom de to stormaktene i årene etter 1990.   

Nå ser det imidlertid ut til at også USA mener det er nødvendig å si opp nedrustningsavtaler og utvikle nye atomvåpen for å møte fremtidens trusler. Dette innebærer for USA blant annet å utvikle et nytt og bedre missilforsvar for å kunne motstå russiske og kinesiske atomtrusler, samt utvikling av nye mellomdistanseraketter. Når USA i august 2019 trakk seg fra den såkalte INF-avtalen - som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter - var det blant annet fordi de mente at Russland allerede hadde brutt avtalen, og fordi Kina med sine eksisterende mellomdistanseraketter ikke var omfattet av den. I sine fremtidige våpenprogrammer ønsker USA også å bygge kjernevåpen med lavere sprengkraft, noe som kan gjøre våpnene aktuelle å bruke mot militære mål. Dette vil etter manges mening senke terskelen for at våpnene faktisk blir brukt i krig.   

USA er sterkt kritisk til Avtalen om forbud mot atomvåpen, og mener at den stigmatiserer land som fremdeles anser verden som så utrygg at atomavskrekking er nødvendig. Avtalen bidrar ikke til dialog, og USA mener at atomnedrustning kun kan oppnås hvis man søker bredest mulig enighet om veien videre.   

Kart

Statistikk

Statistikk for USA på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

332 915 074

mennesker i USA

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i USA

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7

7

barn dør per 1000 levendefødte i USA

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

16

63 544

BNP per innbygger i PPP-dollar i USA

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i USA

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 1

15,24

tonn CO2-utslipp per person i USA

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 0

9,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i USA

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 personer har tilgang til rent vann i USA

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i USA

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i USA

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,204

GII-indeksen i USA

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

8 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,8

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i USA

Abonner på nyhetsbrev: