Introduksjon

Kurdistan er navnet på et stort landområde i Midtøsten hvor det bor mange kurdere. Området omfatter deler av Tyrkia, Irak, Syria og Iran. Kurderne har lenge hatt et konfliktfylt forhold til myndighetene i disse landene, og flere kurdiske grupper kjemper for selvstyre. De siste årene har kurderne spilt en viktig rolle i krigene i Syria og Irak.

Den kurdiske befolkningen

Den samlede kurdiske befolkningen er i dag anslått å være på rundt 30 millioner mennesker. De fleste anser seg selv som ett folk med felles språk og kultur.

Kurdistan deles ofte inn i fire områder. Den kurdiske delen av Tyrkia kalles ofte tyrkisk Kurdistan eller Nord-Kurdistan. På samme måte kalles de andre tre områdene for irakisk Kurdistan (sør), syrisk Kurdistan (vest), og iransk Kurdistan (øst). Kurderne selv bruker ofte egne navn på disse fire delene av Kurdistan: Bakur (nord), Bashur (sør), Rojava (vest), og Rojhelat (øst).

Nesten halvparten av den kurdiske befolkningen bor i den tyrkiske delen (Bakur), som også er den største delen av området som utgjør Kurdistan. I tillegg bor det ca. 1,5 millioner kurdere i Vest-Europa, hvorav halvparten bor i Tyskland.

Konflikten mellom den kurdiske befolkningen og de fire statlige myndighetene som kontrollerer de kurdiske områdene handler om sikkerhet, rettigheter og kontroll over landområdet. Mange kurdere har vært involvert i kamper om selvstendighet siden første verdenskrig.

Kart
Det oransje feltet markerer et området hvor det bor mange kurdere, og er ofte kalt Kurdistan. Kilde: Globalis

Bakgrunn

På slutten av 1800-tallet var Midtøsten kontrollert av Det osmanske riket. Islam og den muslimske identiteten hadde bidratt til å holde Det osmanske riket sammen under ett felles lederskap. Det bodde mange ulike folkegrupper i Det osmanske riket, og fremveksten av nasjonalistiske ideer gjorde at andre gruppeidentiteter ble dominerende. Nasjonalismen, dvs. troen på at hver folkegruppe (nasjon) skulle ha sin egen stat, bidro til imperiets fall.

Én av folkegruppene som krevde uavhengighet var kurderne, men etableringen av et selvstendig Kurdistan skulle vise seg å bli problematisk.

De europeiske stormaktene, som tok kontrollen i Midtøsten etter at Det osmanske riket falt sammen etter første verdenskrig, ble enig om å dele Midtøsten opp i flere land. Delingsavtalen i 1920 fastslo at områdene der kurderne var i flertall skulle utgjøre en selvstendig kurdisk stat. Hellas, Frankrike og Armenia skulle samtidig dele store områder av dagens Tyrkia mellom seg.

Europeernes planer kom i konflikt med tyrkiske nasjonalister som etablerte et selvstendig Tyrkia i 1923. Da ble store deler av det kurdiske området underlagt Tyrkia. Resten av det kurdiske området utgjorde en liten del av Iran og det fransk-kontrollerte Syria, og en stor del av den britisk konstruerte staten Irak.

Den kurdiske befolkningen ble da boende i fire forskjellige stater. Dette la grunnlaget for fremtidige konflikter mellom den kurdiske befolkningen og deres opprørsgrupper på den ene siden, og de fire statlige myndighetene på den andre.

Stormaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Russland har store interesser i Midtøsten. Deres forhold til kurderne har tradisjonelt sett blitt balansert med deres forhold til de ulike statlige regimene i regionen.

Det kurdiske flagget
Det kurdiske flagget i Irak. Foto: iStock/Diy13

Kurderne i Tyrkia

Da de tyrkiske nasjonalistene etablerte det nye Tyrkia, gjorde kurderne øst i landet opprør. I årene som fulgte ble kurdernes kamp for et selvstendig Kurdistan møtt med hard undertrykking. Blant annet har kurdisk språk og praktiseringen av kulturen vært forbudt i Tyrkia.

Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) har lenge drevet geriljakrig mot den tyrkiske staten. PKK ble opprettet i 1978 og kjemper for kurdisk frigjøring fra tyrkisk undertrykkelse. Frem til 1990-tallet var målet til PKK å etablere en selvstendig kurdisk stat. Senere har det uttalte målet vært økt selvstyre innenfor den tyrkiske staten.

Tyrkias allierte, som EU og USA, har ført opp PKK i sine lister over terrororganisasjoner. FN, og mektige land som Kina og Russland, har ikke listet PKK opp som en terrororganisasjon. Tyrkia presenterer kampen mot kurderne som en kamp mot terrorisme, på lik linje med kampen mot Den islamske staten (IS).

Kurderne i Syria

Kurderne er den største minoriteten i Syria, og holder for det meste til i grenseområdene i nord og nordøst. De syriske kurderne har aktivt deltatt i borgerkrigen i Syria som begynte i 2011-12.

På grunn av krigen i landet tok de syriske kurderne, med YPG-militsen i spissen, kontroll over større landområder nord i Syria. Det er i hovedsak tre regioner som til sammen utgjør den såkalte Føderasjonen Nord-Syria, også kalt Rojava. Områdene består samtidig av andre etniske grupper: arabere, assyrere, turkmenere.

Både det syriske og tyrkiske regimet har lenge ansett kurderne i Syria som en trussel mot deres interesser, i og med at kurderne ønsker mer selvstendighet. I løpet av de siste tiårene har Tyrkia gjennomført flere militæroperasjoner mot væpnede kurdiske grupper nord i Syria og Irak.

Tyrkia angriper kurdere i Syria og Irak

I årene etter den arabiske våren i 2011, som utløste borgerkrigen i Syria og fremveksten av Den islamske staten (IS) i Syria og Irak, har kurdere vært dypt involvert i krigføringen i begge land. Tyrkia var lenge passive i kampen mot IS, delvis fordi de hadde felles fiender i både Assad-regimet og kurdiske militante grupper.

Sommeren 2015 ble Tyrkia en aktiv deltaker i den internasjonale koalisjonen mot IS, som var ledet av USA. Tyrkia hadde likevel en skjult agenda med sin støtte, noe som kom til uttrykk ved at de tyrkiske bombetoktene først og fremst ble rettet mot kurdiske mål, både i Tyrkia, Irak og Syria.

Den tyrkiske krigføringen mot kurderne har fortsatt også etter at kampen mot IS på mange måter var over. I november 2022 iverksatte Tyrkia nye angrep mot væpnede kurdiske grupper nord i Syria og Irak.

Kurdisk far og datter i Arbil Irak
Far og datter i kurdiske Arbil, i Irak. Foto: iStock/Serhii Ivashchuk

Kurderne i Irak

I perioden 1980-88 var det krig mellom Irak og Iran. Under krigen prøvde begge statene å alliere seg med kurderne som bodde i motpartens land, samtidig som de angrep sin egen kurdiske befolkning fordi de ble assosiert med fienden. Resultatet var at kurdernes situasjon på begge sider av grensen ble verre.

Det irakiske regimet, ledet av Saddam Hussein, brukte blant annet kjemiske våpen mot kurderne på en måte som kan kalles et folkemord. Det nøyaktige antallet drepte er usikkert, men de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak beregner at rundt 182 000 sivile kurdere ble drept.

Kurdisk selvstyre i Irak

Etter Iraks nederlag i Golfkrigen i 1991, oppfordret USA kurderne til å gjøre opprør mot Saddam Husseins regime. Det ble etablert såkalte sikre soner for kurderne, ved at irakiske myndigheter ble nektet å fly i luftrommet over Nord-Irak.

Flyforbudssonen i Nord-Irak førte til at kurderne kunne etablere en egen kurdisk nasjonalforsamling der i 1992. Forsamlingen besto av representanter fra Det kurdiske demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK). De to kurdergruppene lå lenge i væpnet kamp med hverandre, men i 1998 inngikk de våpenhvile og seinere også en samarbeidsavtale.

Irak-krigen i 2003

I 2003 ble Irak invadert av USA, Storbritannia og andre allierte. Målet var blant annet å styrte Saddam Husseins regime. Mange irakiske kurdere støttet invasjonen, og endringene skapte nye muligheter for kurdisk selvstyre.

Kurdisk selvstyre ble skrevet inn i den nye irakiske grunnloven av 2005. Jalal Talabani ble utnevnt som Iraks president samme år og ble da det første kurdiske statsoverhodet i verden.

I årene etter 2014 stod kurderne overfor en ny fiende i Irak og Syria, nemlig terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Kurdiske grupper har vært blant de fremste militære motstanderne av IS på bakken, både i Syria og Irak.

Kurdisk by i Iran
Howraman, en kurdisk landsby i Iran. Foto: iStock/Elena Odareeva

Kurderne i Iran

I Iran finnes det også en stor minoritet av kurdere. De bor primært i grenseområdene mot Irak og Tyrkia, nordvest i Iran. Kurderne utgjør rundt 10 prosent av den iranske befolkningen og har tidvis levd under angrep fra den iranske staten.

Kurdistans demokratiske parti i Iran (PDKI) er det eldste kurdiske partiet i Iran. Partiet har i flere tiår kjempet for kurdisk selvstyre, og har siden revolusjonen i 1979 vært i konflikt med de islamistiske makthaverne i Iran.

Mange av medlemmene i PDKI lever i eksil i det irakiske Kurdistan. Iran har ved mange anledninger angrepet disse kurdiske områdene i nabolandet, blant annet høsten 2022. Bakgrunnen var at det iranske regimet beskyldte eksilgruppene for å stå bak de store, regime-kritiske demonstrasjonene i Iran. Demonstrasjonene brøt ut etter at kurdisk-iranske Mahsa Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt, 16. september.

FNs rolle i konflikten

FN har valgt å holde seg utenfor konfliktene knyttet til en selvstendig kurdisk stat. FN har imidlertid engasjert seg i forhold til kurdernes rettigheter i Tyrkia, og arbeider for å bedre landets behandling av etniske minoriteter. FN har også arbeidet for å sikre kurdernes sikkerhet i Nord-Irak, blant annet gjennom å foreslå en flyforbudssone.

Kilder

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Aschehoug og Gyldendals store leksikon, Store norske leksikon, BBC, Amnesty International Norge, IRIN News.

Relaterte land og konflikter

Les våre landprofiler for landene involvert i Kurdistan-konflikten:

Les våre konfliktprofiler som er relatert til Kurdistan-konflikten:

Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.