
Iran
Iran ligger i Midtøsten, vest i Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i Irans konflikt med USA og Israel, kan du lese mer om den her.

Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Teheran
-
Etniske grupper
- Persere 61%, azeri 16%, kurdere 10%, arabere 3%, lur 6%, balochi 2%, turkmenere 2%
-
Språk
- Persisk (offisielt), tyrkisk, kurdisk, gilaki, mazandarani, luri, balochi, arabisk
-
Religion
- Muslimer (offisiell religion) 99.4% (sjia 90-95%, sunni 5-10%), andre 0,3%, uspesifisert 0,4% (2011)
-
Innbyggertall
- 84 659 771 (2021)
-
Styreform
- Teokratisk republikk
-
Areal
- 1 745 150 km2
-
Myntenhet
- Rial
-
BNI pr innbygger
- 16 484 PPP$
-
Nasjonaldag
- 11. februar
-
Andre landsider
Geografi
Den sentrale delen av landet er et høyplatå omgitt av fjellkjeder som Zagrosfjellene og Elburzfjellene. Den høyeste toppen heter Demavend og ligger 5 607 meter over havet. Selve høyplatået er oppdelt i flere nedbørsfelt uten avrenning til havet, noe som danner store ørkenbasseng. Dasht-e Lut ørkenen er det største ørkenbassenget og verdens varmeste sted. De eneste slettene i landet finner man ved Det kaspiske hav og Persiabukten. Kystlinjen er svært smal, men flat og dyrkbar. For eksempel dyrkes det daddelpalmer og andre frukttrær ved Persiabukten.
Klimaet i Iran varierer mellom høylandet, der det ofte er snø og kaldt, og lavlandet hvor det kan bli opptil 40-50 varmegrader. Klimaet er tørt i store deler av landet, og regn er mest vanlig på vinterhalvåret. Sterke vinder er vanlige, og på sommeren kan vindkast nå en hastighet på 45 meter per sekund.
Iran er utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv. Industrielle utslipp, oljesøl, intensiv beiting, ørkendannelse og avskoging er kun noen av miljøutfordringene landet står ovenfor. På grunn av billig bensin og mange bilister, er også forurensing fra biler et stort problem. Hovedstaten Teheran er rangert som en av verdens mest forurensede byer.
Historie
Området vi i dag kjenner som Iran ble tidligere kalt Persia og var i oldtiden verdens største og mektigste herredømme. De eldste tegnene til liv er cirka 100 000 år gamle, og stammer fra huler i Zagrosfjellene. Siden den tid har mange store imperier både oppstått og falt i området.
Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper området, og Mohammad Reza Pahlavi tok over makten i landet i 1941. Pahlavi styrte Iran som sjah (konge) frem til den iranske revolusjonen i 1979. Sjahen var alliert med Storbritannia og USA, som fikk god tilgang på landets oljeressurser. Pahlavis makt ble utfordret på 1950-tallet, da den demokratisk valgte statsministeren Muhammed Mossadeq tok over ledelsen, med planer om å styrke nasjonal eierskap på landets oljeressurser. Mossadeq ble raskt styrtet i et statskupp i 1953. Kuppet fikk avgjørende støtte fra Storbritannia og USA, som gjeninnsatte sjahen som diktator.
Den iranske befolkningens misnøye med Pahlavi-diktaturet førte til den iranske revolusjon i 1979. Pahlavi-regimet falt og dagens islamistiske regime ble opprettet, da med ayatollah Khomeini som øverste leder. Et nytt diktatur oppstod, der USA, Israel og Saudi-Arabia ble dyrket som landets fiender. I tillegg var Irak en fiende på 1980-tallet, etter at landet angrep Iran og førte en blodig krig i åtte år. Siden 2000-tallet har Iran vært i konflikt med USA og andre land over Irans atomprogram. (Les mer om denne konflikten her).
Økologiske fotavtrykk


2,0
Samfunn og politikk
Iran kaller seg en islamsk republikk. Landet styres av en øverste leder, som også er landets religiøse leder, en ayatollah. Ayatollahen kontrollerer rettsapparatet, media, politiet og militæret. Landets utøvende makt, presidenten, og landets parlament velges av folket hvert fjerde år, men kandidater må godkjennes av et ekspertråd og er dermed ikke demokratisk.
Andre viktige organer er blant annet vokterrådet og meglerrådet. Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov, sharia, står over alle lover i samfunnet. I nyere tid har Iran vært preget av maktkampen mellom de konservative religiøse lederne og de mer liberale folkevalgte organene.
Ytringsfrihet og retten til å organisere seg i Iran er svært begrenset. Myndighetene har for eksempel blokkert populære fora på sosiale medier. Menneskerettighetene brytes jevnlig og hundrevis av politiske fanger sitter i fengsel. Dødsstraff er vanlig og Iran er ett av landene i verden som henretter flest mennesker. Korrupsjon er også svært utbredt, der 2020 rapporten til Transparency International rangerte Iran på 149. plass av 180 land.
Menneskelig utvikling

74 av 188
Økonomi og handel
Iran spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. På midten av 1970-tallet kom det en lov om fullstendig nasjonalisering av oljeindustrien, og siden den gang har oljeindustrien vært Irans største inntektskilde. Oljeforekomstene, samt landets strategiske beliggenhet har skapt en rekke problemer nasjonalt og internasjonalt. Avhengighet av oljeeksport gjør landets økonomi sårbar for svingninger i oljeprisene på verdensmarkedet.
På midten av 2000-tallet ble økonomien hardt rammet av de internasjonale sanksjonene og nedgang i oljeprisen. I 2015 signerte Iran en atomavtale med verdens stormakter som førte til sanksjonene ble hevet. Den iranske økonomien opplevde vekst og inflasjon, men lave oljepriser på verdensmarkedet presset Iran til å dempe oljeavhengigheten og investere i andre industrier som eksport av biler og gjødsel. USA gjeninnførte sanksjoner i 2018, noe som rammet Irans økonomi hardt. De økonomiske problemene for den iranske befolkningen ble enda tøffere som følge av koronapandemien som rammet Iran hardt i 2020.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Iran på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
89 172 767
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne


1,7
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte













13
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

16 484
Sult
Andel av befolkningen som er underernært










0,6
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person








7,28
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger










9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann










9,4
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive










8,9
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?












12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0,459
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.









