[[suggestion]]
Iran
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Teheran

Etniske grupper

Persere 61%, azeri 16%, kurdere 10%, arabere 3%, lur 6%, balochi 2%, turkmenere 2%

Språk

Persisk (offisielt), tyrkisk, kurdisk, gilaki, mazandarani, luri, balochi, arabisk

Religion

Muslimer (offisiell religion) 99.4% (sjia 90-95%, sunni 5-10%), andre 0,3%, uspesifisert 0,4% (2011)

Innbyggertall

84 659 771 (2021)

Styreform

Teokratisk republikk

Areal

1 745 150 km2

Myntenhet

Rial

BNI pr innbygger

12 937 PPP$

Nasjonaldag

11. februar

Andre landsider

Geografi

Den sentrale delen av landet er et høyplatå omgitt av fjellkjeder som Zagrosfjellene og Elburzfjellene. Den høyeste toppen heter Demavend og ligger 5 607 meter over havet. Selve høyplatået er oppdelt i flere nedbørsfelt uten avrenning til havet, noe som danner store ørkenbasseng. Dasht-e Lut ørkenen er det største ørkenbassenget og verdens varmeste sted. De eneste slettene i landet finner man ved Det kaspiske hav og Persiabukten. Kystlinjen er svært smal, men flat og dyrkbar. For eksempel dyrkes det daddelpalmer og andre frukttrær ved Persiabukten. 

Klimaet i Iran varierer mellom høylandet, der det ofte er snø og kaldt, og lavlandet hvor det kan bli opptil 40-50 varmegrader. Klimaet er tørt i store deler av landet, og regn er mest vanlig på vinterhalvåret. Sterke vinder er vanlige, og på sommeren kan vindkast nå en hastighet på 45 meter per sekund.

Iran er utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv. Industrielle utslipp, oljesøl, intensiv beiting, ørkendannelse og avskoging er kun noen av miljøutfordringene landet står ovenfor. På grunn av billig bensin og mange bilister, er også forurensing fra biler et stort problem. Hovedstaten Teheran er rangert som en av verdens mest forurensede byer.

Historie

Området vi i dag kjenner som Iran ble tidligere kalt Persia og var i oldtiden verdens største og mektigste herredømme. De eldste tegnene til liv er cirka 100 000 år gamle, og stammer fra huler i Zagrosfjellene. Siden den tid har mange store imperier både oppstått og falt i området. 

Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper området, og Mohammad Reza Pahlavi tok over makten i landet i 1941. Pahlavi styrte Iran som sjah (konge) frem til den iranske revolusjonen i 1979. Sjahen var alliert med Storbritannia og USA, som fikk god tilgang på landets oljeressurser. Pahlavis makt ble utfordret på 1950-tallet, da den demokratisk valgte statsministeren Muhammed Mossadeq tok over ledelsen, med planer om å styrke nasjonal eierskap på landets oljeressurser. Mossadeq ble raskt styrtet i et statskupp i 1953. Kuppet fikk avgjørende støtte fra Storbritannia og USA, som gjeninnsatte sjahen som diktator. 

Den iranske befolkningens misnøye med Pahlavi-diktaturet førte til den iranske revolusjon i 1979. Pahlavi-regimet falt og dagens islamistiske regime ble opprettet, da med ayatollah Khomeini som øverste leder. Et nytt diktatur oppstod, der USA, Israel og Saudi-Arabia ble dyrket som landets fiender. I tillegg var Irak en fiende på 1980-tallet, etter at landet angrep Iran og førte en blodig krig i åtte år. Siden 2000-tallet har Iran vært i konflikt med USA og andre land over Irans atomprogram. (Les mer om denne konflikten her).    

Økologiske fotavtrykk

1 8

1,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Iran ville vi trenge 1,9 jordkloder.

Samfunn og politikk

Iran kaller seg en islamsk republikk. Landet styres av en øverste leder, som også er landets religiøse leder, en ayatollah. Ayatollahen kontrollerer rettsapparatet, media, politiet og militæret. Landets utøvende makt, presidenten, og landets parlament velges av folket hvert fjerde år, men kandidater må godkjennes av et ekspertråd og er dermed ikke demokratisk.

Andre viktige organer er blant annet vokterrådet og meglerrådet. Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov, sharia, står over alle lover i samfunnet. I nyere tid har Iran vært preget av maktkampen mellom de konservative religiøse lederne og de mer liberale folkevalgte organene.

Ytringsfrihet og retten til å organisere seg i Iran er svært begrenset. Myndighetene har for eksempel blokkert populære fora på sosiale medier. Menneskerettighetene brytes jevnlig og hundrevis av politiske fanger sitter i fengsel. Dødsstraff er vanlig og Iran er ett av landene i verden som henretter flest mennesker. Korrupsjon er også svært utbredt, der 2020 rapporten til Transparency International rangerte Iran på 149. plass av 180 land. 

Menneskelig utvikling

15

64 av 186

Iran er nummer 64 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Iran spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. På midten av 1970-tallet kom det en lov om fullstendig nasjonalisering av oljeindustrien, og siden den gang har oljeindustrien vært Irans største inntektskilde. Oljeforekomstene, samt landets strategiske beliggenhet har skapt en rekke problemer nasjonalt og internasjonalt. Avhengighet av oljeeksport gjør landets økonomi sårbar for svingninger i oljeprisene på verdensmarkedet.

På midten av 2000-tallet ble økonomien hardt rammet av de internasjonale sanksjonene og nedgang i oljeprisen. I 2015 signerte Iran en atomavtale med verdens stormakter som førte til sanksjonene ble hevet. Den iranske økonomien opplevde vekst og inflasjon, men lave oljepriser på verdensmarkedet presset Iran til å dempe oljeavhengigheten og investere i andre industrier som eksport av biler og gjødsel. USA gjeninnførte sanksjoner i 2018, noe som rammet Irans økonomi hardt. De økonomiske problemene for den iranske befolkningen ble enda tøffere som følge av koronapandemien som rammet Iran hardt i 2020. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs Sikkerhetsråd (Iran og atomspørsmålet). Iran er ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men er invitert til debatten fordi konflikten gjelder deres land. De følgende avsnittene er informasjon knyttet til dette rollespillet. Les mer om FN-rollespillet her

Utenrikspolitikk og forholdet til landene i Sikkerhetsrådet

Iran har et dårlig forhold til Vesten generelt, og til USA og Storbritannia spesielt. Forholdet til USA ble snudd fullstendig på hodet av den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Siden da har det eksistert et åpent fiendskap mellom de to landene. Iran har utpekt USA som den «Store Satan», mens USA i perioden etter 11. september 2001 betegnet Iran som medlem av «Ondskapens akse».  

I konflikten med USA, prøver Iran å samle både sjia- og sunniislamsk opposisjon i Midtøsten, mot det landet ser på som fortsatt vestlig imperialisme og ulovlig innblanding i regionen. Israel inngår i denne motsetningen som en lydig alliert av USA (den «Lille Satan»), og er i dag den største regionale trusselen mot Irans sikkerhet. Ifølge Iran har høyredreiningen i israelsk politikk de siste årene bidratt til å skjerpe USAs fiendtlige retorikk mot landet.  

Iran har et forholdsvis godt forhold til vetomaktene Russland og Kina. Russland har historisk spilt en viktig rolle i utviklingen av landets atom-program, mens Kina har forblitt en viktig handelspartner i perioder der andre land har sviktet. Selv om Kina og Russland deler Vestens syn om at Iran bør avstå fra å utvikle atomvåpen, er holdningen også at Iran har en selvskreven rett til å inneha programmer for sivil atomteknologi. Russland og Kina har vært mer skeptisk enn mange andre land i Sikkerhetsrådet til å innføre økonomiske sanksjoner mot Iran, og særlig Kina har investert betydelige pengesummer i den iranske oljeindustrien. 

Iran er engasjert i en rekke regionale konflikter i Midtøsten. Etter Den arabiske våren (fra 2011) har Iran styrket sin rolle i mange land. Landet har sammen med Russland spilt en avgjørende militær rolle på president Assads side i borgerkrigen i Syria, og har gjennom denne krigen også styrket sine bånd til Hizbollah i Libanon. Iran har også støttet houthi-opprørerne i krigen i Jemen, og økt sin innflytelse i nabolandet Irak. Særlig krigen i Jemen har brakt Iran i åpen opposisjon til sin andre store rival i regionen ved siden av Israel – nemlig Saudi Arabia.   

Iran er også medlem i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med India, Kenya, Niger, St. Vincent og Grenadinene, Tunisia og Vietnam.       

Tips

Iran er sterkt kritisk til at USA har trukket seg fra atomavtalen og innført strenge økonomiske sanksjoner mot landet. Iran beskriver sanksjonene som ulovlige og som «økonomisk terrorisme». Iran mener de har oppfylt alle sine forpliktelser i forhold til atomavtalen, og at det er USA som må ta ansvaret for at også Iran nå bryter deler av avtalen.  

I 2021 tok Joe Biden over som president i USA, med løfter om å endre USAs Iran-politikk slik den var ført under Trump.

Irans posisjon er at de gjerne følger alle sine forpliktelser i avtalen – slik som å redusere mengden anriket uran – men først etter at USA har avviklet alle sanksjonene og returnert til atomavtalen.

Iran hevder at USAs sanksjoner har påført den iranske økonomien et tap på 250 milliarder dollar siden 2018. Økonomiske problemer har gjort koronapandemien ekstra vanskelig for den iranske befolkningen, noe USA kan holdes ansvarlig for.

I tillegg til forhandlingene om hvordan partene skal følge atomavtalen, er det her eksempler på andre spørsmål som også kan bli trukket inn i forhandlingene:

  • Kan Iran holde USA ansvarlig for sanksjonenes konsekvenser på den iranske økonomien?
  • Skal EU eller FN ha en meklerrolle i forhandlingene?
  • Skal Irans regionale fiender, som Israel og Saudi-Arabia, inkluderes i en større dialog om fred og nedrustning?  

Iran prøver å spille Europa og USA opp mot hverandre i spørsmålet om de økonomiske sanksjonene. De har gjort dette ved å kreve at de store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia innretter den alternative handelsmekanismen INSTEX på en slik måte at de amerikanske sanksjonene ikke ødelegger den iranske økonomien. For å oppnå dette har Iran krevd at salg av olje snarest må inkluderes i INSTEX, men så langt har dette ikke vært vellykket.  

Atomavtalen legger klare begrensinger på Iran for hvor mye uran landet får lov til å anrike, og hvor høy prosent de får lov til å anrike uranet. Spørsmålet om anrikning av uran er veldig følsomt, ettersom det er dette som i stor grad avgjør om Iran kan lage en atombombe. Hvis man anriker uran til 4%, har man samtidig gjort over 80% av jobben for å lage uran for våpenformål. Anriker man til 20% er ca. 92% av jobben gjort, og da er det ikke mye ekstra innsats som gjenstår før man har våpenuran (90% anrikning).  

I atomavtalen står det at Iran kan oppbevare inntil 300 kilo uran som er anriket til 3,67%. I juli 2019 annonserte Iran at de ville anrike uran opp til 5% for å dekke behovet for drivstoff i sitt sivile atomkraftverk i Bushehr. Dette er et klart brudd på atomavtalen, og Iran har siden økt sin anrikningsaktivitet ytterligere. Iran hevder at siden USA brøt avtalen først, er ikke landets brudd på avtalen egentlig brudd på avtalen, men en naturlig reaksjon på USAs sanksjoner.  

Iran har fortsatt å øke anrikningen av uran trinnvis for å øke presset på de europeiske landene til å hjelpe mer for å unngå de økonomiske sanksjonene. Men det er samtidig en risiko for at disse landene, eller de andre partene i atomavtalen, på ett eller annet tidspunkt vil anklage Iran for et så stort brudd på avtalen at de foreslår å gjeninnføre FN-sanksjoner. Iran må derfor tenke nøye gjennom om de ønsker å fortsette å øke anrikningen av uran utover det de allerede har gjort.  

Det er naturlig for Iran å be om hjelp også fra Kina og Russland til å omgå de amerikanske økonomiske sanksjonene. Iran gikk i juni 2020 inn i en avtale med Kina som strekker seg 25 år frem i tid. Avtalen innebærer 4000 milliarder kroner i kinesiske investeringer i Iran, mot rabattert pris på iransk olje og en åpen passasje gjennom Iran for sitt handelsruteprosjekt «ett belte, en vei». Investeringene i Iran skal gå til landets olje- og gassindustri, utbygging av Irans 5G-nett og til å utvikle havner, jernbane og bankvesen. 

I det store bildet har Iran sagt at de økonomiske sanksjonene mot landet nå reduserer landets mulighet til å hjelpe afghanske flyktninger, og dessuten arbeidet med å stanse smuglingen av narkotika fra Asia til Europa (særlig heroin). Landet antyder dermed at det kan oppstå en økt flyktningestrøm og en forsterkning av kriminell virksomhet i Europa som følge av de amerikanske sanksjonene.   

Iran avviser på det sterkeste at de har et atomvåpenprogram som de skjuler for Atomenergibyrået (IAEA) og omverdenen. De benekter at det finnes hemmelige atomanlegg som ikke kontrolleres, og mener Israels tyveri av det såkalte Amad-arkivet i Teheran kun var et beleilig påskudd for å påskynde USAs beslutning om å trekke seg ut av avtalen. I virkeligheten inneholder arkivet ingenting annet enn gamle påstander som ikke lenger har gyldighet. Når Iran blir beskyldt for å ha unaturlig mange raketter og forsvarsanlegg som skal beskytte atomanleggene i landet, mener Iran dette er nødvendig avskrekking for å hindre Israel i å angripe anleggene ulovlig (slik som de gjorde i Irak i 1981). 

Irans rakettprogram og eksport av missiler til andre land var en av de viktigste grunnene til at USA trakk seg fra atomavtalen i 2018. Selv om ikke raketter er eksplisitt nevnt i atomavtalen, nevnte FNs sikkerhetsråd en bekymring for disse da rådet godtok atomavtalen i juli 2015. I denne bekymringen står det at «Iran ikke skal foreta seg noen aktiviteter som kan gjøre det mulig for raketter å bære atomvåpen» inntil 2023. Iran avviser å snakke om dette punktet, da raketter utgjør en vesentlig del av landets forsvarssystem og anses som helt nødvendig for å skape motvekt til de regionale rivalene Israel, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater. Mens Iran i tiår har vært forhindret fra å modernisere sitt flyvåpen på grunn av ulike internasjonale sanksjoner, har landets mange regionale fiender fritt fått kjøpe fly og missiler på øverste hylle i Vesten.  

I atomavtalen fra 2015 ligger en generell våpenembargo som ifølge avtalen ble opphevet i oktober 2020. Selv om USA formelt har trukket seg fra atomavtalen, har landet våren 2020 gått i bresjen for å forsøke å forlenge embargoen som de mener er en alvorlig trussel mot sikkerheten i Midtøsten. USA har august 2020 fremmet en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om forlengelse av embargoen, men tapte i avstemningen. 

Når det gjelder skipene som er blitt skadet i angrep til sjøs i Den persiske gulf, benekter Iran at de står bak disse angrepene. De mener de har rett til å arrestere skip mistenkt for smugling, og at de har lov til å stenge Hormuz-stredet for å passe på sin egen kyst. Iran påberoper seg denne retten bl.a. fordi de ikke har undertegnet FNs havrettskonvensjon. Når det gjelder det iranske tankskipet som i juni 2019 ble tatt i arrest av britiske myndigheter i Gibraltar, mener Iran at dette var en ulovlig handling iscenesatt av USA.  

Iran har hele veien vært en ivrig forkjemper for at det snarest mulig skal opprettes en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Landet mener motviljen i Israel og Vesten er de viktigste hindringene for at dette kan skje. Stabilitet i regionen kan ikke oppnås så lenge det eksisterer en massiv ubalanse i militære ressurser mellom land, og der et truende Israel alene innehar atomvåpen. Iran påpeker at et massivt flertall av verdens land støtter forslaget om en atomvåpenfri sone. Det har vært mange forsøk på å arrangere en konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten i FN. I 2018 vedtok FNs generalforsamling endelig en resolusjon som ba FNs generalsekretær påta seg oppgaven. Året etter inviterte generalsekretæren til en konferanse i New York med utvalgte land. Israel og USA møtte ikke opp. Konferansen vedtok en politisk erklæring og skal møtes igjen årlig.  

Når det gjelder atomnedrustning generelt, er Iran skuffet over manglende vilje hos atomvåpenstatene til å iverksette tiltak som monner. Iran mener atomvåpenstatene altfor ofte tyr til retorikk som skal rettferdiggjøre at de selv fortsetter å inneha våpnene, mens de samtidig bruker trusler og makt for å forhindre at andre land skaffer seg slike. Iran mener det er en skam at Ikkespredningsavtalen ser ut til å forskjellsbehandle land med og uten atomvåpen. Landet mener praksisen med å forskjellsbehandle landene vil fortsette å svekke avtalens legitimitet hvis man ikke snart foretar en drastisk endring. 

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Iran på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

83 992 949

mennesker i Iran

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 0

2,1

barn per kvinne i Iran

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

barn dør per 1000 levendefødte i Iran

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

4

12 937

BNP per innbygger i PPP-dollar i Iran

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 personer er underernærte i Iran

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 3

8,38

tonn CO2-utslipp per person i Iran

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Iran

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 5

9,5

av 10 personer har tilgang til rent vann i Iran

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 6 10

8,6

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Iran

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12

12

er forventet antall år i skolen i Iran

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,492

GII-indeksen i Iran

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 1 3 4 5
6 7 8 9 10

1,1

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Iran

Abonner på nyhetsbrev: