Irak

Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bagdad
-
Etniske grupper
- Arabere 75%-80%, kurdere 15%-20%, andre/uspesifisert 5%
-
Språk
- Arabisk, kurdisk, assyrisk, armensk
-
Religion
- Sjiamuslimer 60%-65%, sunnimuslimer 32%-37%, andre/ingen/uspesifisert 3% (2015 estimat)
-
Innbyggertall
- 38 275 000 (2017)
-
Styreform
- Parlamentarisk demokrati
-
Areal
- 435 240 Km2
-
Myntenhet
- Dinar
-
BNI pr innbygger
- 17 349 PPP$
-
Nasjonaldag
- 14. juli
-
Andre landsider
Geografi
Gjennom Irak, som er litt større enn Norge, renner de store elvene Eufrat og Tigris. Området ble tidligere kalt Mesopotamia - landet mellom elvene. Elveslettene er fruktbare, og størsteparten av den irakiske befolkningen bor i dette området. I nordøst, på grensa mot Tyrkia og Iran, ligger den fjellrike delen av landet, kalt Zagrosfjellene. Det er her Iraks olje er. Over halvparten av landets sørøstlige landområder består av ørken. Irak har en kort kystlinje, bare to mil lang, i den persiske gulfen.
Klimaet er tørt. Tørke om sommeren og lite regn om vinteren er typisk. I fjellområdene nordøst i landet kan det komme snø om vinteren, men ellers er gjennomsnittstemperaturen 35 grader midt på sommeren.
Mangel på vann er et kjempeproblem i Irak. Myndighetene har forsøkt å løse dette med å demme opp områder, men det har resultert i uttørking av myrområder og mindre elver. Skadene av dette har forårsaket mangel på drikkevann, utrydding av dyrearter, forsalting av jorda, erosjon og forørkning.
Historie
Fra over 5000 år før vår tidsregning har Irak vært kjerneområde for historiens første sivilisasjoner og en rekke imperier, slik som Sumer, Babylonia og Assyria. I 1258 ble landet okkupert og ødelagt av mongolene, og fra 1534 var det underlagt Det osmanske riket. Irak som stat ble dannet først da Storbritannia tok kontrollen over området etter første verdenskrig. Landet ble til gjennom en sammenslåing av tre provinser fra Det osmanske riket - Basra, Bagdad og Mosul. Irak ble selvstendig først i 1932.
Fram til det arabisknasjonalistiske Baath-partiet tok makten i 1968, gikk landet gjennom en turbulent periode med flere statskupp. I 1979 tok Saddam Hussein over ledelsen av Baath-partiet, ble landets diktator, og ledet landet til krig med Iran i perioden 1980-1988. I 1990 forsøkte Irak å annektere Kuwait, men ble jagd tilbake av en USA-ledet militæroperasjon. Som et resultat av dette fikk den kurdiske minoriteten nord i Irak betydelig selvstyre, etter å ha lidd ekstrem undertrykkelse årene før.
Les om konflikten om Kurdistan her.
I 2003 ble Saddam Hussein-regimet styrtet som følge av en USA-ledet invasjon i landet. Det førte til opprør mot de amerikanske okkupasjonsstyrkene og det nye regimet. Sunnimuslimer ble marginalisert av det nye sjiadominerte regimet, noe som bidro til en oppblomstring av sunni-islamistisk ekstremisme og etableringen av Den islamske staten (IS) i 2014.
Økologiske fotavtrykk


1,2
Samfunn og politikk
I begynnelsen av 2005 ble det første frie valget på 50 år gjennomført i Irak. De sjiamuslimske og kurdiske partiene vant majoriteten av stemmene. Sunnimuslimene som tidligere satt med all makten, mistet mye av sin politiske innflytelse. Til tross for at nye styresmakter ble innsatt, har landet vært preget av krig og terror.
Før krigen mot Iran i 1980 hadde Irak en av Midtøstens beste velferdssystemer. Den irakiske invasjonen av Kuwait førte til internasjonale sanksjoner mot landet, som rammet befolkningen hardt. På grunn av krig og uro siden 2003, er levevilkårene i dag vanskelige. Korrupsjon er utbredt, og det er mangel på basistjenester som vann og strøm.
Irak er et av de mest folkerike av de arabiske statene, og mer etnisk og kulturelt sammensatt enn andre land i regionen. Kurderne utgjør inntil en firedel av befolkningen og har selvstyre i det nordlige Irak. Araberne er delt mellom sunnier og sjiaer, hvor sjiaene utgjør et flertall med ca. 60-65 prosent.
De siste årene vært det vært en økning i antall mennesker på flukt i Irak. Av de mer enn 5,8 millioner irakerne som har flyktet fra hjemmene sine siden 2014, lever over to millioner fortsatt på flukt, ifølge Flyktninghjelpen (2018).
Menneskelig utvikling

118 av 186
Økonomi og handel
Irak er ressursrikt med verdens antatt nest største forekomster av olje og gass – og er derfor av stor strategisk betydning.
Irak var tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men er i dag avhengig av import av mat. Landets økonomi har siden 1950-tallet i hovedsak vært dominert av oljesektoren, som tradisjonelt har stått for 95 prosent av eksportfortjenesten. Alle årene med krig og økonomiske sanksjoner har imidlertid drastisk redusert Iraks økonomiske aktiviteter. Direkte angrep på, og ødeleggelse av, oljeledninger og infrastruktur har satt landet langt tilbake. Irak har også pådratt seg en stor utenlandsgjeld og er avhengig av bistand.
Kart
Statistikk
Her finner du statistikk for Irak på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
40 222 493
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne




3,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte


























26
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

17 349
Sult
Andel av befolkningen som er underernært










2,9
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person





4,89
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger










8,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann










9,7
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive










8,6
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?







7
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0,540
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.









