Syria
Syria var arnested for en av verdens eldste sivilisasjoner, og er i dag et oljeproduserende land med et autoritært regime. I 2011 kom den arabiske våren til landet, og demonstrasjoner mot diktaturet blusset opp. Dette utviklet seg raskt til en blodig borgerkrig som pågår fremdeles.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Damaskus
-
Etniske grupper
- Arabere 50 %, alawitter 15 %, kurdere 10 %, levantinere 1 0%, andre (assyrere, armenere og flere) 15 %
-
Språk
- Arabisk (offisielt), kurdiskspråklige og armenskspråklige minoriteter. Fransk og engelsk er noe brukt.
-
Religion
- Sunnimuslimer 74 %, alawitter, sjiamuslimer og andre muslimske minoriteter 13 %, ulike kristne retninger 10 %, drusere 3 %, jøder (noen gjenværende i Damaskus og Aleppo)
-
Innbyggertall
- 17 500 658 (2020)
-
Styreform
- Autoritær enhetsstat
-
Areal
- 185 180 km²
-
Myntenhet
- Syrisk pund
-
Nasjonaldag
- 17. april
-
Andre landsider
Geografi
Store deler av Syria er fjell og sletter, med ørken i øst og den frodige middelhavskysten i vest. Midt i landet er det slette- og fjellandskap. På kysten er klimaet fuktig med varme somre og milde, regnfulle vintre, mens det blir tørrere innover i landet. Sørøst i landet er det ørkenklima.
På grunn av lite nedbør på slettene har myndighetene satt i gang et stort vanningsprosjekt for å bedre kvaliteten og øke andelen av jordbruksland. Mangel på nedbør har også bidratt til problemer knyttet til avskoging, overbeiting, jorderosjon og forørkning. Kloakkutslipp og forurensning fra olje- og industrisektoren, og i senere tid også krig og konflikt, har ført til knapphet på rent vann. Landet ligger også utsatt til for sandstormer, tørke, oversvømmelser og jordskjelv.
Historie
I oldtiden var Syria en hovedåre for handelen mellom Egypt, Lilleasia og Babylonia, samt for folkevandringer og krigertog. Territoriet var en del av det tyrkisk-styrte osmanske riket fra 1516 til slutten av første verdenskrig. I 1920 ble Syria fransk protektorat (en type koloni) og fikk først sin uavhengighet i 1946. I løpet av Seksdagerskrigen i 1967 mistet Syria Golanhøydene til nabolandet Israel. Syria mislyktes i å ta tilbake områdene i 1973, og forholdet mellom landene har siden vært anspent. Denne konstante krigstilstanden har legitimert Syrias strenge diktatur.
Mellom uavhengigheten og 1963 opplevde landet 16 militærkupp, og åtte år med parlamentarisk styre, før det pan-arabiske, sosialistiske Baath-partiet tok makten ved et blodløst kupp. Hafez al-Assad tok etter hvert all kontroll og gjorde ettpartistaten til et enmannsregime. Da Hafez al-Assad døde i 2000, tok hans sønn Bashar al-Assad over presidentembetet.
I 1976 involverte Syria seg i den libanesiske borgerkrigen. Først i 2005 trakk Syria sine tropper ut av landet etter press fra det internasjonale samfunnet og den libanesiske opposisjonen.
Økologiske fotavtrykk
0,7
Samfunn og politikk
Selv om Syria formelt er en parlamentarisk republikk, er regimet i virkeligheten et svært undertrykkende diktatur, med tette bånd til militæret og sikkerhetspolitiet. Makten er i hovedsak konsentrert hos presidenten. Under Bashar al-Assad har Syria, helt fram til den arabiske våren, vært Midtøstens mest undertrykkende militærdiktatur. Opposisjonen i landet undertrykkes, og pressen er under statlig kontroll.
I mars 2011 nådde den arabiske våren Syria, og voldsomme demonstrasjoner mot president Bashar al-Assads diktatur blusset opp. Presidenten opphevet unntakstilstanden som hadde vart siden 1963 og lovet politiske reformer, men dette var ikke nok; opprørerne krevde Assads avgang. Samtidig slo regimet hardt ned på opprøret, og situasjonen utviklet seg til en borgerkrig. Den pågående krigen gjør at sikkerhetssituasjonen i landet regnes som svært farlig, med stor risiko for å bli rammet av terrorhendelser og krigshandlinger.
Assad-regimet disponerer et stort våpenarsenal og hadde en av verdens sterkeste militærstyrker i 2011. Likevel mistet regimet kontroll over store deler av landet, og siden 2011 har landet vært i en brutal borgerkrig. Flere tusen forskjellige opprørsgrupper konkurrerte om landområder. Terrorgruppen Den islamske staten (IS) kontrollerte i noen år store deler av Syria og nabolandet Irak, men tapte nesten alt territoriet i 2017. Menneskerettighetsorganisasjoner og FN har gransket og fordømt både Assad-regimet og opprørsstyrkers bruk av tortur, masseødeleggelsesvåpen og vold mot befolkningen i krigen. FNs sikkerhetsråd har imidlertid vært handlingslammet, da ulike internasjonale interesser og parter har vært sterke. Det er anslått at mer enn 387 000 mennesker, hvorav 177 000 var sivile, har mistet livet til krigen hittil.
Menneskelig utvikling
147 av 188
Økonomi og handel
Syrias økonomi og handel er hovedsakelig basert på jordbruk, industri og olje. Olje er landets viktigste inntektskilde. Tidligere importerte Syria i hovedsak råvarer fra andre land, men i nyere tid, på grunn av myndighetenes økte satsing på jordbruksektoren, produserer og eksporterer Syria egne jordbruksprodukter som bomull, frukt og grønnsaker. Samtidig har jordbruket vært truet av tørke og dårlig håndtering, slik at staten i 2009 måtte importere hvete for første gang på 20 år.
Borgerkrigen har medført enorme økonomiske tap, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner, flyktningstrømmer ut av landet, og de voldsomme ødeleggelsene forårsaket av bomber. Økonomien hadde i 2017 sunket med over 70 % fra hvor den var da krigen brøt ut. Svekkelse av den lokale valutaen har ført til voldsom inflasjon og presset flere mennesker inn i fattigdom. Hele 90 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen og mer enn 80 prosent er matusikre. Prisen på en helt grunnleggende handlekurv, bestående av råvarer som ris, brød, hvete, linser, sukker og vegetabilsk olje, økte med 250 % mellom 2020 og 2021.
Store deler av Syrias næringsvirksomhet, også oljeproduksjonen, er eid og kontrollert av staten. I 1991 forsøkte Hafez al-Assad å liberalisere økonomien, uten å privatisere statlig eide firmaer. Bare arabiske land investerte i Syria, mens Vesten var kritisk til både økonomien og politikken i landet. Hans sønn Bashar gikk adskillig lengre med økonomiske reformer på 2000-tallet; resultatet var at den samme makteliten endte opp som private eiere av selskaper, istedenfor statlige eiere.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Informasjon om grad av demokrati, korrupsjon og menneskerettigheter er hentet fra Freedom House, Transparency International og Human Rights Watch.
Kart
Statistikk
Statistikk for Syria på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
19 364 807
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
22
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,51
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
5,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
8,1
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,477
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
