Tyrkia

Sist oppdatert: 09.05.2019

Tyrkias plassering mellom Europa og Asia har gitt landet en nøkkelrolle i forholdet mellom de to verdensdelene. I dag er landet styrt av en autoritær president som har tilranet seg stadig mer makt og undergravd demokratiet.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Ankara

Etniske grupper

Tyrkere 70-75%, kurdere 19%, andre minoriteter 7-12% (2016, estimat)

Språk

Tyrkisk, kurdisk, dimli, azeri, kabardian

Religion

Muslimer 99,8%, andre 2%

Innbyggertall

81 257 239 (juli 2018, estimat)

Styreform

Presidentstyrt republikk

Areal

783 560 km2

Myntenhet

Tyrkisk lira

BNI pr innbygger

25 247 PPP$

Nasjonaldag

29. oktober

Andre landsider

Geografi

I sør og nord har Tyrkia langstrakt kyst mot Middelhavet og Svartehavet som er populære reisemål for turister fra hele Europa. I øst danner steile fjellkjeder naturlige grenser mot nabolandene Irak og Iran. Fjellområder dominerer også mesteparten av innlandet, hvor gjennomsnittshøyden er 1000 meter over havet. I de vestlige delene av landet består landskapet av lavtliggende sletteområder som er ideelle for landbruk.

Tyrkia ligger mellom flere tektoniske plater. Dette har ført til hyppige jordskjelv, ofte med katastrofale konsekvenser. Klimaet er svært variert, med temperert middelhavsklima i sørvest og kaldt innenlandsklima i fjellområdene i nordøst. Tyrkia står overfor store miljøproblemer. Jorderosjon har skadet mer enn halvparten av den dyrkbare marken i landet, og luftforurensningen i byene har økt dramatisk de siste årene. Dårlig statlig styring har dessuten ført til at mange bedrifter fritt har kunnet slippe ut giftige kjemikalier i elvene.

Historie

Dagens Tyrkia er den siste resten av Det osmanske riket, som i årene 1300-1550 var et av verdens mektigste imperier. Imperiet ble grunnlagt etter at mongolene hadde fordrevet de fleste muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det osmanske riket hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset riket.

I 1924 ble restene omgjort til Den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal, som kaltes Atatürk: «tyrkernes far». Alle spor av en religiøs stat ble fjernet, og skillet ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950. Da kom Det demokratiske partiet (DP) til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. Fra 1984-1999 var det full krig mellom det tyrkiske militæret og geriljahæren til folkeslaget kurdere, PKK. PKK ønsker å løsrive seg fra Tyrkia, og danne en selvstendig, kurdisk stat.

Konfliktprofilen om

Kurdistan

Økologiske fotavtrykk

1,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tyrkia ville vi trenge 1,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Tyrkia har blitt mindre demokratisk over flere år. En økende misnøye med president Erdogans autoritære styre førte til at deler av det tyrkiske militæret forsøkte å gjennomføre et statskupp i juli 2016. Kuppforsøket ble raskt slått ned, og åpnet en mulighet for at Erdogan kunne erklære unntakstilstand og arrestere de han oppfattet som fiender: soldater, journalister og politiske konkurrenter. Etter dette var landet ikke lenger demokratisk.

Tyrkia var lenge en parlamentarisk republikk, hvor presidenten var folkevalgt statssjef, og statsministeren var regjeringssjef og oppnevnt av et folkevalgt parlament. I 2017 endret det regjerende partiet AKP dette gjennom en omstridt folkeavstemning preget av valgfusk, slik at statsministerposten forsvant og presidenten fikk mye makt på bekostning av statsministeren og parlamentet.

Militæret har historisk grepet inn i politikken, men er nå styrt av presidenten. Rettsvesenet blir også kontrollert av presidenten i stadig større grad.

Tyrkia er et sosialt splittet land, med enorme forskjeller i utdannings- og inntektsnivå mellom bybefolkningen i vest og de mindre landsbyene i øst. Den kurdiske minoriteten i øst utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, og har vært diskriminert i mange tiår.

Tyrkia har blitt en part i konflikten i Syria. I den sammenheng har kampen mot PKK og kurderne intensivert. Over to millioner syrere har flyktet til Tyrkia, som lenge har jobbet for å bli medlem i EU. Som følge av flyktningstrømmen til Europa har EU og Tyrkia inngått en avtale. Den innebærer blant annet at Tyrkia skal begrense antallet som flykter videre fra Tyrkia til Europa, mot at samtalene om tyrkisk EU-medlemskap tas opp igjen.

Menneskelig utvikling

58 av 186

Tyrkia er nummer 58 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

En grunnleggende del av ideologien til Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, var at staten skulle kontrollere mesteparten av økonomien. Utover på 1980-tallet begynte en delvis privatisering av de statseide selskapene, men staten er fortsatt en viktig økonomisk aktør i landet. Privatiseringen ble ikke fulgt opp med et skikkelig regelverk, noe som har ført til svært omfattende korrupsjon i landet, og enkelte anslag tyder på at den svarte økonomien kan utgjøre så mye som 50 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

De siste årene har masseproduksjon av biler og elektronikk tatt over stadig større deler av økonomien, mens jordbruket har gått tilbake. Landet er imidlertid fortsatt en av verdens største landbruksprodusenter, og er selvforsynt med mat. Tyrkia har hatt stabil økonomisk vekst gjennom 2000-tallet, med unntak av nedgangen som fulgte den internasjonale finanskrisen i 2009.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tyrkia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet