Tyrkia
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Ankara
-
Etniske grupper
- Tyrkere 70-75%, kurdere 19%, andre minoriteter 7-12% (2016, estimat)
-
Språk
- Tyrkisk, kurdisk, dimli, azeri, kabardian
-
Religion
- Muslimer 99,8%, andre 2%
-
Innbyggertall
- 81 257 239 (juli 2018, estimat)
-
Styreform
- Presidentstyrt republikk
-
Areal
- 783 560 km2
-
Myntenhet
- Tyrkisk lira
-
BNI pr innbygger
- 27 318 PPP$
-
Nasjonaldag
- 29. oktober
-
Andre landsider
Geografi
I sør og nord har Tyrkia langstrakt kyst mot Middelhavet og Svartehavet som er populære reisemål for turister fra hele Europa. I øst danner steile fjellkjeder naturlige grenser mot nabolandene Irak og Iran. Fjellområder dominerer også mesteparten av innlandet, hvor gjennomsnittshøyden er 1000 meter over havet. I de vestlige delene av landet består landskapet av lavtliggende sletteområder som er ideelle for landbruk.
Tyrkia ligger mellom flere tektoniske plater. Dette har ført til hyppige jordskjelv, ofte med katastrofale konsekvenser. Klimaet er svært variert, med temperert middelhavsklima i sørvest og kaldt innenlandsklima i fjellområdene i nordøst. Tyrkia står overfor store miljøproblemer. Jorderosjon har skadet mer enn halvparten av den dyrkbare marken i landet, og luftforurensningen i byene har økt dramatisk de siste årene. Dårlig statlig styring har dessuten ført til at mange bedrifter fritt har kunnet slippe ut giftige kjemikalier i elvene.
Historie
Dagens Tyrkia er den siste resten av Det osmanske riket, som i årene 1300-1550 var et av verdens mektigste imperier. Imperiet ble grunnlagt etter at mongolene hadde fordrevet de fleste muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det osmanske riket hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset riket.
I 1924 ble restene omgjort til Den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal, som kaltes Atatürk: «tyrkernes far». Alle spor av en religiøs stat ble fjernet, og skillet ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950. Da kom Det demokratiske partiet (DP) til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. Fra 1984-1999 var det full krig mellom det tyrkiske militæret og geriljahæren til folkeslaget kurdere, PKK. PKK ønsker å løsrive seg fra Tyrkia, og danne en selvstendig, kurdisk stat.
Konfliktprofilen om
Økologiske fotavtrykk
2,1
Samfunn og politikk
Tyrkia har blitt mindre demokratisk over flere år. En økende misnøye med president Erdogans autoritære styre førte til at deler av det tyrkiske militæret forsøkte å gjennomføre et statskupp i juli 2016. Kuppforsøket ble raskt slått ned, og åpnet en mulighet for at Erdogan kunne erklære unntakstilstand og arrestere de han oppfattet som fiender: soldater, journalister og politiske konkurrenter. Etter dette var landet ikke lenger demokratisk.
Tyrkia var lenge en parlamentarisk republikk, hvor presidenten var folkevalgt statssjef, og statsministeren var regjeringssjef og oppnevnt av et folkevalgt parlament. I 2017 endret det regjerende partiet AKP dette gjennom en omstridt folkeavstemning preget av valgfusk, slik at statsministerposten forsvant og presidenten fikk mye makt på bekostning av statsministeren og parlamentet.
Militæret har historisk grepet inn i politikken, men er nå styrt av presidenten. Rettsvesenet blir også kontrollert av presidenten i stadig større grad.
Tyrkia er et sosialt splittet land, med enorme forskjeller i utdannings- og inntektsnivå mellom bybefolkningen i vest og de mindre landsbyene i øst. Den kurdiske minoriteten i øst utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, og har vært diskriminert i mange tiår.
Tyrkia har blitt en part i konflikten i Syria. I den sammenheng har kampen mot PKK og kurderne intensivert. Over to millioner syrere har flyktet til Tyrkia, som lenge har jobbet for å bli medlem i EU. Som følge av flyktningstrømmen til Europa har EU og Tyrkia inngått en avtale. Den innebærer blant annet at Tyrkia skal begrense antallet som flykter videre fra Tyrkia til Europa, mot at samtalene om tyrkisk EU-medlemskap tas opp igjen.
Menneskelig utvikling
53 av 188
Økonomi og handel
En grunnleggende del av ideologien til Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, var at staten skulle kontrollere mesteparten av økonomien. Utover på 1980-tallet begynte en delvis privatisering av de statseide selskapene, men staten er fortsatt en viktig økonomisk aktør i landet. Privatiseringen ble ikke fulgt opp med et skikkelig regelverk, noe som har ført til svært omfattende korrupsjon i landet, og enkelte anslag tyder på at den svarte økonomien kan utgjøre så mye som 50 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).
De siste årene har masseproduksjon av biler og elektronikk tatt over stadig større deler av økonomien, mens jordbruket har gått tilbake. Landet er imidlertid fortsatt en av verdens største landbruksprodusenter, og er selvforsynt med mat. Tyrkia har hatt stabil økonomisk vekst gjennom 2000-tallet, med unntak av nedgangen som fulgte den internasjonale finanskrisen i 2009.
Kart
Statistikk
Statistikk for Tyrkia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
85 042 736
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,0
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
10
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
27 318
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,67
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,6
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,306
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
