Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland er en union som består av England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, med grunt vann som er gunstig for fiske. 

Klimaet er temperert, som betyr at det er preget av variasjon og fire markerte årstider, med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene stabiliseres av den varme Golfstrømmen fra Mexico, som strømmer langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, hvor klimaet er påvirket av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og fuktigst klima i nord.

Luftkvaliteten i flere britiske byer er svært dårlig. Plantevernmidler og tungmetaller har forårsaket jordforurensning. Det har også skjedd en nedgang i marine og kystnære leveområder for plante- og dyrearter på grunn av utbygging av boliger, turisme og industri.

Områdene som i dag er Storbritannia har i tidlige århundrer blitt plyndret og erobret av både romere, normannere, vikinger og saksere. Før dette var øyene bebodd av keltere og andre folkeslag. Rundt år 1100 ble kongedømmene England og Skottland grunnlagt, og de utkjempet mange slag sammen inntil de forente seg til ett samlet kongerike i 1707. Wales hadde allerede vært i union med England siden 1536, og Irland sluttet seg til unionen i 1891. Kongedømmet ble en ledende stormakt.

De neste århundrene erobret britene enorme landområder over hele verden, og bygget det største imperiet som noensinne har eksistert. Det britiske imperiet hersket lenge over en firedel av jordoverflaten. Noe av årsaken til suksessen var det teknologiske fortrinnet britene fikk gjennom den industrielle revolusjonen på 1700- og 1800-tallet.

I 1921 undertegnet daværende Kong Georg 5. av England en lov om selvstyret for Irland som lenge hadde ønsket selvstendighet. Dette resulterte i at Irland ble delt i to og at Nord-Irland altså ble værende i unionen. Under første og andre verdenskrig kjempet Storbritannia mot Tyskland, og de fleste delene av imperiet ble i ettertid omgjort til selvstendige stater. Storbritannia ble av økonomiske grunner medlem av EU i 1973, men forlot unionen i 2020, etter en folkeavstemning om saken i 2016.

Storbritannia er et monarki med parlamentarisk styreform. Dette betyr at den britiske monarken er statsoverhode, men at det er statsministeren og regjeringen som sitter med den utøvende makten. Den britiske monarken er også statsoverhode i mange tidligere britiske kolonier. Den lovgivende makten, parlamentet, består av et underhus og et overhus. Der sitter det representanter fra ulike partier, hovedsakelig fra det konservative partiet og arbeiderpartiet, som er de to dominerende partiene i landet. Partilederen i det partiet som har flertall i underhuset er den som blir statsminister og kan danne regjering.

I januar 2020 melde Storbritannia seg ut av EU, som første land noensinne til å melde seg ut av unionen. Bakgrunnen for utmeldelsen (populært kjent som brexit) var at britene mente at de tjente for lite på medlemskapet. I tillegg ønsket de mer selvbestemmelsesrett angående alt fra migrasjon til industripolitikk. Storbritannia har også hatt en tradisjon med å være skeptiske til det politiske aspektet ved europeisk integrasjon. Utmeldelsen har ført til store interne politiske splittelser, både i Det konservative partiet og i Arbeiderpartiet.

Storbritannia har stor innflytelse på den internasjonale arenaen, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA og sine tidligere kolonier (samveldet). Landet har et svært flerkulturelt samfunn, og er ett av de mest folkerike landene i Europa. Det er store sosiale forskjeller i befolkningen, men velferdsstaten bidrar til gratis helsetjenester for alle.

Storbritannia er medlem av FN (der landet har et av de fem faste setene i Sikkerhetsrådet) samt blant annet Verdens handelsorganisasjon, G8, EU, NATO, Europarådet, OSSE og Commonwealth.

Storbritannia er blant verdens største økonomier, og var med på å grunnlegge organisasjonen G7, som samler verdens rikeste land. Fra den industrielle revolusjon til etterkrigstiden, var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner. De siste tiårene har industrien veket plass for finansbedrifter, forsikringsselskaper, investeringsselskaper og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet.

Maskiner, transportutrustning, kjemikalier, legemidler, olje og andre brensler, og medisinsk og teknisk utstyr, er de viktigste eksportvarene til Storbritannia. Mesteparten av handelen skjer med andre europeiske land, særlig EU-medlemmer som Tyskland og Nederland. USA er også en viktig handelspartner.

På grunn av utmeldingen av EU måtte Storbritannia inngå nye handelsavtaler med EU og andre land som de tidligere hadde avtaler med gjennom EU. Den nye EU-avtalen sikrer fri handel og samarbeid på en rekke områder, men det økonomiske samarbeidet er betraktelig mindre enn da Storbritannia var et medlemsland. Den britiske økonomien ble hardt rammet etter brexit og koronapandemien, da tap av arbeidskraft førte til mangel på matvarer og drivstoff. I tillegg økte priser på energi betydelig.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Storbritannia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Storbritannia har trukket seg ut av EU, så båndene til andre EU-land er kanskje ikke like sterke som før. De europeiske landene står likevel fremdeles sammen i viktige spørsmål som gjelder fred og sikkerhet, og Storbritannia er et sentralt medlem i både FN og NATO.   

Storbritannia har et nært forhold til USA, som også er NATO-medlem. Landene har et utstrakt militært samarbeid, og Storbritannia deltar ofte i internasjonale operasjoner der USA har en lederrolle.   

Storbritannias forhold til Russland har vært dårlig de siste årene. Dette er både på grunn av Ukraina-konflikten, og sakene som gjelder angrep på russiske dissidenter på britisk jord der britene mener russiske myndigheter er involvert. Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. I og med at Storbritannia ofte spiller på lag med de andre vestlige faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (USA og Frankrike), står landet ofte i opposisjon til Kina i ulike avstemninger.   

Tips

Storbritannia er bekymret for sikkerheten til befolkningen i Mali, og ønsker at lov og orden gjenopprettes så snart som mulig. Det betyr at de er tilhengere av å få gjennomført et nasjonalt valg, sånn at dagens overgangsregjering (som tok makten ved et kupp) kan skiftes ut. Det er nå vedtatt at valg skal avholdes i 2024, men dere som spiller Storbritannia kan gjerne si tydelig at dere vil følge dette tett, for å sikre at valget virkelig holdes. Dere kan gjerne legge vekt på viktigheten av at alle grupper i samfunnet sikres mulighet til deltakelse i valget, og at et demokratisk valg er en rettighet befolkningen i Mali har krav på. Dere vil nok også gjøre Rådet oppmerksom på at lederne i dagens regjering i Mali ikke kan stille til et nytt valg, og at dere er bekymret for at valget av den grunn til stadighet vil utsettes.  

I møter i Sikkerhetsrådet 7. april og 13. juni 2022 var Storbritannia veldig opptatt av rapportene om at det hadde foregått en massakre mot sivilbefolkningen i Moura (en by i Mali), begått av Malis egen hær ved hjelp av Wagner-gruppen. Storbritannia er svært bekymret over at MINUSMA ikke får tilstrekkelig adgang til å undersøke hva som skjedde. Sikkerheten i Mali ivaretas i dag av flere grupper, både Malis egen hær, Wagner-gruppen og MINUSMA, og Storbritannia mener at MINUSMA må få mer makt. Blant annet vil den britiske delegasjonen argumentere for at flyforbudet i Mali må oppheves, slik at FN-fly ikke trenger søke om tillatelse til å utføre oppdragene sine. Storbritannia mener at både Malis hær og Wagner-gruppen utgjør en trussel mot befolkningens menneskerettigheter, ved en hensynsløs kamp mot mulige terrorister. Dere som spiller Storbritannia kan legge vekt på at veien til fred ikke kan gå gjennom massive menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. 

Storbritannia anklager Russland for å spille en negativ rolle i fredsarbeid rundt om i verden for å få oppmerksomheten vekk fra det som skjer i Ukraina.  

Storbritannia er bekymret for økende vold fra terrorgrupper, men mener samtidig at Malis egne styrker står bak en økende grad av menneskerettighetsbrudd, særlig når de opererer sammen med Wagner-gruppen. Storbritannia mener at Wagners tilstedeværelse kan sette hele operasjonen i fare, fordi Wagner jobber side om side med Malis hær i felten. Wagner kan få informasjon som ikke må komme på avveie. De kan også ødelegge for FN gjennom drap på sivile som kan oppfattes som begått av FN eller myndigheter.