[[suggestion]]
Storbritannia
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

London

Etniske grupper

Engelskmenn 84 %, skotter 8 %, walisere 5 %, nord-irske 3 %. Samlet fordeler disse seg på følgende etniske grupper: hvite 87,2 %, afrikansk/karibisk opprinnelse 3 %, indisk opprinnelse 2,3% , pakistansk opprinnelse 1,9%, andre 5,7 % (2011)

Språk

Engelsk, skotsk, walisisk, gælisk, skotsk gælisk og cornisk (2012)

Religion

Kristne 59,5 %, muslimer 4,4 %, hinduer 1,3 %, andre/uspesifisert 9,2 %, ingen 25,7 % (2011)

Innbyggertall

67 866 011 (2020)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

243 610 km2

Myntenhet

Pund

BNI pr innbygger

44 916 PPP$

Nasjonaldag

2. lørdag i juni

Andre landsider

Geografi

Storbritannia er en union som består av England, Wales, Nord-Irland og Skottland. Mesteparten av Wales og Skottland er høyland med dalsøkk, innsjøer og trange fjorder. England og Nord-Irland består av slettelandskap med langstrakte åser. De britiske øyene ligger på den europeiske kontinentalsokkelen, med grunt vann som er gunstig for fiske. 

Klimaet er temperert med mye nedbør gjennom hele året. Temperaturene varierer lite og påvirkes av den varme Golfstrømmen fra Mexico, som strømmer langs øyenes vestkyst. Det er varmest og tørrest i de sydøstlige delene, hvor klimaet er påvirket av nærheten til kontinentet. Det er kaldest og fuktigst klima i nord.

Luftkvaliteten i flere britiske byer er svært dårlig, og utslipp fra industrien forurenser drikkevannet. Myndighetene satte i gang omfattende tiltak på 1970- og 80-tallet, som etter hvert har bedret situasjonen.

Historie

I år 43 begynte romerne erobringen av områdene som i dag er Storbritannia. Øyene hadde inntil da vært bebodd av keltere og andre folkeslag. Romerne trakk seg tilbake på 400-tallet, og i de påfølgende århundrene ble øyene erobret og plyndret av normannere, vikinger og saksere. Rundt år 1100 ble kongedømmene England og Skottland grunnlagt. De to naboene utkjempet mange slag frem til 1707, da de gikk sammen i et forent kongedømme. Wales hadde allerede vært i union med England siden 1536, og Irland sluttet seg til unionen i 1891. Kongedømmet ble en ledende stormakt.

De neste århundrene erobret britene enorme landområder over hele verden og bygget det største imperiet som har eksistert. Det britiske imperiet hersket lenge over en fjerdedel av jordoverflaten. Noe av årsaken til suksessen var det teknologiske fortrinnet britene fikk gjennom den industrielle revolusjonen på 1700 og 1800-tallet.

I 1921 trakk størstedelen av Irland seg ut av unionen og kun Nord-Irland er i dag medlem av kongeriket. Under første og andre verdenskrig kjempet Storbritannia mot Tyskland. Etter andre verdenskrig ble de fleste delene av imperiet omgjort til selvstendige stater. Den britiske monarken er likevel statsoverhode i mange tidligere kolonier. I etterkrigstiden begynte britene å bygge velferdsstaten Storbritannia. 1950- og 60-tallet var gode år, men på 1970-tallet stoppet den økonomiske veksten opp. Det skjedde et politisk skifte da Margaret Thatcher og det konservative partiet vant valget i 1979. Markedskrefter fikk stort spillerom og skattene ble satt ned. Det gav på sikt økt produktivitet og stans av inflasjon, men førte også til stor arbeidsledighet og misnøye blant mange.

Økologiske fotavtrykk

1 2 4

2,5

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Storbritannia ville vi trenge 2,5 jordkloder.

Samfunn og politikk

Storbritannia er et monarki med parlamentarisk styreform. Dette betyr at den britiske monarken er statsoverhode, men at det er statsministeren og regjeringen som sitter med den utøvende makten. Den partilederen som har flertall i Underhuset blir statsminister og danner regjering. Underhuset er det ene kammeret i parlamentet; det andre kammeret er Overhuset. Parlamentet har den lovgivende makten. Storbritannia har ikke en nedskreven grunnlov.

I 2016 stemte britene nei til at landet skulle fortsette å være medlem i EU. Denne bestemmelsen førte til mye politisk forvirring ettersom det var usikkert hvordan en slik utmeldelse ville ta form. Den 31. januar 2020 ble britenes utmeldelse fra EU, også kalt Brexit, et faktum. Storbritannia er det første og eneste landet som formelt har meldt seg ut av EU.

Landet har stor innflytelse i internasjonal politikk, og har lange tradisjoner for samarbeid med USA. Storbritannia har sterke bånd til sine tidligere kolonier. Storbritannia har også innflyttere fra mange tidligere kolonier, noe som har bidratt til å gjøre landet multikulturelt og multietnisk. Arbeidsledigheten er lav, og en sterk velferdsstat bidrar til at landet har en av verdens høyeste levestandarder.

Menneskelig utvikling

18

12 av 188

Storbritannia er nummer 12 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Storbritannia er en av verdens største økonomier, og var med på å grunnlegge organisasjonen G7, som samler verdens rikeste land. Fra den industrielle revolusjon til etterkrigstiden var Storbritannia en av verdens ledende industrinasjoner, men de siste tiårene har industrien veket plass for finansbedrifter, forsikringsselskap, investeringsselskap og turisme. Landet har en omfattende oljeindustri, men er avhengig av å importere olje for å dekke behovet.

Maskiner, transportutrustning, kjemikalier, legemidler, olje/andre brensler og medisinsk og teknisk utstyr er de viktigste eksportvarene til Storbritannia. Mesteparten av handelen skjer med andre europeiske land, særlig EU-medlemmer som Tyskland og Nederland. USA er også en viktig handelspartner.

Etter at landet formelt meldte seg ut av EU i starten av 2020, fulgte en overgangsperiode ut året hvor EU og Storbritannia måtte vedta en ny handelsavtale mellom seg. Storbritannia måtte også inngå nye handelsavtaler med andre land som de tidligere hadde avtaler med gjennom EU. Det er forventet at britenes utmelding av EU kommer til å skape utfordringer for landets økonomi.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et spill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. (Irans konflikt med USA og Israel, og spørsmål omkring atomvåpen). Storbritannia er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Storbritannia har trukket seg ut av EU, så båndene til andre EU-land er kanskje ikke like sterke som før. De europeiske landene står likevel fremdeles sammen i viktige spørsmål som gjelder fred og sikkerhet, og Storbritannia er et sentralt medlem i både FN og NATO.  

Storbritannia har et nært forhold til USA, som også er NATO-medlem. Landene har et utstrakt militært samarbeid, og Storbritannia deltar ofte i internasjonale operasjoner der USA har en lederrolle.  

Storbritannia har et godt forhold til Israel og en sterk historisk tilknytning. Det historiske Palestina-området, som i dag utgjør Israel og de okkuperte palestinske områdene, var underlagt britisk administrativt styre fra slutten av første verdenskrig og frem til 1948. Storbritannia støtter Israels eksistens og rett til å sørge for egen sikkerhet. Samtidig støtter Storbritannia en tostatsløsning, men har ikke anerkjent Palestina som egen stat. 

Storbritannias forhold til Russland har vært dårlig de siste årene. Dette er både på grunn av Ukraina-konflikten, og sakene som gjelder angrep på russiske dissidenter på britisk jord der britene mener russiske myndigheter er involvert. Forholdet til Kina er heller ikke det aller beste, men kan likevel beskrives som velfungerende. I og med at Storbritannia ofte spiller på lag med de andre vestlige faste medlemmene i Sikkerhetsrådet (USA og Frankrike), står landet ofte i opposisjon til Kina i ulike avstemninger.  

Storbritannia og Iran har et forhold som går langt tilbake. Etter andre verdenskrig var Iran underlagt Storbritannias administrasjon, og britene hadde sterke økonomiske interesser i landet. I 1950 støttet Storbritannia et statskupp som styrtet den valgte statsministeren, Muhammed Mossadegh, som blant annet ønsket å styrke nasjonalt eierskap over Irans oljeressurser. Deretter støttet Storbritannia sjahens diktatur videre i Iran, frem til revolusjonen i 1979. Da ble sjahen fratatt makten i en revolusjon, hvor folket gjorde opprør mot det de oppfattet som vestlig imperialisme fra land slik som Storbritannia. Senere støttet Storbritannia Irak i deres krig mot Iran på 1980-tallet. 

Den generelle oppfatningen av Storbritannia i Iran er i stor grad negativ. De siste årene har det vært mindre episoder av uro mellom landene, slik som angrep på skip og ambassader, samt beskyldninger om spionasje. Det er i lys av dette at støtten og samarbeidet gjennom atomavtalen med Iran utmerker seg som positiv og viktig.  

Tips 

Storbritannia er ett av landene som forhandlet frem atomavtalen med Iran i 2015, og som nå jobber sammen med Frankrike og Tyskland for å bevare den. Samtidig som Storbritannia støtter atomavtalen, er landet kritisk til Irans rolle i Midtøsten slik som deres støtte til Hizbollah.  

Storbritannia er, i likhet med EU, kritisk til Irans innblanding i regionale konflikter i Midtøsten, og ønsker begrensninger i landets missilprogram. Storbritannia støtter også sanksjonene som EU har innført mot Iran som følge av sakene som gjelder myndighetenes angivelige medansvar for attentatplaner mot iranske dissidenter som bor i Europa.   

Storbritannia er medlem av Ikkespredningsavtalen, og fremholder denne som den viktigste avtalen på nedrustningsfeltet. Landet er en av de «gamle» atomvåpenstatene som utviklet sine våpen før Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970. Etter å ha hatt et stabilt synkende arsenal av atomvåpen over flere tiår, besluttet Storbritannia i mars 2021 å øke sitt arsenal fra 215 til et maksimalt antall på 260 atomstridshoder. Bakgrunnen for økningen skal være sikkerhetsutfordringer globalt, med særlig henvisning til Russland. Det er første gang Storbritannia beslutter å øke sitt arsenal av atomvåpen siden den kalde krigen. Nyheten har vekket sterke reaksjoner og sådd tvil om Storbritannias forpliktelser innen atomnedrustning. 

Storbritannia mener, som de andre stormaktene, at atomvåpnene er viktige å beholde i en usikker verden. Politikerne i landet er positive til målet om å eliminere atomvåpnene på sikt, men mener at målet ikke er mulig å oppnå med det første. De ser ingen motsetning mellom å snakke for atomnedrustning politisk, mens man samtidig moderniserer de atomvåpnene man allerede har. Storbritannia må være forberedt på å få kritikk for ikke å nedruste mer aktivt, slik som Ikkespredningsavtalen faktisk pålegger atomvåpenstatene.   

Når det gjelder forslaget om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, var Storbritannia en av medforslagsstillerne da dette ble fremmet som en del av avtalen om å forlenge Ikkespredningsavtalen på ubestemt tid i 1995. Landet støtter fremdeles forslaget, men vil ikke insistere på at dette må skje nå og imot Israels vilje. Storbritannia kan støtte at man i første omgang gjennomfører regionale samtaler for å øke tilliten mellom landene i regionen når det gjelder spørsmålene om sikkerhet og fred. Storbritannia deltok når FNs generalsekretær inviterte til en første konferanse om en atomvåpenfri sone i Midtøsten i november 2019. USA og Israel var også invitert, men møtte ikke opp. Konferansen vedtok å fortsette å møtes årlig.

Kart

Statistikk

Statistikk for Storbritannia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

68 207 114

mennesker i Storbritannia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Storbritannia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4

4

barn dør per 1000 levendefødte i Storbritannia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

12

44 916

BNP per innbygger i PPP-dollar i Storbritannia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Storbritannia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 3

5,40

tonn CO2-utslipp per person i Storbritannia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 1

9,1

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Storbritannia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Storbritannia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Storbritannia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Storbritannia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,118

GII-indeksen i Storbritannia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Storbritannia

Abonner på nyhetsbrev: