[[suggestion]]
Kosovo
Kosovo

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Pristina

Etniske grupper

Albanere 93 %, bosnjaker 2 %, serbere 2 %, andre/uspesifisert (inkludert tyrkere, ashkali, egyptere, gorani, romani) 3 % (2011)

Språk

Albansk (offisielt) 95 %, bosnisk 2 %, serbisk (offisielt) 2 %, andre/uspesifisert (inkludert tyrkisk og romani) 2 % (2011)

Religion

Muslimer 96 %, katolikker 2 %, ortodokse kristne 2 % (2011)

Innbyggertall

1 895 250 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

10 887 km²

Myntenhet

Euro

Nasjonaldag

17. februar

Andre landsider

Geografi

Kosovo er omringet av fjellkjeder. Innenfor fjellkjedene ligger et sletteland, som deles i to av en lavere fjellkjede, med høyeste topp, Deravica, på 2656 Moh. Fra fjellkjedene renner det flere elver. Landet har mange fruktbare områder, og halvparten av Kosovos overflate brukes til jordbruk og beitemark. Førti prosent av landet er dekket av skog. Landet har ingen kyst, og har et såkalt kontinentalt klima, med varm og tørr sommer og kald vinter.

Miljøproblemene er store, ikke minst rundt kullkraftverkene. Vann fra springen bør ikke drikkes, og luftforurensning er et stort problem, særlig om vinteren. Miljøet er ikke blitt et viktig politikkområde.

Historie

Området der Kosovo ligger i dag har vært bebodd siden førhistorisk tid. I antikken ble Kosovo først styrt av grekerne, deretter av romerne. I middelalderen var Kosovo sentrum for det serbiske riket. Denne gullalderen førte til at serberne så Kosovo som sin kulturelle og nasjonale vugge. Da serberne tapte slaget ved Kosovo i 1389 kom området under osmansk styre i 500 år. I denne perioden flyttet mange tyrkere og albanere til området.

Etter balkankrigen (1912-1913) hvor osmanerne ble drevet tilbake, ble det opprettet en egen albansk stat, Albania. På dette tidspunktet besto Kosovo av tre fjerdedeler albanere og en fjerdedel serbere. Kosovo ble likevel ikke en del av Albania, men ble overtatt av Serbia. Mellom 1918 og 1929 var Kosovo derfor en del av det nye kongedømme med serbere, kroater og slovenere.

I 1929 førte interne spenninger mellom folkegruppene i kongeriket til at kongen oppløste parlamentet, satte til side grunnloven og utropte seg selv til enehersker i kongeriket Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Kosovo en selvstyrende provins i Serbia, som var en del av det sosialistiske Jugoslavia, styrt av Tito.

Da Tito døde begynte Jugoslavia å slå sprekker. Utover 80-tallet økte kravene om et selvstendig Kosovo. Etter hvert utviklet dette seg til en blodig konflikt.

Les mer om konflikten rundt Kosovo her.

Samfunn og politikk

Kosovo erklærte seg selvstendig i 2008. I følge den nye statens grunnlov er presidenten landets statsoverhode, og velges av parlamentet med to tredjedels flertall. Parlamentet er lovgivende forsamling, og har 120 medlemmer. Tjue plasser er reservert for etniske minoriteter. Kosovo har et parlamentarisk system, som betyr at regjering utgår fra flertallet i parlamentet. De politiske partiene i landet stiftes rundt sterke lederpersoner, med forankring i en bestemt region, eller hos en folkegruppe. Politisk ideologi spiller en mindre rolle.

De fleste politikere er enige om at landet skal jobbe for å bli medlem i EU og NATO. Kosovo preges av etniske spenninger, først og fremst mellom kosovoalbanere og serbere. Fordommer og gjensidig mangel på tillit har eksistert i mange tiår. I 2015 fortsatte forhandlingen om detaljene i normaliseringsavtalen med Serbia fra 2013. Partene ble blant annet enige om at serbisk-dominerte områder i Kosovo skulle få stor grad av selvstyre og at barrikaden på broen som deler byen Mitrovica skulle tas bort. Avtalen har møtt mye motstand i Kosovo, og har ikke kunnet gjennomføres. Barrikaden har riktignok blitt tatt bort, men Serbia har bygd en mur på sin side.

Siden Russland er alliert med Serbia og de har vetorett i FNs sikkerhetsråd, får ikke Kosovo gjennomført medlemsskap i FN, selv om over 100 av FNs 193 medlemsland nå anerkjenner Kosovos suverenitet.

Økonomi og handel

Kosovo er blant Europas fattigste land. Jordbruk og gruvedrift er grunnmuren i økonomien, men mangel på moderne utstyr, penger og kunnskap gir dårlig avkastning. Da landet var en del av Jugoslavia fikk Kosovo økonomiske bidrag fra de rikere delene av Jugoslavia, men infrastrukturen i Kosovo forble dårlig. Jugoslavias oppløsning og krigen på 1990-tallet forverret den økonomiske situasjonen.

Kosovo har gjort fremskritt på veien mot markedsøkonomi. Mesteparten av de statelige bedriftene er privatisert og regjeringen prioriterer økonomiske reformer for å stimulere industrien og tiltrekke seg utenlandske investorer.

Landet får nå økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet. Kosovo er medlem av Verdensbanken og IMF, og har klart å holde inflasjonen lav, mye på grunn av innføringen av euro som myntenhet. Penger som kosovoalbanere i utlandet sender hjem er en viktig inntektskilde. Kosovo er avhengig av å importere varer, og har et stort underskudd i sin offisielle handelsbalanse. Imidlertid regner en med at den svarte økonomien er omfattende, med narkotikahandel, sigarettsmugling, prostitusjon og menneskehandel.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Kosovo på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet