Kosovo ligger på Balkanhalvøya. Landet har ingen kyst og er omringet av fjellkjeder. Innenfor fjellkjedene ligger et sletteland, som deles i to av en lavere fjellkjede, med høyeste topp, Deravica, på 2656 Moh. Fra fjellkjedene renner det flere elver. Landet har mange fruktbare områder, og mye jordbruk og beitemark. Nesten halvparten av landet er dekket av skog. Landet har et såkalt kontinentalt klima, med varm og tørr sommer og kald vinter.

Kosovo har flere store kullkraftverk, og miljøproblemene fra disse er store. Vann fra springen bør ikke drikkes, og det er høy luftforurensning, særlig om vinteren. Miljøet har ennå ikke blitt et viktig politikkområde.

Området der Kosovo ligger i dag har vært bebodd siden førhistorisk tid. I antikken, en epoke som varte fra cirka år 1000 fvt. til 476 evt. ble Kosovo først styrt av grekerne, deretter av romerne. I middelalderen var Kosovo sentrum for det serbiske riket. Denne gullalderen førte til at serberne så Kosovo som sin kulturelle og nasjonale vugge. Da serberne tapte slaget ved Kosovo i 1389 kom området under osmansk styre i 500 år. I denne perioden flyttet mange tyrkere og albanere til området.

Etter balkankrigen (1912-1913) hvor osmanerne ble drevet tilbake, ble det opprettet en egen albansk stat, Albania. På dette tidspunktet besto Kosovo av tre fjerdedeler albanere og en fjerdedel serbere. Kosovo ble likevel ikke en del av Albania, men ble overtatt av Serbia. Mellom 1918 og 1929 var Kosovo derfor en del av det nye kongedømme med serbere, kroater og slovenere.

I 1929 førte interne spenninger mellom folkegruppene i kongeriket til at kongen oppløste parlamentet, satte til side grunnloven og utropte seg selv til enehersker i kongeriket Jugoslavia. Etter andre verdenskrig ble Kosovo en selvstyrende provins i Serbia, som var en del av det sosialistiske Jugoslavia, styrt av Tito.

Da Tito døde i 1980 begynte Jugoslavia å slå sprekker. Utover 80-tallet økte kravene om et selvstendig Kosovo. Etter hvert utviklet dette seg til en blodig konflikt, og det var krig mellom Serbia og Kosovo i 1998 og 1999. Kosovo erklærte seg selvstendig i 2008.

Les mer om konflikten i Kosovo her.

Ifølge den nye statens grunnlov er presidenten landets statsoverhode, og velges av parlamentet med to tredjedels flertall. Parlamentet er lovgivende forsamling. Noen plasser er reservert for etniske minoriteter. Kosovo har et parlamentarisk system, som betyr at regjering utgår fra flertallet i parlamentet. De politiske partiene i landet stiftes rundt sterke lederpersoner, med forankring i en bestemt region, eller hos en folkegruppe. Politisk ideologi spiller en mindre rolle.

De fleste politikere er enige om at landet skal jobbe for å bli medlem i EU og NATO. Kosovo preges av etniske spenninger, først og fremst mellom kosovoalbanere og serbere. Fordommer og gjensidig mangel på tillit har eksistert i mange tiår. Det er fremdeles uavklarte grenser og stridigheter rundt forholdet til Serbia.

Siden Russland er alliert med Serbia og de har vetorett i FNs sikkerhetsråd, får ikke Kosovo gjennomført medlemskap i FN, selv om over 100 av FNs 193 medlemsland nå anerkjenner Kosovos suverenitet.

Kosovo er blant Europas fattigste land. Jordbruk og gruvedrift er grunnmuren i økonomien, men mangel på moderne utstyr, penger og kunnskap gir dårlig avkastning. Da landet var en del av Jugoslavia fikk Kosovo økonomiske bidrag fra de rikere delene av Jugoslavia, men infrastrukturen i Kosovo forble dårlig. Jugoslavias oppløsning og krigen på 1990-tallet forverret den økonomiske situasjonen.

Kosovo har gjort fremskritt på veien mot markedsøkonomi. Mesteparten av de statelige bedriftene er privatisert og regjeringen prioriterer økonomiske reformer for å stimulere industrien og tiltrekke seg utenlandske investorer.

Landet får nå økonomisk støtte fra det internasjonale samfunnet. Kosovo er medlem av Verdensbanken og IMF, og har klart å holde inflasjonen lav, mye på grunn av innføringen av euro som myntenhet. Penger som kosovoalbanere i utlandet sender hjem er en viktig inntektskilde. Kosovo er avhengig av å importere varer, og har et stort underskudd i sin offisielle handelsbalanse. I 2021 var Kosovos økonomiske vekst i minus for første gang på over to tiår. Man regner en med at den svarte økonomien er omfattende, med narkotikahandel, sigarettsmugling, prostitusjon og menneskehandel.