Av Gisle Aschim, Ellen Sporstøl
Publisert: 20. mai 2020
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På nyttårsaften i 2019 ble Verdens helseorganisasjon (WHO) informert om at mange hadde fått en ukjent form for lungebetennelse i Wuhan i Kina. Få måneder etter, har koronaviruset spredd seg over store deler av verden, hundretusenvis har blitt syke og FN holder krisemøter for å forsøke å kontrollere situasjonen. Nesten alle FNs organisasjoner er involvert i arbeidet for å bekjempe av viruset og dempe de enorme følgene:
Verdens helseorganisasjon er FNs viktigste organ når det gjelder bekjempelsen av koronapandemien. WHO gir retningslinjer og informasjon til myndigheter og befolkningen. I tillegg til kunnskap og informasjon bidrar WHO også med beskyttelsesmateriell og testutstyr til en rekke land, og til å finansiere forskning om korona.
Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) og FNs migrasjonsbyrå IOM jobber på spreng for å hindre at koronaviruset spres i sårbare grupper av flyktninger. FNs barnefond (UNICEF) beskytter barnas rettigheter og var blant de første FN-organisasjonene som fikk levert nødvendig medisinsk utstyr og beskyttelsesmasker til Kina.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) spiller en nøkkelrolle i å redde jobber, i det millioner av arbeidsplasser forsvinner og mange mister levebrødet sitt. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør det de kan for å sørge for at handelen mellom land består, for å stabilisere den globale økonomien.
Her kan du følge nyheter om hva FN gjør i koronakrisen, dag for dag:
Koronakrisen har forårsaket en arbeidskrise uten sidestykke, nesten alle arbeidere og virksomheter er berørt av lockdown-tiltak.
FNs generalsekretær ber om øyeblikkelig støtte til arbeidstakere og bedrifter, for å sikre jobber og inntekter.
Nesten alle arbeidstakere, 94 prosent på verdensbasis, bor i land med større eller mindre grad av nedstengning i arbeidslivet i mai 2020. Det går frem av generalsekretæren og ILOs nye rapport Policy Brief on the World of Work and COVID-19 .
Koronapandemien har ført til den største og mest omfattende økonomiske kollapsen siden 1870, ifølge Verdensbanken. Det melder NTB. Dette kommer til tross for at mange land har bevilget omfattende krisepakker og støtteordninger, skriver Verdensbanken i sin siste Global Economic Prospects-rapport.
Rapporten anslår at verdensøkonomien i år vil krympe med 5,2 prosent. Dette vil være den verste resesjonen siden 1940.
Fordi så å si alle land i verden er hardt rammet økonomisk, er kollapsens omfang større enn på 150 år, ifølge Verdensbanken.
Mange land åpner forsiktig for turisme igjen. Tre av fire turistdestinasjoner var fortsatt stengt for innreise pr 18. mai. Avhengig av hvor raskt landene igjen åpner opp, vil mellom 60 og 80 prosent av turistene likevel utebli, anslår FN-organet Verdens turismeorganisasjon, UNWTO, i sin siste rapport.
Samtlige destinasjoner har fortsatt restriksjoner på grunn av covid-19. Opptil 120 millioner arbeidsplasser kan gå tapt, og turistnæringen globalt kan tape opp til 1200 milliarder USD sammenlignet med en normalsesong.
Dette går fram av den fjerde utgaven av rapporten COVID-19 Travel Restrictions: A Global Review for Tourism.
Sammen med rapporten har UNWTO sendt ut globale retningslinjer for gjenoppstart av turisme.
– Disse retningslinjene gir både regjeringer og bedrifter et omfattende sett med tiltak som er utviklet for å hjelpe dem med å åpne turismen igjen på en trygg, sømløs og ansvarlig måte, uttaler UNWTOs generalsekretær Zurab Pololikashvili.
USA trekker seg helt fra samarbeidet med Verdens helseorganisasjon (WHO) og avslutter medlemskapet sitt, sa president Donald Trump på en pressekonferanse, ifølge NTB.
Trump har vært kritisk til organisasjonens håndtering av koronapandemien, og han har også anklaget WHO for å samarbeide for tett med Kina. Nå vil USA bruke pengene sine andre steder, ifølge Trump.
USA er den største bidragsyteren til WHO i dag.
En ny rapport fra UNICEF og Redd Barna viser at antall barn i lavinntektsfamilier kan øke med 15 prosent til 672 millioner i løpet av året. Årsaken er koronapandemien som har ført til en sosioøkonomisk krise som rammer barnefamilier i hele verden.
Ifølge rapporten, kan økningen i barnefattigdom i noen land i Europa og Sentral-Asia havne opp mot 44 prosent.
Redd Barna og UNICEF ber nå om at det umiddelbart iverksettes løft i velferdsprosjekter og ulike støtteordninger, deriblant styrking av satsingen på kontantoverføringer, skolematordninger og barnetrygd, ifølge NTB. Organisasjonene understreker at det er særlig viktig å sikre at barn får gå på skole, selv om familiene sliter.
Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er det nå Sør-Amerika som har blitt det nye episenteret for koronasmitten. I mange søramerikanske land øker nå antallet smittede.
Tidligere har FN-organisasjonen utpekt Europa som pandemiens episenter. Utbruddet har også økt i omfang i noen afrikanske land, men der er det foreløpig relativt lave dødstall.
Brasil ser ut til å være det hardest rammede landet i Sør-Amerika. De offisielle tallene derfra viser at det har vært over 20 000 dødsfall og over 314 000 smittede.
Ifølge FN, er det nå sannsynlig at det allerede er omfattende spredning av koronaviruset internt i Jemen.
– Hjelpeorganisasjoner sier Jemen virkelig er ved bristepunktet nå. Situasjonen er ekstremt alvorlig. De snakker om at helsevesenet allerede i praksis har kollapset, sier en talsperson fra OCHA, Jens Larke.
Pandemien spredte seg raskt fordi verden ikke sto sammen mot den, sa FNs generalsekretær, António Guterres, da han åpnet årsmøtet i Verdens helseorganisasjon (WHO) mandag denne uken.
– Vi har sett noe solidaritet, men veldig lite samhold, i håndteringen av covid-19, sa Guterres.
Medlemslandene i WHO sitter nå sammen i to dager. Koronapandemien er hovedsaken på møtet, og et av de vanskelige spørsmålene kan bli ønsket om en uavhengig gransking av virusutbruddet.
EU og Australia leder an i en gruppe på 120 land som vil ha en slik gransking. Også Norge støtter dette initiativet, bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet mandag.
Bare i Latin-Amerika vil tallet på fattige øke med 30 millioner bare i år, spår FN-organet Cepal. En alvorlig økning i fattigdom blir det mest alvorlige resultatet av koronapandemien, mener mange eksperter, ifølge NRK.
Ifølge Det internasjonale pengefondet, vil økonomiene i Latin-Amerika i gjennomsnitt oppleve et fall på mer enn fem prosent i år, den største nedgangen siden 1930-tallet. Det skriver Cepal i sin ferske rapport., The social challenge in times of COVID-19.
Dette vil føre til at den registrerte arbeidsløsheten i regionen øker til 11,5 prosent, eller nærmere 38 millioner arbeidsledige, og til en eksplosjon i ny fattigdom.
– Den alvorligste følgen av koronapandemien blir økningen i fattigdom, sier Alicia Bárcena, leder for FN-organisasjonen Cepal, Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia. Fallet i økonomiene vil sende nærmere 30 millioner latin-amerikanere ut i fattigdom bare i år, sier Bárcena.
Nye anslag fra FN viser at koronapandemien trolig vil føre til at verdensøkonomien krymper med 3,2 prosent i år,. Dette er den største tilbakegangen siden 1930-tallet, ifølge NTB/AP.
I januar anslo FN at verdensøkonomien ville vokse med 2,5 prosent i 2020, men det var før koronapandemien og før store deler av verdens land ble tvunget til å stenge ned.
I sin siste analyse spår FN at den endelige prislappen for pandemien, fordelt over inneværende og neste år, blir på 86 000 milliarder kroner.
Koronaviruset vil dermed nesten spise opp de siste fire års vekst i verdensøkonomien, ifølge FN-rapporten World Economic Situation and Prospects.
Fattige land vil bli aller hardest rammet, og FN anslår at ytterligere 34,3 millioner mennesker vil ende i ekstrem fattigdom som følge av pandemien, 56 prosent av dem i Afrika.
Over hundre millioner nye verdensborgere har blitt født etter utbruddet av koronapandemien. FNs barnefond UNICEF er bekymret for at mange gravide og nyfødte ikke får den medisinske hjelpen de trenger på grunn av et overbelastet helsevesen.
Nye mødre og nyfødte barn står overfor systemer i krise, inkludert overbelastede helsestasjoner, utstyrsmangel; og mangel på kvalifisert helsepersonell.
– Vi kan hjelpe til med å redde liv ved å sørge for at hver gravid mor får den støtten hun trenger for å føde trygt i månedene som kommer, sier UNICEFs direktør Henrietta Fore.
Under denne tittelen publiserte UN Womens leder, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og Plans internasjonale leder, Anne-Birgitte Albrectsen, 6. mai en kronikk. Der uttrykker de bekymring for at pandemien skal føre til en ytterligere kjønnsbasert forskjell i adgangen til Internett og mobiltelefoner. De viser til at på verdensbasis har 17% flere gutter og menn digital tilgang, og at denne forskjellen er økende.
Erfaring fra andre pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse. Forfatterne mener imidlertid at vi denne gangen har muligheten til å bruke krisen for å oppnå det motsatte, hvis det handles raskt og innovativt. De argumenterer for at tilgang til Internett burde vært en menneskerettighet og at bærekraftmålene forplikter verdenssamfunnet til å sørge for at alle har tilgang til digital kompetanse.
Dårlig hygiene og vanskeligheter med å holde fysisk avstand mellom innsatte, gjør at covid-19 spres raskt i mange fengsler verden over. FNs menneskerettighetseksperter jobber nå for å beskytte fengselspersonell og fengslede fra viruset og menneskerettighetsbrudd.
Rupert Colville, talsperson for FNs menneskerettighetskontor, OHCHR, sier han er bekymret for at smitten spres raskt, i blant annet Latin-Amerika, der mange fengsler er overbefolkede og uhygieniske. I tillegg mangler mange fengslede tilgang til helsetjenester.
I Venezuela døde nylig 47 innsatte i et voldelig fengselsopprør, i Peru etterlot et lignende opprør 9 døde. Colville sier FN nå har bedt regjeringer over hele verden styrke tiltak for å forhindre fengselsvold og at myndighetene unngår overdreven vold for å undertrykke opptøyer for å gjenvinne kontroll.
En rekke statsledere og presidentene i Europakommisjonen og Det europeiske Råd stiller seg i dag bak en nettbasert giverkonferanse med mål om å samle inn 80 milliarder kroner. Dette skal bøte på den globale finansieringsmangelen for å bekjempe covid-19, og er en støtteerklæring til Verdens helseorganisasjon og andre globale helseaktører.
Initiativet bygger videre på forpliktelsen fra G20-lederne til å utvikle en kraftig og koordinert respons mot viruset, ifølge en kronikk i Aftenposten i dag.
Global Preparedness Monitoring Board står bak estimatene for finansieringsunderskuddet og har lansert «Access to COVID-19 Tools Accelerator» – en global samarbeidsplattform for å fremskynde og oppskalere forskning, utvikling, tilgang og rettferdig fordeling av vaksinen og andre livreddende terapeutiske og diagnostiske behandlinger.
"Veiledet av FNs bærekraftsmål kan vi øke styrken i fellesskapet, samfunnet og globalt samarbeid for å sikre at ingen blir stående igjen alene. Dette er verden mot covid-19. Og det er sammen vi vil vinne," skriver statslederne i sin kronikk.
På arbeidernes dag 1. mai skrev Guy Ryder, generaldirektøren i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), en kronikk om arbeidernes situasjon før og etter koronapandemien. Han oppfordrer her til at «normalen» som kommer etter pandemien bør være en «bedre normal» for arbeidslivet enn den situasjonen som var før, siden situasjonen lenge har vært preget av dårlige arbeidsforhold for millioner av arbeidere.
FNs generalsekretær, António Guterres, mener tiden nå er inne for å satse på det grønne og bærekraftige skiftet, og ikke subsidiere olje- og gasselskaper. Skattebetalernes penger bør gå til å bygge fremtidens næringsliv, og skape nye, grønne og bærekraftige arbeidsplasser og vekst, ifølge Guterres.
I en kronikk i The New York Times denne uken, legger generalsekretæren frem seks konkrete klimarelaterte grep som bør tas når land skal komme seg ut av krisen forårsaket av koronaviruset.
ILOs siste analyser av hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av covid-19-pandemien, tegner et svært dystert bilde. De økonomiske effektene av pandemien er alvorligere enn forventet. Særlig påvirkes uformell sektor og mange hundre millioner bedrifter over hele verden.
Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker viktigheten av å opprettholde tilgangen på anti-malariamedisiner og myggnett også under koronapandemien. Faller tilgangen på medisiner med 75 prosent, kan antallet malariadødsfall i verste fall bli dobbelt så høyt som i 2018. Det betyr, ifølge WHO, at 769 000 mennesker vil miste livet som følge av malaria.
WHO lærte av ebolakrisen da tiltakene mot malaria ble forsømt, og der økningen av malariadødsfall ble høyere enn antallet som døde av ebolasykdommen.
Millioner av barn mister muligheten for å få livsviktige vaksiner
Allerede før korona lammet verden, har meslinger, polio og andre viktige vaksiner årlig vært utilgjengelige for 20 millioner barn under ettårsalderen. UNICEF advarer nå om at dette kan skape store utbrudd av sykdommer i 2020 og i mange år fremover.
40 millioner barn går glipp av poliovaksine i Pakistan
Ifølge Bistandsaktuelt, skulle 260.000 helsearbeidere ha deltatt i den landsomfattende vaksinasjonskampanjen i april. Helsearbeiderne må nå bruke sin tid på koronautbruddet i landet.
Flyktningbarn på de greske øyene kan miste utdanningstilbud
Det provisoriske skoletilbudet som UNICEF og andre organisasjoner har satt opp har blitt stengt, mens det har blitt organisert fjernundervisning via trykt materiell og mobiltelefoner. Nå er finansieringen til dette i ferd med å tørke ut.
Nå ber organisasjonene om en finansiering på 20 millioner dollar for å sikre skoletilbudet.
– Når vi begynner å komme ut av denne krisen, er det avgjørende at utdannelse ikke blir oversett. Tiltakene mot covid-19 må ikke hindre oss å gi konstruktive læringsmuligheter og et trygt rom for barn til å lære, vokse og gjenvinne en følelse av normalitet i sine liv, sier Lucio Melandri, leder for UNICEFs Hellas-kontor
– For barn som har blitt fordrevet på grunn av konflikt eller forfølgelse gjenoppretter skolegang håp og verdighet, sier Philippe Leclerc, UNHCRs stedlige representant i Hellas.
Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om at å bli frisk etter en covid-19 diagnose, ikke nødvendigvis betyr at man er immun mot viruset.
I dag har Norge gjenåpnet større deler av samfunnet etter koronapandemien slo til, og flere andre land åpner nå også opp igjen, litt etter litt. WHO ber nå mennesker fortsette å være forsiktige selv om landene gjenåpner og letter på restriksjoner.
– Det er foreløpig ingen bevis for at personer som har kommet seg etter covid-19 og har antistoffer, ikke kan bli smittet på nytt, sa FN-organisasjonen i en uttalelse, ifølge NTB og AFP.
WHO advarte om at mennesker som har blitt friske kan ha en tendens til å ignorere råd om folkehelse, fordi de tror de ikke lenger er en fare for seg selv eller andre.
Verdens helseorganisasjon (WHO) varsler at mange land fortsatt ikke har iverksatt viktige tiltak for å beskytte seg mot koronaviruset.
Over 40 prosent har ingen systemer for å få pasienter på sykehus og til klinikker, mens under halvparten har planer for hvordan de skal hindre smitte på sykehus og få innbyggerne med på kampen mot viruset.
– Det er altså fortsatt mange hull i verdens forsvarsverk, og ikke et eneste land har alt på plass, sa generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferanse på onsdag. Samtidig understreket han at de fleste land likevel nå har planer for hvordan de skal reagere på viruset.
Generaldirektøren advarte land der spredningen av viruset har gått ned om å fortsatt ta smittevernhensyn alvorlig.
– Vi har en lang vei igjen før vi er i mål. Viruset vil være med oss i lang tid, sa WHO-sjefen.
Alt tyder på at koronaviruset oppstod fra dyr i Kina sent ifjor, sa Verdens helseorganisasjon (WHO) under en pressekonferanse i Gèneve. Vi har ikke funnet noen indikasjoner på at viruset ble manipulert eller produsert på et laboratorium.
Det har versert rykter om at viruset er kunstig fremstilt på et laboratorium, men dette tilbakevises altså nå.
– Alt tilgjengelig bevis tyder på at viruset har en animalsk opprinnelse og ikke er manipulert eller konstruert på et laboratorium eller et annet sted, sa WHOs talskvinne Fadela Chaib.
Ifølge en FN-rapport som ble lansert i går, kan den globale økonomiske resesjonen verden nå opplever føre til at hundretusenvis av barn vil dø i år.
– Heldigvis har barn stort sett ikke fått alvorlige symptomer som følge av Covid-19 så langt. Men livene deres har blitt endret i stor grad, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Guterres ber nå verdens land om å ta grep umiddelbart for å beskytte barn i den pågående krisen.
Rapporten peker på at de sosioøkonomiske følgene av pandemien og tiltakene som er blitt innført for å stanse spredningen av viruset, kan bli katastrofale for millioner av barn.
Til sammen er 1,5 milliarder barn og ungdommer hjemme fra skolen som følge av at 190 land har stengt sine utdanningsinstitusjoner. For mange barn betyr dette at de også går glipp av skolemåltider, som i mange samfunn er essensielle for at barna skal få i seg nok og sunn mat. En rekke andre faktorer spiller også inn for barnas helse, slik som avbrutte vaksineprogrammer og annet.
Fordi flere må være hjemme, øker også forekomsten av vold i hjemmet. Flere barn utsettes også for overgrep på Internett.
USAs president Donald Trump har gitt ordre om å stanse utbetalingene til Verdens Helseorganisasjon (WHO). FNs generalsekretær António Guterres reagerer sterkt. Dette er ikke tiden for å kutte i støtten til Verdens Helseorganisasjonen.
– Jeg mener at Verdens Helseorganisasjon har en helt sentral rolle i å vinne krigen mot Covid-19, sa generalsekretær Guterres.
Verdens Helseorganisasjon vil også bruke kunnskapen de nå opparbeider seg til å sørge for at verden er bedre rustet til å møte fremtidige epidimer og pandemier. Dette er også en viktig grunn til å opprettholde støtten til denne organisasjonen, ifølge Guterres.
USA er i dag den største bidragsyteren til WHO.
– Dette er en krise som ingen andre, skriver det internasjonale pengefondet (IMF) i forordet på rapporten World Economic Outlook for april 2020.
Ifølge IMFs analyser, er verdensøkonomien på vei inn i den verste resesjonen siden 1930-tallet under den store depresjonen. Økonomene tror Norge vil oppleve en 6,3 prosent nedgang i den økonomiske aktiviteten i 2020. Arbeidsledigheten i 2020 vil havne på 13 prosent, høyere enn de andre nordiske landene og land som Tyskland, Italia og Irland.
– Det er ventet en gradvis oppgang i verdensøkonomien i 2021, men nivået vil fortsatt være lavere enn før koronaviruset, ifølge rapporten.
Pengefondet understreker at det er "betydelig usikkerhet" rundt hvor sterk oppgangen i 2021 vil være.
Verdens helseorganisasjon (WHO) undersøker nå rapporter om koronapasienter som har testet positivt for viruset igjen etter de alt har gjennomgått sykdommen og blitt friskmeldte. Sørkoreanske myndigheter har rapportert om 91 slike pasienter.
Ifølge Reuters, jobber nå WHO for å kartlegge de innrapporterte tilfellene, for å lære mer om sykdommen og i hvilken grad koronapasienter oppnår immunitet etter endt sykdomsforløp.