Av Kristian Tvedt
Publisert: 08. mai 2019
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
FNs naturpanel, etter modell av FNs klimapanel, ble opprettet av FNs miljøprogram i 2012. Dette er den første hovedrapporten fra Naturpanelet, og den første mellomstatlige globale rapporten om artsmangfold.
— Over 2000 arter er utrydningstruet i Norge, og også her er hovedgrunnen endret arealbruk. Det er ikke nok å bevilge penger til å redde regnskogen i andre land – regjeringen må jobbe mye mer med å sikre artsmangfoldet også her hjemme om vi skal nå FNs bærekraftsmål, sier Anne Cathrine da Silva, FN-sambandets generalsekretær.
Rapporten fra FNs naturpanel er en gjennomgang av endringer over de siste femti år, basert på 15 000 akademiske kilder og rapporter fra ursamfunn over hele verden, og rangerer truslene mot artsmangfoldet.
Årsakene til artsutryddelse
Arter har alltid dødd ut. Nå skjer utryddelsen i et tempo mellom ti og hundre tusen ganger fortere enn noensinne, ifølge rapporten. Det er fem hovedgrunner til at dette skjer, og alle er menneskeskapte. Her er årsakene, i rangert rekkefølge:
1. Endret arealbruk. Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet er naturlige økosystemer er redusert med ~50 prosent de siste femti år.
En halv million arter har derfor ikke tilstrekkelig habitat til å overleve på lang sikt.
- 75 prosent av alle landområder er enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller er på annen måte betydelig omdannet.
- Over 66 prosent av av havområdene har blitt endret av oppdrettsanlegg, shippingruter, undervannsgruver eller andre prosjekter.
- 75 prosent av elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.
- 83 prosent av våtmark har forsvunnet siden 1700.
- Bare 3 prosent av havområder er fri fra menneskelig påvirkning.
2. Direkte utnyttelse av organismer. Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter har vokst i takt med at verdens befolkning er fordoblet siden 1970, og matproduksjonen har økt.
- 25 prosent av verdens isfrie land er beitemark for buskap.
- Avlinger bruker 12 prosent av landområdet.
- I 2015 ble 33 prosent av fiskeressursene i havet fisket over bærekraftig nivå.
Disse siste tre har mindre, men økende påvirkning på artsmangfoldet:
3. Klimaendringer.
- Den globale temperaturøkningen på 0,7 ℃ påvirker naturen på både genetisk nivå og økosystem-nivå, og er ventet å ha en mye større effekt over de neste tiårene – i noen regioner vil klimaendringer bli den viktigste årsaken til at arter utryddes, ifølge rapporten.
4. Forurensning
- 400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjø og hav hvert år. Mer enn 80 prosent av avløpsvann renses ikke.
- Avrenning av gjødsel har skapt 400 dødsoner i havet, et areal like stort som Storbritannia.
- Plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980.
5. Spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder.
- Fremmede arter – som brunsnegl, mårhund og sitkagran i Norge – kan for eksempel utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer.
Hvorfor er artsmangfoldet viktig?
Det som er nytt i denne rapporten, er at den mye grundigere enn tidligere undersøker sammenhengene mellom artsutryddelse og habitatødeleggelse, istedenfor å bare oppsummere i hvilken grad artene er utrydningstruet.
Økosystemer kan kollapse om viktige ledd forsvinner. David Obura, en av rapportens hovedforfattere, karakteriserte ifølge The Guardian artsmangfoldet som vårt livsgrunnlag:
— Vi snakker ikke bare om fine arter der ute; dette er systemet som holder oss i live.
Forskerne anslår at det finnes åtte millioner arter. Én million av disse er i fare for å utryddes. I havet er 40 prosent av amfibier utrydningstruet, sammen med én av tre revdannende koraller, én av tre havpattedyr og nesten én av tre øvrige arter i havet. Samtidig har biomassen til ville pattedyr falt med 82 prosent.
Andre arter er mindre synlige enn de store pattedyrene, men likevel helt vitale i økosystemene.
Insekter er vitale for å pollinere planter, og noen steder har populasjoner havarert. 10 prosent av verdens 5,5 millioner insektarter er utrydningstruet, ifølge et konservativt anslag i rapporten. ¾ av maten vår truet uten pollinerende insekter. Insekter bryter også ned døde organismer til jord og nye næringsstoffer, og er mat for fugler, reptiler, amfibier og pattedyr.
Ved å miste disse pollinerende insektene, har avlinger verdt 577 mrd dollar blitt risikoutsatt, ifølge rapporten.
Jordsmonnet er levende – ingen steder i verden er artsmangfoldet så rikt som i jordsmonnet. Et gram med jordsmonn kan inneholde millioner av individuelle organismer, og flere tusen bakteriearter. Ifølge IPBES-rapporten har utarming av jorden redusert produktiviteten i 23% av klodens jordsmonn.
Planter gjør jorden motstandsdyktig mot erosjon og ekstremvær. Avskoging fører derfor til at jordsmonnet utarmes ytterligere.
Hva kan vi gjøre?
Det er ikke nok å opprette beskyttede områder, som nasjonalparker eller reservater. Ifølge rapporten må verdier og målsetninger endres.
Dette betyr at systemet trenger en kursendring – verden trenger:
- investeringer i grønn infrastruktur
- mer samarbeid mellom sektorer
- nye miljølover og kapasitet til å håndheve disse lovene
- at internasjonal handel må ta kostnadene av miljøkonsekvensene
- at befolkningsvekst og ulikt forbruksnivå adresseres
Støtte til urbefolkningssamfunn og andre skogfolk og småbruk er også essensielt. Disse vokter de siste portene til naturen, og selv her tar presset på, mens artsbestander forsvinner sammen med kunnskapen om hvordan man kan passe på dem.