[[suggestion]]
Torturkonvensjonen

Vedtatt

10.12.1984

Trådt i kraft

26.06.1987

Ratifisert av Norge

09.07.1986

Last ned fulltekst

FNs torturkonvensjon.pdf

Les mer på engelsk

Torturkonvensjonen på engelsk

Torturforbudet gjelder for alle land

Torturkonvensjonen er en av de mest overvåkede internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Den forbyr enhver form for tortur, uansett omstendigheter, og gjør det forbudt å sende mennesker til land hvor risikoen for tortur er stor.

Konvensjonen definerer tortur som bevisste handlinger som gir en person alvorlig fysisk eller psykisk smerte for å få informasjon, true eller straffe personen eller en tredjeperson. For at det skal regnes som tortur må handlingen påføres av, eller med tillatelse fra, en offentlig tjenesteperson eller en annen som opptrer i embedets medfør. Smerter som stammer fra lovlige straffereaksjoner regnes ikke som tortur i torturkonvensjonen.  (Artikkel 1)

Forbudet mot tortur står så sterkt i folkeretten at det regnes som sedvanerett. Det betyr at alle land er forpliktet til å ikke utføre tortur - uansett om de har sluttet seg til torturkonvensjonen eller ikke. Dermed skiller tortur seg fra andre menneskerettighetskonvensjoner, som bare gjelder for stater som har forpliktet seg til å følge dem frivillig.

I 2006 trådte en tilleggsprotokoll til torturkonvensjonen i kraft. Tilleggsprotokollen har en egen underkomite (SPT).

Gjennomføring

Gjennomføringen av konvensjonen overvåkes av FNs torturkomité (CAT), som evaluerer rapporter fra medlemslandene hvert fjerde år. Komiteen tar også imot innspill fra ikke-statlige organisasjoner, som Amnesty International og Human Rights Watch. Ved mistanke om tortur i et land kan torturkomiteen sette i gang egne undersøkelser.

Her kan du finne Norges rapporter til FNs torturkomité

Lær mer