[[suggestion]]
Generalsekretæren og sekretariatet

Nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær. Han kalte stillingen som FNs øverste sjef for verdens vanskeligste jobb. Etter ham har åtte andre fått prøve seg i den «umulige» jobben.

FNs øverste leder er fra 1. januar 2017 portugiseren António Guterres.

António Manuel de Oliveira Guterres var fra 2005 til 2015 FNs høykommissær for flyktninger. Før dette var han statsminister i Portugal fra 1995 til 2002, for sosialistpartiet, Partido Socialista. Han var også president for Sosialistinternasjonalen fra 1999 til 2005. Han er utdannet elektroingeniør fra universitetet i Lisboa, 1971.

Jobben som FNs generalsekretær går på omgang mellom verdensregionene. Det er ingen nedskrevet regel om dette, men har vært en vanlig praksis de siste 25 årene.

Dersom en skulle følge FNs regioninndeling så var det Øst-Europa sin «tur» til å få sjefsjobben i 2017.  Forventningene i verden var også store til at organisasjonen skulle få en kvinnelig generalsekretær for første gang. Imidlertid ble det vesteuropeiske Guterres som vant.

Fredsmegling er blant de viktigste oppgavene

Preventivt diplomati er en av Generalsekretærens viktigste oppgaver. Med preventivt diplomati menes alt det generalsekretæren gjør for å hindre at konflikter og stridigheter oppstår, utvikler eller sprer seg.

En annet oppgave er å jobbe for å bringe partene i en konflikt sammen til fredsforhandlinger.

Generalsekretæren godkjenner og organiserer fredsbevarende operasjoner

Generalsekretæren har en særlig viktig rolle i gjennomføringen av FNs fredsoperasjoner. Det er Sikkerhetsrådet som gjør vedtak om å starte fredsoperasjonene, men det er Generalsekretæren som sammen med FN-sekretariatet organiserer dem, og ber medlemsland om å bidra med militært og sivilt personell.

Når Sikkerhetsrådet skal behandle spørsmål om å forlenge mandatet for slike operasjoner, er Generalsekretærens statusrapporter fra områdene ofte av avgjørende betydning.

Generalsekretæren setter agenda for FNs arbeid

En annen av Generalsekretærens mange oppgaver, er å påvirke dagsorden for ulike deler av FN. Han kan gjøre Sikkerhetsrådet oppmerksom på enhver konflikt som han mener kan true freden, og han har også myndighet til å foreslå saker til diskusjon i Generalforsamlingen eller et hvilket som helst annet FN-organ.

For øvrig skal Generalsekretæren være en god og tydelig leder for hele FN-sekretariatet. Ofte bidrar personlig deltakelse i møter og debatter til økt viktighet av de ulike temaene som FN jobber med.

Oversikt: Alle FNs generalsekretærer

  • Nordmannen Trygve Lie var FNs første generalsekretær. Han hadde blant annet ansvaret for å bygge FNs hovedkvarter i New York. Han ledet også FN gjennom flere vanskelige politisk konflikter, blant annet i Midtøsten og under Korea-krigen. FNs observatørkorps ble også opprettet under han.

    FN ble hardt presset av russerne under den kalde krigen, og Lie valgte til slutt å gå av.

  • Svensken Dag Hammarskjøld var FNs andre generalsekretær og arbeid mye for å styrke generalsekretærens posisjon i FN-organisasjonen. Dette var i en periode preget av den såkalt kalde krigen med en spent situasjon mellom stormaktene. Han handlet flere ganger resolutt i internasjonale kriser og kom følgelig ofte i konflikt med Sikkerhetsrådet.

    Hammarskjøld omkom i en flystyrt under arbeidet med å få til våpenhvile i Kongo-krigen.

  • Burmas FN-ambassadør U-Thant overtok etter Hammarskjøld og var den første generalsekretær fra et såkalt u-landsområde - Asia. Han ble sett på som en representant for den tredje verden og drev et stille og dyktig diplomatisk arbeid bak kulissene.

  • Waldheim kom fra stillingen som Østerrikes FN-ambassadør og fortsatte det internasjonale fredsarbeidet på linje med sine forgjengere. Blant annet fikk han i 1973 utplassert fredsstyrker i Midtøsten for å dempe spenningen mellom egyptiske og israelske tropper.

    Han bidro også til å løse striden mellom gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske styrker på øya Kypros i Middelhavet. Siden den gang har det vært FN-styrker på øya.

  • Javier Pérez de Cuellar representerte sitt land Peru allerede under FNs første generalkonferanse i San Fransisco i 1945.

    I hans lederperiode fikk FN etter hvert en ledende rolle som politisk aktør i verdenspolitikken, som blant annet omfattet Namibias selvstendighet og FNs første miljøkonferanse (UNCED).

  • Boutros Boutros-Ghali var tidligere utenriksminister i Egypt og professor i internasjonal rett. Han startet et ambisiøst program for å omorganisere FN-systemet og styrke generalsekretærens posisjon gjennom blant annet planene "Agenda for Peace" og "Agenda for Developement".

  • Kofi Annan har studert både realfag, økonomi og teknologi, og har jobbet i mange deler av organisasjonen. Hans viktigste oppgave som generalsekretær var å fornye FN. Annan har stor tro på dialog når det gjelder å løse konflikter, og har opparbeidet seg stor respekt. I 2001 mottok han og FN Nobels fredspris for arbeidet sitt.

  • Ban Ki-moon ble født i Korea i 1944, og er statsviter av utdannelse. Han har en lang diplomatisk karriere, og har hatt diverse stillinger både i FN og i Sør-Koreas utenriksdepartement. Den globale klimaavtalen Parisavtalen kom til under Bans ledelse, og han var også generalsekretæren bak FNs bærekraftsmål. Han har prioritert forebygging mot konflikter. Ban har jobbet aktivt for kvinners og unges rettigheter, og er den første generalsekretæren som har vært tydelig for rettigheter til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

 

Sekretariatet

Sekretariatet betjener og administrerer alle de sentrale FN-organene, som for eksempel FNs generalforsamling og FNs økonomiske og sosiale råd. I tillegg til New York har FNs sekretariat stor aktivitet i sentrale FN-byer som Genève, Wien og Nairobi, samt i flere andre byer og land. Det er til sammen ca 41 000 ansatte i FNs sekretariat.

Medarbeiderne kommer fra omtrent 189 nasjoner. I motsetning til diplomater som representerer et bestemt land, jobber sekretariatets ansatte for alle FNs medlemsland. Det betyr at de ansatte ikke tar ordre fra sine regjeringer, men fra Generalsekretæren.

Sekretariatet legger til rette for møtene i FN, lager analyser og rapporter og bistår delegasjoner fra ulike land slik at de best mulig kan delta i forhandlingene.

Fagområder

I tillegg til generell administrasjon er FN-sekretariatet delt inn i flere avdelinger som ledes av undergeneralsekretærer (visegeneralsekretær brukes også om tittelen). De administreret fredsoperasjoner, overvåker økonomiske og sosiale trender i verden og forbereder studier på for eksempel menneskerettigheter og utvikling. I tillegg skal sekretariatet informere media om det arbeidet FN gjør i verden.

Et viktig kontor som ligger under FN-sekretariatet, er Kontoret for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA), som styres av undergeneralsekretæren for humanitære spørsmål.

Et annet eksempel på arbeid som gjøres av FNs sekretariat er å utarbeide statistikk for medlemslandene. Slik kan man for eksempel finne ut hvor mange barn i verden som ikke går på skole, og se om det er fremgang på dette området sammenlignet med tidligere år. Slik kunnskap er viktig når FN for eksempel skal lage FNs bærekraftsmålsindikatorer.  

Tar vi med fond, programmer og ulike særorganisasjoner i tillegg til de ansatte i sekretariatet, er det til sammen ca. 76.000 ansatte i FN-systemet verden over.

Lær mer

Om FNs generalsekretær på FNs egne sider

Oversikt over sekretariatet på FNs egne sider

Temasider om FNs arbeid

FNs andre hovedorganer