Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Arbeidsliv

FN lager internasjonale regler for arbeidslivet

Arbeidsliv omfatter mange viktige felt FN jobber med. For eksempel er temaer som menneskerettigheter, konfliktforebygging, bærekraftig utvikling og helse alle tett knyttet til hvordan arbeidslivet er organisert. Det kan handle om å sikre sosiale sikkerhetsordninger som trygd og pensjon, eller om å bekjempe diskriminering i arbeidslivet. FNs arbeidsorganisasjon ILO står i front i utformingen av de internasjonale reglene for arbeidslivet.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

FNs arbeidsorganisasjon ILO er en arena hvor internasjonale regler for arbeidslivet blir lagd. Dette gjøres av representanter fra både myndigheter og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

ILO fungerer også som en selvstendig aktør, som FNs vaktbikkje i arbeidslivet, som passer på at de tre partene holder seg til de reglene de har blitt enige om.

ILO er spesielt opptatt av: 1) å sikre organisasjonsfrihet; 2) å bekjempe barnearbeid; 3) å bekjempe tvangsarbeid; og 4) å sikre likestilling og bekjempe diskriminering på arbeidsplassen. ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om disse fire punktene. (Les mer om de fire områdene nedenfor).

ILO gir opplæring til fabrikker

I 2001 startet ILO et program for å bedre arbeidsforholdene i tekstilindustrien i Kambodsja. Programmet kalles «Bedre fabrikker» og går ut på å lære opp og gi råd til de ulike partene i arbeidslivet - myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

På grunn av de gode resultatene i Kambodsja har ILO startet lignende programmer i Bangladesh, Egypt, Haiti, Indonesia, Jordan, Nicaragua og Vietnam.

Kilde: BetterFactories, BetterWork



Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfrihet handler om at arbeiderne skal fritt kunne organisere seg i fagforeninger uten hindringer fra verken arbeidsgiver eller myndigheter. Retten til å organisere seg i fagforeninger, og på den måten stå sammen om krav på arbeidsplassen, er den grunnleggende rettigheten arbeiderne har som muliggjør alle de andre rettighetene i arbeidslivet. Derfor er organisasjonsfrihet noe av det viktigste for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

ILO fremmer organisasjonsretten gjennom å rådføre myndigheter om arbeidslovgivning, og gjennom utdanning og opplæring av fagforeninger og arbeidsgivergrupper. 

I 1950 nedsatte ILO en egen komité for organisasjonsfrihet (The Commitee on Freedom of Association) som gransker brudd på arbeidstakeres og arbeidsgiveres organisasjonsrett. Dette inkluderer påstander om drap, forsvinninger, fysiske angrep, arrestasjoner og tvangseksil av fagforeningsrepresentanter.

Barnearbeid

Barnearbeid frarøver 168 millioner mennesker retten til en god barndom.

Barn utsatt for barnearbeid går glipp av skolegang, får ofte dårlig helse og en utrygg fremtid. Noen steder arbeider de ofte under farlige arbeidsforhold og med lange arbeidsdager, og noen mister også livet. Mange blir utnyttet og får lite eller ikke betalt for det arbeidet de gjør.

De fleste land har lover mot barnearbeid, men disse lovene respekteres ikke alltid. Barnearbeid er svært utbredt, og ofte et usynlig problem. Årsakene er mange, men en grunn er at barn er lettere å utnytte enn voksne, spesielt i land med stor andel av fattige i befolkningen.

Fattigdom kan føre til at barn tvinges inn i barnearbeid. Familier blir avhengig av at barna også bidrar til inntekt for at familien skal overleve. Foreldrene ser ikke noen annen løsning enn å sende barn ut i arbeid. Fattigdomsbekjempelse er derfor en viktig del av kampen mot barnearbeid.

Jordbruket står for over halvparten av de som globalt er fanget i de verste formene for barnearbeid. Mange barn jobber også som hushjelper, prostituerte, narkotikakurérer, fiskere eller industriarbeidere. En stor del av barnearbeiderne er svært unge, ofte i alderen fem til elleve år. Det er flest barnearbeidere i Asia. I Afrika sør for Sahara arbeider hvert femte barn mellom 7 og 17 år.

Barnearbeid er et brudd på menneskerettighetene, og bidrar sterkt til å vedlikeholde fattigdomsspiralen. Fordi familien er fattig, må barna tjene penger i stedet for å ta utdanning. Mangel på utdannelse kan bidra til at fattigdommen opprettholdes på sikt. Dermed øker sannsynligheten for at deres barn igjen vil havne i samme situasjon.

Barnets beste må være rettesnor for hvor mye barnet kan arbeide, og kan variere etter alder, hvor mye lekser og fritid barnet har, barnets fysiske og psykiske helse og andre faktorer. Skoletilbud er viktig for å kunne tilby barn et alternativ til arbeid.

FN skriver om forbudet mot barnearbeid i FNs barnekonvensjon. Forbud mot barnearbeid er også blant ILOs åtte kjernekonvensjoner, dvs. konvensjon nr. 138 og 182.

Tvangsarbeid

Slaveriet har en lang historie, men slaveri eksisterer i mange forskjellige former den dag i dag; menneskehandel, tvangsarbeid og tvunget husarbeid er noen eksempler.

Det er flere mennesker i slaveri i dag enn noen gang tidligere i historien. Over 21 millioner barn, kvinner og menn lever i moderne slaveri. Dette utgjør tre av tusen mennesker globalt.

Moderne slaveri skjer i hele verden. Det arbeider for eksempel over 1,5 millioner mennesker i slavelignende forhold i Europa, Nord-Amerika, Japan og Australia.

Kilde: 2012 Global Estimate of Forced Labour

De fleste som har havnet i moderne slaveri arbeider i næringer som jordbruk, fiske, bygg og anlegg, gruvedrift eller husarbeid. Rundt én av fem av disse er ofre for seksuell utnyttelse.

FNs arbeidslivsorganisasjon ILO anslår at moderne slaveri genererer et årsresultat på over 150 000 000 000 dollar. Det tilsvarer like mye som den samlede fortjenesten fra de fire mest lønnsomme selskapene i verden.

Moderne slaveri angår alle

Selv om du ikke er et direkte offer blir du påvirket av moderne slaveri. Skruppelløse selskaper som utnytter mennesker gjennom slaveri istedenfor å lønne arbeiderne kan selge varene sine til en mye lavere pris enn bedrifter som betaler arbeidstakere. Da blir det et press på de lovlige bedriftene til å senke lønninger eller kutte goder. Myndigheter taper viktige skatteinntekter, inntekter som kunne vært brukt på offentlige tjenester som utdanning og helse.

En felles innsats fra myndigheter og aktivister over hele verden kan avskaffe moderne slaveri. Det er dette ILOs konvensjon om tvangsarbeid handler om. Kvinner er spesielt utsatt for å utnyttes i arbeidslivet.

Likestilling og diskriminering

Det globale arbeidslivet er kjønnsdelt. Millioner av mennesker er utsatt for diskriminering. Dette bryter med de mest grunnleggende menneskerettighetene og har store sosiale og økonomiske konsekvenser for kvinner i arbeidslivet.

Kvinner og menn arbeider ofte i ulike sektorer, yrker og stillinger. Kvinner kommer uheldig ut i forhold til menn på arbeidsmarkedet, i lønnskampen, og utbetaling av trygd og alderspensjon. Det er viktig å legge til rette for at både menn og kvinner kan kombinere arbeid og omsorgsansvar for barn. Bekjempelse av diskriminering er en viktig del i arbeidet med å fremme anstendig arbeid.

Hva er årsaken til forskjellene blant kvinner og mann i arbeidslivet?

Halvparten av verdens arbeidende befolkning jobber i dag i tjenestesektoren, et område som domineres av kvinner. Andelen kvinner i tjenestesektoren er rundt 77 prosent i Øst-Asia og 91,4 og Nord-Amerika.

I høyinntektsland er det høy andel kvinner innenfor helse, utdanning og varehandel. I lavinntekt- og mellominntektsland jobber kvinner ofte i landbruket.

Hvorfor skjer dette? Dette kan skyldes fattigdom, lite fleksibel arbeidstid, begrenset eller ingen tilgang til rimelig barnehage og dårlig politikk for fødselspermisjon.

Det utføres mye ulønnet arbeid i samfunnet. Verdien og omfanget av dette arbeidet er vanskelig å anslå. Kvinner utfører minst to og en halv ganger så mye ubetalt husholdnings, -og omsorgsarbeid som menn.  Ulønnet omsorgsarbeid og husarbeid er verdsatt til mellom 10 og 39 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet.

Menn må ta større del av ansvaret. Det må utarbeides politikk som reduserer kvinners ulønnede arbeid, utvider betalte jobber i omsorgstjenesten og gir sosial beskyttelse. 

Uformelt arbeid – arbeid uten lønn

Kvinner, særlig innvandrerkvinner, er overrepresentert i uformell sektor over hele verden. Den uformelle økonomien faller utenfor rammene til normal arbeidslovgivning, og etterlater seg kvinner som blir utsatt for lav lønn og usikre arbeidsforhold, ofte uten sosiale ytelser som pensjon, sykepenger og helseforsikring. Dårlige arbeidsforhold i den uformelle økonomien forverres ytterligere gjennom rasisme og fremmedfrykt.

Et beslektet problem er at kvinner utnyttes gjennom menneskehandel over landegrensene. Migranter og unge kvinner har større sannsynlighet for å bli ofre for uetiske arbeidsgivere som gjennom tvang utsetter hushjelpene for uholdbare ansettelsesordninger og en rekke andre brudd på menneske, -og arbeidstakerrettigheter.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner i arbeidslivet er et brudd på menneskerettighetene som rammer kvinner uansett alder, inntekt, sosial status eller hvor de kommer fra.

I EU har 55 prosent av kvinnene opplevd seksuell trakassering minst én gang etter fylte 15 år. Av disse har 32 prosent opplevde trakassering på arbeidsplassen.

Vold mot kvinner kan begrense kvinners økonomiske og sosiale potensial, og har en betydelig innvirkning på deres fysiske og mentale helse. Dette kan føre til fravær, og i verste fall tap av arbeid. 

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om likestilling og diskriminering på arbeidsplassen, dvs. konvensjon nr. 100 og 111. FNs bærekraftsmål 5: «Likestilling mellom kjønnene», er derfor tett knyttet til både ILOs arbeid og FNs bærekraftsmål 8 som handler om anstendig arbeid for alle.    

Sikkerhet i arbeidslivet

I tillegg til de fire hovedtemaene nevnt ovenfor, er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) opptatt av sikkerhet i arbeidslivet. Det deles på to områder: 1) helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen; og 2) sosial sikkerhet, slik som gode trygde- og pensjonssystemer for arbeidsledighet, sykdom og alderdom.

1. Helse, miljø og sikkerhet

Over 2 millioner mennesker dør hvert år som følge av en arbeidsulykke eller arbeidsrelatert sykdom. Årlig skjer det mer 317 millioner arbeidsulykker verden over. Mange av disse ender med langt fravær fra arbeidslivet.

De menneskelige kostnadene er store, og den økonomiske byrden av dårlig helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen er årlig anslått til 4 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP).

HMS-forholdene på arbeidsplassen er svært forskjellige mellom land, sektorer og sosiale grupper. De fattige, og ofte kvinner, barn og arbeidsmigranter, er blant de hardest rammede.

ILOs program for HMS på arbeidsplassen, SafeWork, har som mål å skape global bevissthet om konsekvensene av arbeidsrelaterte ulykker, skader og sykdommer.

2. Sosial sikkerhet

Sosial sikkerhet innebærer tilgang til helsetjenester og inntekt, spesielt for eldre, arbeidsløse, uføre, yrkesskadde og mødre eller familier som har mistet hovedforsørger.

Bare 27 prosent av verdens befolkning har dekning gjennom et sosial sikkerhetsnett. Mer enn halvparten er avskåret fra enhver type av trygdesystemer ved tap av arbeid eller inntekt.

Både Verdenserklæringen for menneskerettigheter og den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter anerkjenner retten til sosial sikkerhet for alle mennesker.

Sosial sikkerhet har høy prioritet hos ILO, og organisasjonen gir bistand til medlemsland som har behov for å få på plass en fungerende sosiallovgivning. ILOs mål er at alle skal dekkes av trygde- og pensjonssystemer for arbeidsledighet, sykdom, uførhet, ulykke og alderdom.

FNs bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid for alle

FNs bærekraftsmål skal utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og skape en bærekraftig utvikling innen 2030. Bærekraftsmål 8 er spesielt relevant for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og temaet arbeidsliv. Målet sier at vi skal jobbe for «bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle». Anstendig arbeid er kanskje den viktigste veien ut av fattigdom.

Anstendig arbeid er i FNs bærekraftsmål beskrevet som:

  • arbeid som er produktivt
  • arbeid som gir en rettferdig inntekt
  • sikkerhet på arbeidsplassen
  • sosial beskyttelse til familier

Anstendig arbeid er nøkkelen til å utrydde fattigdom. Hvis vi skal gjøre den økonomiske globaliseringen mer inkluderende og rettferdig, er det avgjørende å skape arbeidsplasser av god kvalitet.

ILOs arbeid for et anstendig arbeid for alle følges opp gjennom fire målsetninger:

  • Økt sysselsetting
  • Styrke arbeidstakers rettigheter
  • Sosial beskyttelse
  • Sosial dialog

FNs mål om «anstendig arbeid for alle» tilsvarer den sosiale dimensjonen i begrepet «bærekraftig utvikling», der de to andre dimensjonene handler om økonomi og økologi.

Les mer om hva bærekraftig utvikling er her 

For spørsmål om arbeidsliv, ta kontakt med

Jonas Iversen

Jonas Iversen

Rådgiver 22 86 84 04