1. Nesten alle land er medlemmer i FN

FN har 193 medlemsland og er verdens største internasjonale organisasjon. I tillegg til de 193 medlemmene er det to land som har status som observatører. Det er Palestina og Vatikanstaten. Slike observatører, som kan være stater eller andre enheter, inviteres til å delta i arbeidet til FNs hovedforsamling, men uten den stemmeretten som bare fullverdige medlemsland har.

Det finnes også områder eller stater som kunne tenke seg å være medlem i FN, men av ulike politiske årsaker verken er medlemmer eller observatører. Kosovo og Vest-Sahara er to slike eksempler.

2. FN er én og flere organisasjoner

I tillegg til å være en politisk arena og en global møteplass, er FN en organisasjon med egne ansatte og ledere. Toppsjefen i FN bærer tittelen FNs generalsekretær, og blir valgt av FNs generalforsamling for fem år om gangen. Generalsekretæren leder blant annet FNs sekretariat, som administrerer alle de sentrale FN-organene. Generalsekretæren og Sekretariatet representerer FN som én organisasjon.

Samtidig har FN mange underorganisasjoner, fond og programmer, med egne ansatte, ledere og arbeidsområder. Disse kalles ofte «FN-systemet» eller «FN-familien».

3. FN-familien har mottatt Nobels fredspris tolv ganger

«FN-familien», inkludert to generalsekretærer, har mottatt Nobels fredspris til sammen tolv ganger i prisens 120 år lange historie. Nobels fredspris blir årlig tildelt den eller dem som har «gjort det ytterste for brobygging mellom land, avskaffet eller redusert væpnede konflikter og fremmet fredskongresser.»

Allerede i 1950 ble prisen tildelt en mottaker med FN-tilknytning; diplomaten Ralph Bunche mottok Nobels fredspris for sin megling i Midtøsten. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mottatt den berømte prisen to ganger, i 1954 og 1981.

Kofi Annan
I 2001 mottok FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan Nobels fredspris for sin innsats for verdensfreden. Annan regnes som en av de mest innflytelsesrike og respekterte generalsekretærer i nyere tid. Foto: UN Photo/Sergey Bermeniev

4. FN ble opprettet i 1945

24. oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, da det var denne dagen FN-pakten offisielt trådte i kraft.

Bakgrunnen for FN-pakten, og dermed også for opprettelsen av FN som organisasjon, har utgangspunkt i andre verdenskrig. Ved slutten av krigen, i februar 1945, møttes Storbritannias statsminister Winston Churchill, Sovjetunionens leder Josef Stalin og USAs president Franklin D. Roosevelt, på Jaltakonferansen i Ukraina. Her ble de enige om å opprette en ny verdensorganisasjon – De forente nasjoner (FN). Tanken var at ved å samarbeide på tvers av landegrensene ville man forhindre at grusomhetene fra andre verdenskrig skulle gjenta seg.

FN-pakten ble åpnet for undertegning på et møte i San Fransisco den 26. juni 1945. Den trådte i kraft 24. oktober samme år, etter å ha blitt ratifisert av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

5. FN har seks offisielle språk

Det er seks offisielle språk i FN; arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk. Riktig tolkning og oversettelse av disse seks språkene, både i muntlig og skriftlig form, er svært viktig for organisasjonens arbeid. Det muliggjør klar og konsis kommunikasjon om spørsmål av global betydning.

6. FN har sin egen nyhetsside

FN har en egen nyhetsside som skal holde verden oppdatert på relevante internasjonale spørsmål og prestasjoner. Nettstedet er tilgjengelig på de offisielle språkene til FN, og har alternativer for både skrift og lyd.

7. FNs fredsbevarende styrker består av nesten 90 000 FN-soldater

FN bevarer fred gjennom 90 000 FN-soldater fordelt på tolv fredsoperasjoner i verden. FN har ikke et eget militære, og er avhengig av at medlemslandene bidrar med personell til fredsbevarende operasjoner. En FN-styrke består derfor av soldater fra flere ulike nasjoner og land.

De senere årene har FN lagt vekt på at det er viktig at både menn og kvinner deltar i arbeidet med fredsbevaring. Det å ha kvinner som ledere, militære eller sivile i en FN-styrke, har styrket de fredsbevarende operasjonene. For eksempel er kvinner helt sentrale i arbeidet med å bygge tillit og få støtte fra lokalbefolkningen.

MINUSMA
MINUSMA (FNs fredsbevarende operasjon i Mali) har base i Ogossagou, Mali. Foto: UN Photo/Harandane Dicko

8. FN gir mat til over 100 millioner mennesker

Verdens matvareprogram (engelsk: World Food Programme, WFP) er en FN-organisasjon som arbeider for å bekjempe sult og bedre matvaresikkerheten i utsatte land. I 2021 hjalp Verdens matvareprogram 128 millioner mennesker i over 120 land og territorier.

9. FN gir vaksiner til nesten halvparten av alle barn under fem år

Vaksiner hindrer mellom 2 og 3 millioner dødsfall hvert år. De siste 20 årene er barnedødeligheten i verden omtrent halvert, i stor grad takket være vaksiner.

FN-organisasjonen UNICEF (FNs barnefond) er verdens største leverandør av vaksiner i 100 land. Hvert år når de ut med vaksiner til 45% av alle barn under fem år. Bare mellom 2000 og 2017 sørget UNICEF for at over 2 milliarder barn ble vaksinert.

Siden 2017 har UNICEF satset fullt på UAV (unmanned aerial vehicles) for å effektivisere beredskapen i livreddende oppdrag. I dag benytter organisasjonen droneteknologi for å nå frem med livsviktige vaksiner til barn som bor i områder det er vanskelig å nå.

10. Det offisielle FN-emblemet har ikke vært endret siden 1945

FNs flagg og emblem er blitt symboler for organisasjonens arbeid. Emblemet ble utformet i 1945, av et designteam ledet av Oliver Lincoln Lundquist, og flagget ble utformet i 1946, av Donal McLaughlin. I 1947 ble flagget offisielt tatt i bruk.

Hvitt og blått, som er fargene på flagget, er FNs offisielle farger. Hvit blir ofte kalt «fredens farge», og på slagmarken betyr det hvite flagget overgivelse. Blå symboliserer trofasthet og stabilitet. Olivengrenene symboliserer fred, og kartet representerer alle verdens land og folk.

FN-emblemet er blitt innlemmet i logoen til flere enheter i FN-systemet.

Vil du lære mer? Se videoen nedenfor!