FNs giverkonferanse for å støtte den humanitære innsatsen i Etiopia, Kenya og Somalia ble holdt i New York 24. mai. Konferansen ble arrangert av FN og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) og regjeringene i Italia, Qatar, Storbritannia og USA – i samarbeid med regjeringene i Etiopia, Kenya og Somalia.

Arrangementet samlet representanter fra medlemsland, internasjonale organisasjoner, FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner og sivilsamfunn for å skaffe nødvendige midler for å møte de humanitære behovene til kvinner, menn og barn i Etiopia, Kenya og Somalia – gitt at de tre landene har opplevd fem påfølgende dårlige regntider.

— Med «flere kriser på toppen av krisen» som truer millioner av mennesker på Afrikas Horn, har det internasjonale samfunnet ikke råd til å stå passivt, sa FNs generalsekretær António Guterres, ifølge UN News.

28 land og organisasjoner trappet opp støtte, med 2,4 milliarder dollar lovet til sammen. Dette er derimot mindre enn halvparten av de syv milliarder dollarene som FN ba om i sin responsplan.

Stor skandinavisk støtte

Alle de skandinaviske landene var blant de som lovet mest i støtte, mens USA lovet å støtte responsplanen med hele 1,43 milliarder, over halvparten av hele beløpet lovet så langt.

— Jeg er glad for å kunne kunngjøre at Norge vil øke vår humanitære finansiering til land på Afrikas Horn og til regionale responsplaner sammenlignet med fjoråret, sa ambassadør ved FN-delegasjonen Odd-Inge Kvalheim i sitt innlegg under giverkonferansen. Så langt i 2023 har vi bevilget ca. 380 millioner kroner (ca. 35 millioner dollar) fra det humanitære budsjettet, og forventer at dette vil øke gjennom andre halvår, sa Kvalheim. I tillegg bevilger vi også 200 millioner kroner til matsikkerhet på Afrikas Horn fra utviklingsbudsjettet vårt. Dette er en del av vår integrerte tilnærming for å støtte klimasmart landbruk og bygge motstandsdyktige samfunn, la han til.
— Jeg er glad for å kunne kunngjøre at Norge vil øke vår humanitære finansiering til land på Afrikas Horn og til regionale responsplaner, sa FN-ambassadør Odd-Inge Kvalheim i sitt innlegg under FNs giverkonferanse. Foto: OCHA/Palmero

Denne støtten er bare en liten «dråpe i havet» av det som trengs for å sikre en bedre nåtid og fremtiden for de som bor i denne delen av verden.

Mest alvorlige tørke på flere tiår

Afrikas Horn opplever sin mest alvorlige og langvarige tørke på flere tiår. Minst 43,3 millioner kvinner, menn og barn trenger livreddende og livsbevarende hjelp, inkludert 28,6 millioner mennesker i Etiopia, 6,4 millioner mennesker i Kenya og 8,25 millioner mennesker i Somalia.

— Menneskene og landene på Afrikas Horn har møtt monumentale utfordringer som ville teste ethvert land eller region til det ytterste, sa FNs assisterende generalsekretær for humanitære spørsmål og assisterende nødhjelpskoordinator Joyce Msuya i sitt innlegg. Fem påfølgende dårlige regntider har forårsaket en av de verste tørkene i nyere historie, la hun til.

Det kraftige nedbøren nylig sett kan forbedre situasjonen i flere områder. Samtidig skjedde denne nedbørsbølgen i løpet av en uke, med ekstremt kraftige regnskyll som førte til oversvømmelser og tap av hjem og husdyr i områder som allerede var påvirket av tørken.

Sårbare samfunn står fortsatt overfor nok et år med enorme motgang. — Folk på Afrikas Horn betaler en urimelig pris for en klimakrise de ikke har gjort noe for å forårsake, sa Guterres. Vi skylder dem solidaritet. Vi skylder dem hjelp. Og vi skylder dem et visst håp for fremtiden. Dette betyr umiddelbar handling for å sikre deres overlevelse. Og det betyr vedvarende handling for å hjelpe lokalsamfunn over hele Hornet med å tilpasse seg og bygge motstandskraft mot klimaendringer, oppfordret han.

Nesten 24 millioner i akutt matmangel

Sult og matmangel er spesielt graverende. Over 23,5 millioner mennesker lider av høye nivåer av akutt matmangel i Etiopia, Kenya og Somalia.

Omtrent 13,2 millioner husdyr har dødd siden begynnelsen av tørken (6,8 millioner i Etiopia, over 3,8 millioner i Somalia og 2,6 millioner i Kenya), og dette ødelegger den primære kilden til levebrød, inntekt og ernæring for mange lokalsamfunn.

Vannusikkerhet fører til en økning i sykdommer og andre risikoer, noe som forverrer situasjonen ytterligere. Man har sett utbrudd av kolera og meslinger i alle tre land, med flere rapporterte koleratilfeller sammenlignet med de siste årene. Meslinger også har økt, spesielt blant barn.

De tilbakevendende klimasjokkene, utbredt matmangel og redusert tilgang til arbeid og levebrød forverres av vedvarende konflikt og påfølgende fordriving. Dette bidrar til vedvarende humanitære behov og pågående komplekse nødsituasjoner.

— Det haster med humanitær innsats her, og i andre deler av verden, og det har ledet ressurser og oppmerksomhet bort fra utviklingsagendaen, sa Kvalheim. Grunnleggende spørsmål knyttet til klimaendringer, demokrati og fred og forsoning blir ikke behandlet tilstrekkelig. Norge spiller vår rolle, men de globale behovene overstiger i økende grad tilgjengelige ressurser.
— Humanitær bistand er ikke svaret på disse dype utfordringene, la han til. Den norske regjeringen fokuserer på sammenhengen mellom våre verktøy, og har etablert en budsjettpost innenfor det humanitære feltet som tar for seg vertssamfunn og varige løsninger samt fordrevne befolkninger.

Vi må så «frø til håp»

Somalias utenriksminister Abshir Omar Huruse var blant seniorrepresentantene fra de berørte landene som talte til giverkonferansen. Han sa at den kom på et kritisk tidspunkt, ettersom den føderale regjeringen og partnerne har frigjort mer enn en tredjedel av de områdene som tidligere var kontrollert av Al-Shabaab.

— Dette betyr at vi kan nå flere mennesker med livreddende humanitær støtte og utviklingsprosjekter med høy effekt, sa han. Huruse oppfordret givere til å vurdere å øke finansieringen. — Sammen skal vi så frøene til håp (og) pleie en fremtid der intet liv går tapt på grunn av mangel på hjelp, la han til.

Utilstrekkelig og forsinket støtte

For å redde liv i berørte samfunn, må finansiering av FNs humanitære responsplaner for Afrikas Horn – som er på til sammen rundt 7 milliarder dollar for 2023 – tildeles. Behovene vil også trolig øke.

Finansieringen i 2023 har vært utilstrekkelig og forsinket: ekstra ressurser er nødvendig for å forhindre en tilbakevending til det verste scenarioet. Mer enn fire måneder inn i året er Somalias humanitære responsplan (HRP) bare 25 prosent finansiert, med Etiopia bare 22 prosent finansiert og Kenya bare 21 prosent finansiert. Dette fører til at humanitære partnere går tom for penger, og mange i de tre landene er tvunget til å suspendere, tappe ned eller stoppe programmer på grunn av ressursmangel på ressurser.

— Jeg oppfordrer, på det sterkeste, til at flere givere melder seg for å finansiere de 7 milliarder dollar som trengs for å gi livreddende og livsopprettholdende hjelp i regionen, understreket Msuya. Ekstrastøtte trengs nå for å få på plass de ytterligere 833 millioner dollar som kreves for å hjelpe mer enn 1,6 millioner mennesker på flukt og vertssamfunn i Etiopia, og de 16,1 millioner dollar som kreves for å svare på behovene til migranter i Somalia.

Denne støtten er et kritisk for å investere i levebrød, motstandskraft, utvikling av infrastruktur, klimatilpasning og varige løsninger for å sikre at de berørte kan komme seg fra den pågående krisen, tilpasse seg og trives i fremtiden.

— Jeg oppfordrer givere og det internasjonale samfunnet til å finansiere de humanitære responsplanene for 2023 for regionen snarest. Til dags dato er de bare rundt 20 prosent finansiert, og dette er uakseptabelt, sa FNs generalsekretær under giverkonferansen. Foto: OCHA/Palmero.
— I fjor, takket være generøs støtte fra giverland, leverte vi livreddende bistand til 20 millioner mennesker, sa FNs generalsekretær Guterres i sitt innlegg. Og vi bidro til å avverge hungersnød. Nå må støtten matche omfanget av utfordringen. Jeg oppfordrer givere og det internasjonale samfunnet til å finansiere de humanitære responsplanene for 2023 for regionen snarest . Til dags dato er de bare rundt 20 prosent finansiert. Og dette er uakseptabelt. Uten en umiddelbar og større tilførsel av midler vil nødoperasjoner stoppe opp, og folk vil dø, advarte han.

Den norske regjeringen har også bevilget ekstraressurser i 2023 til land som er spesielt hardt rammet av konsekvensene av Ukraina-krigen i Ukraina. Regjeringen fokuserer på mat og matsikkerhet, og fordrivelse og vertssamfunn, både i den humanitære innsats og i utviklingsarbeidet. Afrikas Forn er en prioritert region for denne norske finansieringen.

Giverkonferansens hovedmål

  • Sikre oppskalerte ressurser for å møte de enestående humanitære behovene på Afrikas Horn i 2023 og utover.
  • Fremheve kapasiteten og forpliktelsen til humanitære partnere for å implementere livreddende og livsopprettholdende bistand på tvers av de tre landene.
  • Diskutere de underliggende faktorene som påvirker Afrikas Horn og utforske muligheter og praktiske, langsiktige løsninger, inkludert hvordan man kan fremme og ressurser klimatilpasning.