Av Kasper Stensaas, Magnus Stakkestad
Publisert: 21. oktober 2021
Hva er klimatoppmøtet?
Global oppvarming er den største utfordringen menneskeheten står ovenfor. Siden klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992, har alle land i verden blitt ansvarlige for å begrense de globale utslippene av klimagasser. For å klare dette, møtes statsledere fra hele verden hvert år, til såkalte klimatoppmøter.
Når og hvor?
Årets klimatoppmøte, også kalt COP26, blir den 26. gangen et slikt møte avholdes. Møtet skulle egentlig finne sted i 2020, men ble utsatt i ett år frem til nå, på grunn av koronaviruset. Til tross for at pandemien fortsatt pågår, sparkes møtet i gang 31. oktober, med Storbritannia og Italia som arrangører. Arrangementet avholdes i Glasgow i Skottland.
Behøver vi et klimatoppmøte – vi har jo Parisavtalen?
Ja, Parisavtalen har satt klima på dagsordenen, men har hittil ikke lykkes.
Da Parisavtalen ble underskrevet i 2015, forpliktet 194 land seg til å begrense global oppvarming til under 2 grader over pre-industrielle nivåer. Samtidig må de forsøke å begrense oppvarmingen til helst under 1,5 grader.
For å nå disse målene, ble landene også enige om egne ikke-bindende nasjonale mål (NDCs)for nær fremtid - de fleste med målstrek i 2030.
Disse nasjonale målene (NDCs) har vist seg å ikke være nok for å oppnå kravene i Parisavtalen. Derfor skal statsledere også møtes hvert femte år for å bli enige om nye forpliktelser.
Forskere anslår at utslipp må reduseres med 45% innen 2030, sammenlignet med 2010 nivåer, og deretter til netto nullutslipp innen 2050. Netto nullutslipp innebærer at det ikke slippes ut mer klimagasser enn det som fjernes, slik at utslippene går i null. Først da kan verden holde oppvarmingen under 1,5 graders terskelen.
I forkant av årets klimatoppmøte, skal landene ha revurdert sine nasjonale mål for å møte målet.
Nærmer vi oss å nå målene? Hva med Kina?
Nei, følge FN er vi langt ifra. Gjeldende nasjonale mål vil øke utslipp med 16% innen 2030, langt unna et utslippskutt på 45%, som Parisavtalen krever.
Landet med størst utslipp, Kina, har hittil ikke utarbeidet nye nasjonale mål. Det er heller ikke avklart hvorvidt landets president, Xi Jinping, vil delta på klimatoppmøtet i Glasgow.
Xi har tidligere annonsert at Kina vil oppnå netto-null utslipp innen 2060, og nå en utslippstopp innen 2030. Hvis det blir tilfellet vil det føre til at verden bryter 1,5 graders terskelen. Eksperter hevder at Kina kan oppnå utslippstoppen innen 2025 istedenfor, med litt ekstra innsats. Det vil være nok til å holde oppvarmingen i sjakk.
Men Kina er ikke alene, også store fossilt-brennstoff produserende land har nektet å styrke forpliktelsene sine.
Hvorfor er 1,5 grader så viktig?
Ifølge forskere, teller hver brøkdel av en grad, i kampen mot klimaendringene.
Som en del av Parisavtalen, fikk FNs klimapanel, som verdensledende innen klimaforskning, oppgaven å undersøke hva en temperaturøkning på 1,5 grader vil bety for planeten. De konkluderte med at skadeomfanget var betydelig mindre ved 1,5 graders økning, enn ved en økning på 2 grader.
En økning på 1,5 grader vil fortsatt resultere i stigende havnivå, blekning av korallrev, økt tørke, flom, sterkere stormer og annen type ekstremvær. Men til sammen vil det være mindre ekstremt enn det man vil se ved 2 graders økning.
Les mer i rapporten fra FNs klimapanel
Hvor mye innsats gjenstår?
For å holde oss innen 1,5 grader, må det globale utslippet ned med 7% hvert år dette tiåret, ifølge en rapport fra FNs miljøprogram.
En klimarapport fra september viste at til tross for mindre utslipp under koronapandemien, har nivåene igjen økt etter gjenåpningen av samfunn og verdensøkonomien. Flere steder i verden er temperaturen allerede på rundt 1,1 – 1,2 grader over pre-industrielle nivåer. Samtidig stiger mengden klimagassutslipp.
Hva menes med netto nullutslipp?
Med netto nullutslipp mener man en prosess der mengden klimagassutslipp og mengden karbonfangst resulterer i en perfekt balanse. De menneskeskapte klimagassutslippene skal med andre ord balanseres i forhold til menneskeskapte opptak av klimagasser, slik at det i praksis fjernes like mye som vi slipper ut.
Skal global oppvarming ikke øke mer enn 1,5 grader må vi begrense kraftig utslippene av karbondioksid og andre drivhusgasser, og slutte å kutte ned trær – nesten helt innen 2050. Utslipp som gjenstår innen da, for eksempel fra prosesser som er vanskelig å endre, må kompenseres med en økning av verdens karbonfangst, for eksempel gjennom skoger og våtmarker, som absorberer store mengder karbon.
Langsiktige mål er dessverre ikke nok. Karbondioksid forblir i atmosfæren i cirka hundre år etter det først ble sluppet ut. Derfor kan vi nå netto-null innen 2050, men fortsatt ha sluppet ut for mye på veien slik at vi ikke når målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.
Derfor kaller forskere 2020-årene for det kritiske tiåret for klima – hvis utslippet kan nå toppen snart og deretter reduseres raskt, kan vi hindre at den samlede mengden utslipp blir for stor, og fortsatt ha en sjanse til å forbli innen 1,5 graders målet.
Hva skjer hvis klimatoppmøtet feiler?
I forkant av klimatoppmøtet har flere av de største aktørene varslet at konferansen ikke vil oppnå like mye som mange hadde håpet, ifølge The Guardian. Når 194 land skal møtes for å diskutere kompliserte tema, vil et perfekt resultat sjeldent være sannsynlig.
Likevel er det fortsatt håp om at samtalene kan sikre nok fremgang innen utslippskutt mot 2030, og for å holde målet om 1,5 graders økning i live. Hvis partene kan utarbeide en tydelig og troverdig plan som kan forhindre at verden overstiger 1,5 grader, kan klimatoppmøtet fortsatt ansees som vellykket.
Norge i Glasgow
Ifølge NRK, vil den norske delegasjonen i Glasgow vil bli ledet av Norges nye klima- og miljøminister Espen Barth Eide. I tillegg vil statsminister Jonas Gahr Støre, sammen med rundt 100 andre stats- og regjeringssjefer delta i åpningen av klimatoppmøtet.
I regjeringsplattformen legger regjeringen frem at de vil gjøre Norge til en pådriver for en mer ambisiøs internasjonal klimapolitikk. Det refereres både til målene fra Parisavtalen, og en karbonnøytral verden i 2050. Regjeringen fremhever effektivt internasjonalt samarbeid, klimabistand og omstilling til grønn energi som viktige punkter.