Parisavtalen

Sist oppdatert: 22.12.2020

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene.

Hovedpunktene i Parisavtalen

Tidligere var det bare rike land som var forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.

Landene er enige om at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over.
I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

Landene skal nå toppen av klimagassutslipp så fort som mulig. Etterpå skal mengden utslipp til atmosfæren synke jevnlig.
I andre del av århundret, en gang mellom 2050 og 2100, skal vi være klimanøytrale.

Klimanøytralitet innebærer at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne.
Mange norske miljøorganisasjoner er bekymret for at målet om klimanøytralitet vil ta bort fokuset på utslippskutt. Norge vil for eksempel kunne fortsette med olje- og gassvirksomhet, så lenge de støtter skogprosjekter og andre tiltak som fanger opp CO2. Les mer om sivilsamfunnets bekymringer her

Rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, og til å tilpasse seg klimaendringene.
Land som ikke er fullt så rike kan også bidra, men er ikke forpliktet.
I begynnelsen skal landene bidra med 100 milliarder dollar i året. Etter hvert skal dette tallet økes.

Landene skal bli bedre til å samarbeide om klimatilpasning, og dele på kunnskap og erfaringer.
De fattigste landene skal få hjelp til god og effektiv klimatilpasning.
Alle land skal lage nasjonale klimatilpasningsplaner.
Landene skal finne gode metoder for å håndtere tap og skade som oppstår, for eksempel etter naturkatastrofer, flom og tørke. Systemer for tidlig varsling, risikoforsikring og migrasjon er blant temaene som skal jobbes videre med.