Kyotoprotokollen
Kyotoprotokollen er en internasjonal avtale som skal redusere utslipp av skadelige klimagasser.
-
Vedtatt
- 11.12.1997
-
Trådt i kraft
- 16.02.2005
-
Les mer på engelsk
- Kyoto Protocol
Kyotoprotokollen/avtalen er et tillegg til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), også kalt Klimakonvensjonen. Kyotoprotokollen ble vedtatt i desember 1997 i Kyoto, Japan. Den ble først gyldig 16.februar 2005. Da hadde 55 stater ratifisert avtalen.
Innholdet i Kyotoprotokollen
Kyotoprotokollen inneholder konkrete tall og tidsfrister for kutt i klimagassutslipp for industriland, og var den første forpliktende klimaavtalen. Kravene til kutt varierer fra land til land. Utviklingsland er ikke forpliktet til å kutte i klimagassutslipp i Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen gjør det også mulig for landene å handle med klimakvoter.
Kritikk mot Kyotoprotokollen
Avtalen har fått kritikk for å ikke være ambisiøs nok. I tillegg har den blitt kritisert for fordelingen av utslippsreduksjoner mellom land. Målestokken for utslippsreduksjonene er satt til 1990, noe som favoriserer enkelte land, mens andre kommer dårlig ut. Land i det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel en industri som forurenset svært mye på dette tidspunktet, samtidig som avanserte land som Japan for lengst hadde gjennomført kraftige kutt i utslippene.
Land som historisk har stått for moderate utslipp, som India, Brasil og Kina, omfattes ikke av kravene i avtalen, til tross for at utslippene i disse landene øker sterkt. Avtalen omfatter dessuten ikke internasjonal skips- og flytrafikk, som står for en betydelig del av de globale utslippene. USAs manglende deltagelse gjør at mange anser avtalen som feilslått, ettersom landet alene står for en betydelig del av verdens totale utslipp av skadelige klimagasser. Canada har valgt å trekke seg fra Kyoto-avtalen.
Veien videre etter Kyotoprotokollen
Kyotoprotokollen var egentlig tidsavgrenset, og skulle vare fram til 2012. Da det ble klart at verdens land ikke kom til å bli enige om en mer omfattende klimaavtale innen det, ble den forlenget til 2020. (Kyoto 2).
Parisavtalen, som er forpliktende for både rike og fattige land, har tatt over for Kyotoprotokollen som de viktigste folkerettslige reglene om klima.
Rike og fattige land
I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:
- Industrialiserte land (Anneks I-land)
- Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)
Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.